Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-04T17:47:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:47
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Presisert kategori

2025-06-25T19:46:17Z

Presisert kategori

Ny side

{{Infoboks biografi|bilde=Michael Birkeland.png}}
'''Michael Birkeland '''(født [[16. desember]] [[1830]] i [[Egersund]], død [[24. mai]] [[1896]]) var en norsk jurist og historiker, og [[riksarkivar]] [[1863]]–[[1874|74]] og fra [[1875]] til sin død.

Birkeland var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgaard skole i Stavanger]].<ref>https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/763rWw/kongsgaards-fortid-og-fremtid-skolehistorie</ref> Han ble student [[1848]] og [[cand. jur.]] [[1855]]. Etter 11 år som departementsmann og arkivmann ble han i [[1863]] [[byråsjef]] i [[kirkedepartementet]] og riksarkivar. Etter å ha vært [[ekspedisjonssekretær]] et års tid, gikk han i 1875 tilbake til [[Riksarkivet]], som samtidig ble utskilt som en selvstendig institusjon.

Som riksarkivar var Birkeland opptatt av forholdene for arkivene som ble oppbevart i forvaltningen samt å utvikle Riksarkivet. Hans synspunkter er oppsummert i rapporten ''Om arkivvæsenets ordning'' som han sendte til Kirkedepartementet i 1878. Rapporten ble senere trykt, i 1879 og 1934. Birkeland ønsket at særlig departementene skulle avlevere store mengder med arkivsaker til Riksarkivet. For at disse skulle bli forsvarlig ordnet, var det etter Birkelands mening nødvendig å opprette flere stillinger samt å bedre de ansattes lønnsforhold og kompetanse. Han ønsket også at det skulle opprettes egne stiftsarkiver for henholdsvis Bergen stift og for de tre sørnorske stiftene.<ref>Birkeland (1934)</ref>

I [[skandinavisme]]ns dager var Birkeland som medarbeider i ''[[Morgenbladet]]'' en ivrig tilhenger av unionen og motstander av norsk-nasjonale tiltak. Fra [[1869]] satt han i [[Christiania]] kommunestyre, og [[1880]]–[[1885|85]] på [[Stortinget]], hvor han var en av lederne for det konservative mindretallet.

I [[1860-årene]] deltok han sammen med menn som [[Henrik Ibsen]] og [[A. O. Vinje]] i [[Paul Botten-Hansen]]s krets «[[Det lærde Holland]]».

Han var den første som skrev [[Stavanger]]s historie.

Michael Birkeland var gift med Marie [[Bachke]] (1831–1919), datter av bergskriver og ordfører [[Halvor Bachke]]. Blant Michael og Maries barn var grossist Gunnar Birkeland, grunnlegger av handelsbedriften med samme navn i Trondheim, og lege Halvard Birkeland.

== Litteratur ==
* Birkeland, Michael (1934): «Om arkivvæsenets ordning samt indberetning og forslag 1878 vedkommende de til udgivelse af historiske kildeskrifter bevilgede midler». Oslo.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Arkivportalen|no-a1450-01000000007343}}
{{Salmonsens}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Birkeland, Michael}}
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske riksarkivarer]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Eigersund kommune]]

Michael Birkeland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Presisert kategori