Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-23T14:12:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 14:12
(Ingen forskjell)

nb>Bingar1234: Lagt til Se også

2024-03-07T10:03:58Z

Lagt til Se også

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Minotauros
|bilde= Statue of the Minotaur (Roman copy after an original by Myron) at the National Archaeological Museum of Athens on 3 April 2018.jpg
|bildetekst= Minotauros, byste, [[Det nasjonale arkeologiske museum (Athen)|Det nasjonale arkeologiske museum]] i Athen
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Μῑνώταυρος
|foreldre= Den kretiske okse og [[Pasifaë]]
|søsken=
|make=
|barn=
|aspekt=
|bosted= [[Kreta]]
|symboler= Okse
|tekster= [[Homer]]<br/>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]
|andremytologier=
}}
'''Minotauros''' ([[gresk]]: Μῑνώταυρος: «Minos' [[okse]]»; [[latin]]: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i [[gresk mytologi]] som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp,<ref>Kern, Hermann (2000): ''Through the Labyrinth'', München, London, New York: Prestel. ISBN 3791321447, s. 34.</ref> eller i henhold til den [[Romerriket|romerske]] poeten [[Ovid]] et vesen som var «delvis mann og delvis okse».<ref>''semibovemque virum semivirumque bovem'', i henhold til Ovid, ''Ars Amatoria'' 2.24, en av tre linjer som hans venner ville få fjernet fra hans verk, og en av tre som han, valgt uavhengig, ville bevare uansett omkostninger, i henhold til en apokryf anekdote fortalt av Albinovanus Pedo. Jf. Rusten, J.S. (høsten 1982): «Ovid, Empedocles and the Minotaur», ''The American Journal of Philology'' 103.3 (s. 332-333), s. 332.</ref> Minotauros oppholdt seg i sentrum av den kretiske [[labyrint]], som var en omfattende konstruksjon<ref>I en ikke-intuitiv kulturell utvikling som gikk tilbake til minst kretiske mynter på 300-tallet f.Kr., har mange visuelle mønstre som representerte labyrinten som ikke har blindveier, men isteden en enkel vei som går mot midten. Se Kern, Hermann (2000): ''Through the Labyrinth: Designs and Meanings Over 5,000 Years'', Prestel, kapittel 1, og Doob, Penelope Reed (1990): ''The Idea of the Labyrinth: From Classical Antiquity Through the Middle Ages'', Cornell University Press, kapittel 2.</ref> formgitt av arkitekten [[Daidalos]] og hans sønn [[Ikaros]] på ordre av kong [[Minos]] av Kreta for å holde monsteret innesperret. Minotauros ble til sist drept av den kløktige [[athen]]ske helten [[Thesevs]].

Begrepet minotaur er avledet fra greske Μῑνώταυρος, ''minotauros'', av Μίνως, ''Minos'', + ταύρος, ''tauros'', «okse».<ref>[https://www.etymonline.com/word/Minotaur «Minotaur (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Minotaurus var et kallenavn; vesenets egentlige navn var ifølge myten Asterion,<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''Beskrivelse av Hellas'', 2. 31. 1</ref> som betyr «den stjerneklare». Kong Minos’ far bar navnet Asterion før ham.<ref>[[Hesiod]]: ''Kvinnekatalogen, fr. 140, forteller om [[Zevs]]’ etablering av den fønikiske kvinnen [[Europa (mytologi)|Europa]] på Kreta: «... han lot henne bo med Asterion, konge av kreterne. Der avlet hun og fødte tre sønner, Minos, Sarpedon og Rhadamanthys.»</ref> Bruken av «minotaur» som en generell betegnelse på vesener med oksehoder utviklet seg langt senere, nærmere bestemt på 1900-tallet innen den litterære sjangeren [[fabelprosa]].

== Legenden om Minotauros ==
[[Fil:Minotaur.jpg|thumb|left|180px| Minotauros i kamp med Thesevs, vasemaleri.]]
Før Minos ble konge, bad han havguden [[Poseidon]] om et tegn, for å forsikre seg om at han, og ikke hans bror, skulle arve tronen. Poseidon sendte ham en hvit okse på det vilkår at Minos ville ofre den til ham. En umåtelig velskapt okse kom opp fra havet, og kong Minos syntes den var så vakker at han heller ofret en annen okse, og håpet at Poseidon ikke ville gjennomskue det. Poseidon ble rasende da han oppdaget bedrageriet, og sørget for at Minos’ hustru, [[Pasifaë]], ble offer for en plutselig galskap, og ble forelsket i oksen. Hun ba Daidalos om hjelp, og han bygget en hul ku av tre, dekket med kuskinn, hvor hun kunne gjemme seg og la oksen bedekke henne. Som følge av dette nedkom hun med Minotauren.

Minotauros hadde menneskekropp, men hode og hale som en okse. Den var et farlig og aggressivt vesen, og etter råd fra [[Orakelet i Delfi]] fikk kong Minos Daidalos til å konstruere en veldig labyrint under palasset i [[Knossos]] for å holde Minotauros innesperret.

Det falt seg slik at Minos’ sønn [[Androgeos]] ble drept av [[athen]]erne, som var misunnelige for seirene hans ved [[Panathenaia|de panathenske leker]]. For å hevne sin sønn erklærte Minos krig. Han seiret, og forlangte at syv athenske gutter og syv jenter skulle bringes til ham hvert niende år for å gis til Minotauros. Da det var tid for den tredje ofringen, dro Thesevs for å drepe monsteret. Minos’ datter [[Ariadne]] ble forelsket i ham, og hjalp ham med å finne veien ut av labyrinten ved å gi ham et garnnøste. Thesevs rullet det ut mens han gikk inn, og fulgte tråden tilbake etterpå. Han drepte Minotauros med et magisk [[sverd]] han også fikk av Ariadne, og ledet de andre athenerne ut av labyrinten.

Minos ble vred fordi Thesevs unnslapp, og stengte Daidalos og sønnen [[Ikaros]] inne i labyrinten. De klarte å flykte ved å iføre seg vinger, men Ikaros døde i fluktforsøket; han fløy for høyt slik at solen smeltet voksen som holdt vingene sammen.

== Se også ==

* [[Mytologi]]
* [[Overnaturlige vesener]]

== Referanser ==
<references />

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
[[Kategori:Fabelvesen]]

Minotauros - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bingar1234: Lagt til Se også