Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T18:12:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 18:12
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: /* Litteratur */autoritetsdata using AWB

2023-02-01T10:38:29Z

Litteratur: autoritetsdata using AWB

Ny side

[[Fil:Flyfoto over Kalvskinnet (1945) (24891515256).jpg|thumb|Flyfoto over Kalvskinnet fra 1945, med lavetthusene og verkstedbygningen like over [[Kalvskinnet skole]]. Også ridehuset og høymagasinet er synlige midt i bildet.]]
'''Militærbygningene på Kalvskinnet''' består av flere bygninger ved [[Kalvskinnet]] i [[Midtbyen]] i [[Trondheim]] som har tjent ulike militære formål. Felles for de fleste av disse var at de ble bygget på 1800-tallet og deretter avhendet fra midten av 1990-tallet da [[Forsvaret]] la ned de fleste av sine avdelinger i byen. Bygningene har etter dette blitt overtatt og benyttet av andre virksomheter. Flere bygg har i ettertid blitt administrativt fredet.

Områdene rundt de sørvestlige deler av Kalvskinnet lå tidligere utenfor den regulerte bykjernen, men samtidig innenfor byens eldre forsvarsverk fra 1600-tallet som lå langs elven og mot [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] i vest.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Håpnes, Roy Åge | utgivelsesår = 2003 | tittel = Trondheim tar form: Bygningshistoriske blikk på bydelene | isbn = 82-996-6830-1 | utgivelsessted= Trondheim | utgiver = Eiendomsmegler1 | side = 92 }}</ref> I motsetning til de private eiendommene i bykjernen mot nord og øst så var områdene langs elvebredden Kongens grunn. Militære bygninger ble derfor lagt til disse områdene da militæretaten startet sin utbygging på begynnelsen av 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegard, Tonte | utgivelsesår = 1986 | tittel = Fredede hus og anlegg | isbn = 82-00-07134-0 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006133 | side = 44 }}</ref>

== Bygninger ==
#[[Lavetthusene (Kalvskinnet)|Lavetthusene]]: Består av to bygg med adresse [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 11 og [[Sverres gate (Trondheim)|Sverres gate]] 6 som ble benyttet som magasiner for artilleriet.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bekkevahr, Knut | utgivelsesår = 1995 | tittel = Artilleriregiment nr. 3's historie | isbn = 82-993534-0-8 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300079 | side = 93 }}</ref> Oppført henholdsvis 1844 og 1858–1860. Begge bygninger ble fredet i 1996, og påfølgende år ble disse tatt i bruk av [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].
#Verkstedbygningen: Vinklet trehus ved Bispegata 11 som ble oppført som fengsel i 1849. Deretter tatt i bruk av [[Nordmøre bataljon]] som verksted fra 1877. Bygningen fra 1950-årene bygd om og brukt som kontorbygning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stjern, Ivar | utgivelsesår = 1997 | tittel = Trøndelag ingeniørbataljon 1911-1995 | isbn = 82-90545-76-2 | forlag = Elanders forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041403011 | side = 170–171 }}</ref> Overtatt av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider som administrasjonsbygg i 1997.
#[[Ridehuset (Kalvskinnet)|Ridehuset]]: Oppført som [[ridehus]] i 1887 av ''Ridehusselskabet i Trondhjem'' og deretter overtatt av Forsvaret i 1938.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kaldal, Ingar | utgivelsesår = 1997 | tittel = Veit og gate | isbn = 82-00-12749-4 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062808048 | side = 221 }}</ref> Bygningen, som lå ved Bispegata 18, ble beslaglagt av tyske okkupanter under andre verdenskrig og forfalt etter krigen. Bygget var i bruk som lager, men ble revet i 1963 til fordel for en utvidelse av [[Adolf Øiens skole]].
#[[Suhmhuset|Høymagasinet]]: Oppført som militært høymagasin ved [[Elvegata (Trondheim)|Elvegata]] 6 i 1880. Bygningen ble overtatt av [[Vitenskapsmuseet]] og ombygd til museumsformål i perioden 1996–1997. Den går i dag under navnet Suhmhuset.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trondhjems Arkitektforening, red. Helge Solberg|fornavn=|utgivelsesår=2009|tittel=Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim|utgave=Ny, utvidet|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Trondhjems Arkitektforening|side=223|år=|isbn=978-82-995433-1-6}}</ref>
#Magasinbygningen: Oppført like øst for [[Skansevollene|Dronningens bastion]] i 1826 ved [[Erling Skakkes gate]] 57–59. Benyttet av Artilleriregiment nr. 3 frem til 1995, da bygningen ble besluttet overdratt til [[NTNU]].
#Regimentsintendantens kontor: Oppført like øst for Dronningens bastion i 1857 ved Erling Skakkes gate 57–59. Bygningen var opprinnelig oppført som «det ensomme fengsel» med materialer fra [[Skanseporten]]. Bygningen ble deretter benyttet som verksted for Nordmøre bataljon fra 1877 og bygd om til nåværende utforming i 1917–1918, hvor den så ble benyttet som kontor for regimentsintendanten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegard, Tonte | utgivelsesår = 1986 | tittel = Fredede hus og anlegg | isbn = 82-00-07134-0 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006133 | side = 46 }}</ref> Den ble i likhet med magasinbygningen overdratt til NTNU i 1995.
#[[Laboratoriebygningen]]: Oppført rundt 1825 som laboratorium for artilleriet med produksjon av prosjektiler og granater. Bygningen ved [[Schirmers gate]] 3 ble utover 1900-tallet brukt som depot før Forsvaret overdro bygningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i 1996.<ref>Per Christensen. (2009). ''Hus med hedersmerke – Historiske bygninger i Trondheim''. Tapir akademisk forlag, Trondheim. «Laboratoriebygningen» s. 66–67. ISBN 978-82-519247-5-7.</ref>
#[[Regimentsjefsboligen]]: Oppført i 1920 ved Schirmers gate 7 som offisersbolig med to boenheter, hvor blant annet regimentssjefen for [[Sør-Trøndelag Regiment]] hadde sin bolig. Bygningen ble solgt til private i 2004.<ref>[https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/trondelag/schirmersgate-3b/ Forsvarsbygg.no – Landsverneplan for Forsvaret, Trøndelag, Schirmersgate 3B] (Besøkt 19. januar 2022)</ref>

== Bildegalleri ==
<gallery mode="packed">
Sverres gate 6 (1987), Trondheim.jpg|1. Lavetthusene i Bispegata 11, her sett fra Sverres gate (1987)
Bispegaten 11 (1983) (3221277812).jpg|2. Verkstedbygningen i Bispegata 11 (1983)
Ridehuset (3883875062).jpg|3. Ridehuset i Bispegata 18, 1887–1963 (ukjent årstall)
Middelaldermuseet Trondheim.jpg|4. Høymagasinet i Elvegata 6, nå kjent som Suhmhuset (2007)
"Det ensomme fengsel" i Erling Skakkes gate 57 - 59 (ca. 1970 - 1990) (15650969563).jpg|5. Magasinbygningen ved Erling Skakkes gate 57–59 (ca 1980)
Erling Skakkes gate 57 - 59 (ca. 1970 - 1990) (16084997727).jpg|6. Regimentsintendantens kontor ved Erling Skakkes gate 57–59 (ca 1980)
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=360–361
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalvskinnet]]
[[Kategori:Militære installasjoner i Trondheim| ]]
[[Kategori:Trondheims historie]]
[[Kategori:Opphør i 1990-årene]]

Militærbygningene på Kalvskinnet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: /* Litteratur */autoritetsdata using AWB