Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:27:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:27
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.9

2022-07-30T23:38:21Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.9

Ny side

[[Image:Mona Lisa, by Leonardo da Vinci, from C2RMF retouched.jpg|thumb|Innen malekunsten er «[[Mona Lisa]]» av [[Leonardo da Vinci]] (ca. 1503–1506) det arketypiske mesterverk – selv om det ikke ble produsert for innlemmelse i et laug eller akademi.]]
[[Fil:Boucher renaud et armide louvre.jpg|thumb|«Rinaldo og Armida» av [[François Boucher]]. Maleriet var et mesterstykke produsert for adgang til ''[[Académie Royale de Peinture et de Sculpture]]'' i Paris, i 1734.<ref name=Lev>Levey, Michael. (1993) ''Painting and sculpture in France 1700-1789''. New Haven: [[Yale University Press]], s. 164. {{ISBN|0300064942}}</ref>]]
Et '''mesterverk''', eller '''mesterstykke''', ([[fransk]]: ''chef-d'oeuvre'',<ref>Chef D'oeuvre. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 12. juni 2016 fra https://snl.no/chef-d%27oeuvre.</ref> bokstavelig talt «mesterens arbeid»), refererer i dag til et verk som har høstet utbredt anerkjennelse og ros, særlig et verk som anses som en persons fremste verk i karrieren, eller til et verk som viser enestående kreativitet, dyktighet, dypsindighet eller utførelse. Historisk sett var «mesterverk» eller «mesterstykke» et begrep brukt om et prøvearbeid av en meget høy standard, produsert av en [[svenn]] eller lærling, for å få medlemskap i et [[laug]] eller [[akademi]], og den tilhørende betegnelsen «[[mester]]».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mesterverk&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Mesterstykke» hos Bokmåls- og Nynorskordboka] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mesterverk&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge |date=20180923052159 }}. Universitetet i Oslo. Besøkt 12. juni 2016</ref><ref>Dolven, Arne S.. (2009, 14. februar). Mester. I Store norske leksikon. Hentet 12. juni 2016 fra https://snl.no/mester.</ref>

==Etymologi og begrep==
Mesterstykke stammer antagelig fra [[nederlandsk]] ''meesterstuk'' eller [[tysk]] ''meiserstück''. Det norske ordet er sammensatt av «mester», gjennom [[norrønt]] ''meistari'' og [[middellavtysk]] ''mēster'', fra latin ''[[magister]]'',<ref>de Caprona, Yann: ''Norsk etymologisk ordbok''. 5. opplag, [[Kagge Forlag]] (2014). s. 971</ref> og «stykke» – av norrønt ''stykki''.<ref>de Caprona, Yann: ''Norsk etymologisk ordbok''. 5. opplag, [[Kagge Forlag]] (2014). s. 681</ref> Det engelske ''masterpiece'' kommer av den tyske eller nederlandske formen, og er å finne allerede i 1605 brukt utenfor laugsammenheng, da i et stykke av [[Ben Jonson]].<ref>[[OED]]:"Masterpiece". See also: [http://encarta.msn.com/dictionary_1861628683/masterpiece.html Encarta] {{Wayback|url=http://encarta.msn.com/dictionary_1861628683/masterpiece.html |date=20091107141731 }}. 2009-11-01.</ref>

==Historie==
Opprinnelig refererte «mesterstykke» til et arbeid eller verk produsert av en [[svenn]] eller [[lærling]] som ønsket å bli [[håndverksmester]] i det gamle laugssystemet. Vedkommendes egnethet for medlemskap i lauget ble delvis avgjort på grunnlag av kvaliteten til mesterstykket, og hvis han lyktes ville stykket beholdes av lauget. Dermed ble det gjort stor flid i å produsere et stykke av høy kvalitet, uansett yrke ([[konfekter]], [[maler]], [[gullsmed]], [[knivmaker]], osv.). I [[middelalderen]] var tittelen «mester» knyttet til fornavnet til en person med akademisk grad. Innen håndverket var «mester» en betegnelse for en selvstendig drivende håndverker. For å kunne bli betegnet som «mester» krevde det av håndverkerne i den gamle laugstiden at de hadde utført et mesterstykke etter utstått svenne- og læretid, og antallet håndverksmestere var begrenset. Hva mesterstykkene i de forskjellige fag skulle gå ut var det [[laugsskrå]]ene som bestemte. Mesterprøven opphørte da [[håndverksloven]] opphevet laugene i 1839 og 1866; tittelen ble derimot beholdt som en betegnelse på en selvstendig håndverker.<ref>Dolven, Arne S. (2009, 14. februar). Mester. I Store norske leksikon. Hentet 12. juni 2016 fra https://snl.no/mester.</ref>

Mellom 1531 og 1572 i Nürnberg i Tyskland måtte lærlinger som ønsket å bli mestre produsere en «[[Columbine cup|akeleiekopp]]» (som tok navnet grunnet likhet i form med [[akeleie]]blomsten), deler til en stålforsegling, og [[gullring]]er satt med [[edelsten]]er før de kunne tas opp i lauget. Hvis det ikke lyktes å bli innlemmet kunne de fortsette å arbeide for andre gullsmeder, men ikke som mester selv. I noen laug fikk ikke lærlinger lov til å gifte seg før de hadde oppnådd fullstendig medlemskap.<ref>[http://collections.vam.ac.uk/item/O91876/cup-jamnitzer-wenzel/ Cup, Silver, room 69, case 25.] Victoria & Albert Museum. Besøkt 8. juli 2016.</ref>

Praksisen men mesterstykker har fortsatt i noen moderne kunstakademier, hvor det generelle begrepet på slike verk i dag er [[reception piece|resepsjonsstykke]]. [[The Royal Academy]] i London bruker begrepet ''[[diploma work]]'', og har ervervet en stor samling diplomstykker som vilkår for medlemskap.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.louvre.fr/en/selections/masterpieces Mesterstykker hos Louvre.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunstverk]]
[[Kategori:Billedkunst]]
[[Kategori:Estetikk]]
[[Kategori:Semiotikk]]
[[Kategori:Kunstterminologi]]

Mesterverk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.9