Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-14T07:59:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 07:59
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.5

2022-01-03T00:47:09Z

Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.5

Ny side

[[Fil:Earth Western Hemisphere.jpg|thumb|[[Jorden]]]]
[[Fil:Venus of Willendorf frontview retouched 2.jpg|thumb|Forhistorisk [[modergudinne]] eller «Moder jord».]]
[[Fil:ZeaMays.jpg|thumb|Moder jord er blant sett på som en [[fruktbarhetgudinne]] som sørget for avling om høsten.]]
'''Moder jord''' er en utbredt [[Personifikasjon|personifisering]] av naturen og jorden. Den fokuserer på de livgivende og ernærende aspektene i naturen – ofte figurert i form av en moderskikkelse.

I forhistorisk tid ble gudinnen assosiert med fruktbarhet og grøde, jordbruket og livssyklene. Før begynnelsen på de patriarkalske religionene holdt prestinner religiøs makt over [[Inkariket|inka]]-, [[Assyria|assyriske]], [[Babylonsk mytologi|babylonske]], [[Slavisk mytologi|slaviske]], [[germansk mytologi|germanske]], [[romerske mytologi|romerske]], [[Gresk mytologi|greske]], [[India|indiske]] og [[Persia|persiske]] religioner i tusentall.

== Den vestlige tradisjonen ==
Ordet [[natur]] kommer fra det [[latin]]ske ordet ''natura'', som har betydningen «[[fødsel]]» eller «karakter». På [[engelsk]], ''nature'', kom den første bruken av ordet – i betydningen av hele verden – sent i [[1662]]. ''Natura'', og personifiseringen moder jord, ble etter hvert meget populær i [[middelalderen]]. Som konsept var det plassert mellom det guddommelige og det menneskelige. Denne betydningen har blitt sporet tilbake til [[antikkens Hellas]].

Også på [[norsk]] er ordet natur avledet fra det latinske ''natura'' via [[Norrønt|norrøne]] ''náttura'', noe som gjør det eldre enn det engelske ''nature''. På norsk er naturen den sanselige eller materielle verden som helhet<ref name="Bokmålsordboka_Natur">Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=natur&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Natur»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=natur&bokmaal=+&ordbok=bokmaal |date=20201021224545 }}</ref>, men det kan også bety tingenes vesen, dens natur, dens medfødte egenskap og egenart. Natur (skog og mark, dyreliv og planteliv) stiller seg også som motsetning til kultur (det menneskeskapte).<ref name="Bokmålsordboka_Natur"/>

[[Norrøn mytologi]] hadde en gudinne kalt Jord ([[norrønt]] Jorð) som var ei [[åsynje]] og en personifisering av den fruktbare jorda. Hun ble også kalt for ''Fjorgyn'', som betyr jord eller land. Det er ikke dokumentert noen kult for henne, og hun var antagelig en [[abstraksjon]] i gudelæren. Jorden er på norsk planeten [[Tellus]], men kan også referere til jordens overflate, jordbunn og materiell jord i form av dyrkbar mark.<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=jord&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Jord»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=jord&bokmaal=+&ordbok=bokmaal |date=20201021223007 }}</ref>

Den tidligste skriftlige og daterte referanse til begrepet moder jord opptrer i [[Mykensk språk|mykensk greske]] ''ma-ka'' (omskrevet som ''ma-ga''). Personifiseringen av det kreative og fruktbare ved naturen som en kvinnelig guddom, har som sådan dype røtter. I [[antikkens Hellas]] «oppfant» de [[Førsokratikerne|førsokratiske]] filosofene naturen da de abstraherte hele fenomenet verden til entallsbegrepet [[fysikk]]en. Denne tankegangen arvet [[Aristoteles]]. Senere [[Kristendom|kristne]] [[Middelalderens filosofi|middelaldertenkere]] ønsket ikke å se naturen som inklusivt av alt, men mente at hun hadde blitt skapt av [[Gud]]. Moder jords plass var bokstavelig talt på jorden, nedenfor de uforanderlige himler og nedenfor [[månen]]. Mens naturen lå et sted i midten, lå englene over og djevlene under. For den kristne middelaldertankegangen var hun kun en personifisering, en abstraksjon – ikke en gudinne.

== Den greske myte ==
I [[gresk mytologi]] var [[Persefone]], [[Demeter]]s datter, gudinne over innhøstingen. Persefone ble bortført av [[Hades]], [[underverden]]ens og de dødes regentguddom. Hades tok henne til de dødes verden som sin dronning, til en slik fortvilelse for Demeter at ingen grøde mer ville gro, og hele den menneskelige rase ville ha forkommet av sult, om ikke [[Zevs]] hadde grepet inn. Himmelguden tvang Hades til å gi Persefone tilbake til hennes mor. I underverdenen hadde Persefone imidlertid spist granateplefrø, maten til de døde, og derfor måtte hun tilbringe deler av året med Hades i underverdenen. Demeters sorg over datteren i de dødes rike er vist i de golde, ufruktbare vintermånedene, og hennes glede når Persefone kommer tilbake til de levendes verden vises i de gavmilde, grønne sommermånedene.

«Demeter kom til å ta plassen til sin bestemor, [[Gaia]], og hennes mor [[Rhea (mytologi)|Rhea]], som gudinne for jorden i en tid da menneskene og gudene mente at aktivitetene i himlene var mer hellige enn de på jorden.»<ref>Oversatt fra Leeming, David Adams (2009): [http://books.google.com/books?id=9I62BcuPxfYC&lpg=PA118&pg=PA118 ''Creation Myths of the World: An Encyclopedia'']. '''1''' (2. red. utg.). ABC-CLIO. s. 118. ISBN 9781598841749..</ref>

== Indianske myter ==
Legendene til [[algonkinske folk]] sier at «under skyene lever Jord-Moren som fra henne er Livets Vann kommet fra, og som ved hennes bryst nærer planter, dyr og mennesker».<ref>[http://www.scribd.com/doc/2176365/New-Larousse-Encyclopedia-of-Mythology ''New Larousse Encyclopedia of Mythology''], 428.</ref> Hun er også kjent som ''Nokomis'', bestemoren.

I [[Inkariket]]s mytologi er ''Mama Pacha'' eller ''Pachamama'' en fruktbarhetsgudinne som våker over såing og høsting. Pachamama er vanligvis oversatt som «moder jord», men en mer bokstavelig oversettelse er «Moder Univers» (på aymara og quechua er ''mama'' = mor og ''pacha'' = verden, rom-tid eller universet).<ref>Lira, Jorge A. (1944): ''Diccionario Kkechuwa - Español''. Tucumán, Argentina</ref> Pachamama og hennes ektefelle Inti er de mest menneskekjærlige guddommene. De ble dyrket i deler av fjellene i [[Andes]], fra [[Ecuador]] til [[Chile]] og [[Argentina]].

== I sørøstlige Asia ==
I sørøstlige [[Asia]] og de indokinesiske landene [[Kambodsja]], [[Laos]], og [[Thailand]] er jorden personifisert som ''Phra Mae Thorani'', men hennes rolle i [[Buddhisme|buddhistisk]] mytologi adskiller betydelig fra den vestlige oppfatningen av moder jord. I [[Malaysia]] og øyene nord for [[Australia]] er denne rollen fylt av ''Dewi Sri'', «Rismoderen» i [[Ostindia|de østindiske øyer]]. Menneskene må sikre risens sjel for at avlingen skal blomstres, og om den mislykkes, er sjelen (''kelah'') i risen på et vis tilbakeholdt, og om sjelen ikke kan komme tilbake, vil høstingen feile. Eksempelvis har man en forestilling av at [[Sumatra]]-risen er under særskilt overvåking av en kvinnelig ånd kalt ''Saning Sari'', og oppfatningen om henne er så nært knyttet til risen at planten tidvis går under dette navnet. Noe lignende gjorde romerne, som knyttet korn til [[Ceres (gudinne)|Ceres]], en gudinne for fruktbarhet og jordbruk.<ref>Frazer, James George (1922): [http://www.bartleby.com/196/98.html «The Rice-mother in the East Indies»], ''The Golden Bough''</ref>

== Se også ==
* [[Matriarkat]]
* [[Modergudinne]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komparativ mytologi]]
[[Kategori:Natur]]
[[Kategori:Modergudinner]]

[[nl:Moedergodin#Moeder Aarde of Moeder Natuur]]
[[ru:Мать#Мать-Природа]]

Moder jord - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.5