Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T13:37:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 13:37
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-11-22T12:27:11Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{infoboks organisasjon}}
{{Nobelprisvinner|type=Nobels fredspris|år=2022}}
'''Memorial''' ({{lang-ru|Мемориал}}) er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon. Den arbeider for å fremme demokrati og rettssikkerhet, å forhindre at [[totalitarisme]] gjenoppstår, å forme en offentlig samvittighet basert på demokratiske og rettsstatlige verdier fri for totalitære mønstre, å sikre menneskerettighetene i landene det gjelder, å avdekke sannheten ved den historiske fortiden og verne minnet om ofrene for politisk undertrykkelse i Sovjetunionen og tilsvarende regimer.

Memorial ble grunnlagt [[19. april]] [[1992]] av [[Andrej Sakharov]]. I [[2004]] fikk den [[Right Livelihood Award]] for sitt arbeide med å avdekke menneskerettighetsbrudd i Russland og tidligere sovjetrepublikker. Samme år mottok den [[Nansen-medaljen]] og i 2009 [[Sakharov-prisen]]

Blant dens viktigste aktiviteter hører støtte til [[Gulag]]-ofre og forskning på og informasjonsarbeide om konsentrasjonsleirsystemet i Sovjetunionen.

Arbeidet for fred og menneskerettigheter, og arbeidet for å avdekke forbrytelser gjort av den sovjetiske stat under kommunistperioden, ble ikke populært hos de russiske makthaverne. Den russiske delen av organisasjonen ble i desember 2019 definert som "utenlandske agenter".<ref>[https://www.highnorthnews.com/nb/memorial-er-stemplet-som-utenlandske-agenter-men-nekter-gi-opp-kampen-tankefrihet-i-russland «Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial er stemplet som utenlandske agenter, men nekter å gi opp kampen for tankefrihet i Russland»], High North News, 18. desember 2019</ref> Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble Memorial erklært ulovlig og kontorene deres ble overtatt av den russiske stat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=109203|tittel=Nyhetsstudio - Memorials kontorer i Moskva beslaglegges|besøksdato=2022-10-16|språk=no|verk=Dagbladet}}</ref>

Memorial var en av mottakerne av Nobels Fredspris 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/nyheter/nobels-fredspris-2022-til-ales-bjaljatski-memorial-og-the-centre-for-civil-liberties|tittel=Nobels fredspris 2022 til Ales Bjaljatski, Memorial og The Centre for Civil Liberties|besøksdato=2022-10-16|etternavn=NUPI|verk=NUPI}}</ref> Organisasjonen er medlem av [[International Federation for Human Rights]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fidh.org/organisation/human-rights-centre-memorial|tittel=Fédération internationale pour les droits humains|besøksdato=2022-10-16|verk=www.fidh.org}}</ref>

== Bakgrunn ==

Organisasjonen eksisterte uformelt før den formelle dannelsen og kjempet opprinnelig for å få bygget et minnesmerke for Gulag-ofrene, noe den oppnådde allerede i 1990 da minnesmerket ble oppført på Lubjanka-plassen i Moskva, rett ved det gamle [[KGB]]-hovedkontoret. Organisasjonen var den første uavhengige organisasjon som oppstod på det tidligere Sovjetunionens territorium.

== Arbeid ==

Frivillige medarbeidere besøkte Gulag-overlevende, skrev ned deres historier og forsøkte å gi dem en stemme i offentligheten. På begynnelsen av 90-tallet oppstod det rundt 70 lokalforeninger innen organisasjonen i Russland. I dag finnes det totalt 87 grupper, deriblant grupper i Tyskland, Latvia, Ukraina og Polen.

=== Arkiver ===

Memorial hjelper personer med å finne dokumenter, graver osv. i tilknytning til slektninger som ble forfulgt. De hadde ifølge egne opplysninger pr. 2005 en database som inkluderer navnene på over 1 300 000 forfulgte personer.<ref>Svar fra Elena Zhemkova:[http://www.rightlivelihood.org/memorial_faq.html FAQ about Memorial] {{Wayback|url=http://www.rightlivelihood.org/memorial_faq.html |date=20070929083632 }} Right Livelivehood, 2005</ref> Arkivene ble brukt av den britiske historikeren [[Orlando Figes]] da han skrev boka ''Hviskerene'' i 2008.<ref>Richard Galpin: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7798497.stm Stalin's new status in Russia] BBC, 27. desember 2008</ref><ref>Robert Booth og Miriam Elder: [http://www.guardian.co.uk/books/2012/may/23/orlando-figes-translation-russia Orlando Figes translation scrapped in Russia amid claims of inaccuracies] The Guardian, 23. mai 2012</ref>

==== Konfiskering av arkivet ====

4. november 2008 ble Memorials St. Petersburg-kontor som oppbevarer Gulagarkivene ransaket av myndighetene. Materiale som var samlet inn over en 20 års periode for å dokumentere Stalinregimets overgrep ble konfiskert, blant annet brev, fotografier og 12 datamaskiner som inneholdt organisasjonens totale digitale arkiv over perioden (Gulag-arkivet).<ref>Orlando Figes: [http://www.nybooks.com/articles/archives/2009/jan/15/the-raid-on-memorial/?pagination=false The Raid on Memorial] The New York Review of Books, hentet 1. oktober 2012</ref> Leder for kontoret Irina Flinge hevdet organisasjonen ble rammet fordi organisasjonen gikk på tvers av «[[Vladimir Putin|Putinismen]]», særlig ideeen om at [[Josef Stalin]] og [[Sovjetunionen]] lyktes i å skape et vellykket land.<ref>Richard Galpin: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7798497.stm Stalin's new status in Russia] BBC, 27. desember 2008</ref><ref>Tatiana Kosinova: [http://www.opendemocracy.net/russia/article/Eleven-hard-disks Eleven hard disks] {{Wayback|url=http://www.opendemocracy.net/russia/article/Eleven-hard-disks |date=20120406105820 }} Open Democracy, 15. desember 2008</ref>

Offisielt skjedde ransakingen i forbindelse med en artikkel som ble publisert i avisen Novy Peterburg i juni 2007. Memorial benektet enhver befatning med artikkelen. Enkelte russiske menneskerettighetsadvokater har spekulert i at ransakingen var en hevn for at Memorial viste den forbudte filmen ''Rebellion: the Litvinenko Case'' om den tidligere russiske spionen [[Aleksandr Litvinenko]].<ref>[http://www.opendemocracy.net/russia/article/russia-raid-on-Memorial-HQ Russia: raid on Memorial HQ] {{Wayback|url=http://www.opendemocracy.net/russia/article/russia-raid-on-Memorial-HQ |date=20120415100123 }} Open Democracy, 5. desember 2008</ref> Ifølge forfatteren [[Orlando Figes]] hadde ransakingen åpenbart til hensikt å trakassere Memorial.<ref>Luke Harding: [http://www.guardian.co.uk/world/2008/dec/07/russian-police-seize-archive-repression British scholar rails at police seizure of anti-Stalin archive] The Guardian, 7. desember 2008</ref>

20. desember 2009 avgjorde en distriktsdomstol at ransakingen hadde skjedd i strid med regelverket.<ref>Sean Guillory[http://seansrussiablog.org/2009/03/31/memorial-vindicated-again/ Memorial Vindicated, Again]{{Død lenke}} Seans Russia Blog, 31. mars 2009</ref> De 12 harddiskene samt en del papirer mm. ble tilbakelevert Memorial.

=== Minnemuseum i Kovalevskyskogen ===

Organisasjonen arbeider for å få opprettet et nasjonalt minnemuseum for ofrene for [[den røde terroren]] som fulgte i kjølvannet av [[den russiske revolusjonen]]. De ønsker museet plassert i [[Kovalevskyskogen]] utenfor [[St. Petersburg]] hvor 4 500 henrettede mennesker ligger begravd i anonyme massegraver.<ref>Catriona Bass: [http://www.opendemocracy.net/od-russia/catriona-bass/national-museum-to-victims-of-stalinist-repression-words-not-deeds?utm A national museum to the victims of Stalinist repression: words not deeds?] {{Wayback|url=http://www.opendemocracy.net/od-russia/catriona-bass/national-museum-to-victims-of-stalinist-repression-words-not-deeds?utm |date=20150402191614 }} Open Democracy, 5. november 2010</ref>

=== Tsjetsjenia ===

Memorial hadde også et kontor i Tsjetsjenia for å overvåke menneskerettighetssituasjonen der. Kontoret ble jevnlig gjennomsøkt av myndighetene.

[[Natalja Estemirova]] som var styremedlem i organisasjonen og undersøkte drap og bortføringer i Tsjetsjenia ble selv bortført i [[Groznyj]] og skutt og drept i Ingusjetia 15. juli 2009.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8153613.stm Vow to catch Chechnya assassin] BBC, 16. juli 2009</ref> Det har vært framsatt påstander om at dødsfallet skulle ha sammenheng med undersøkningene hun gjorde av regjeringsstøttet militsstyrker i landet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8152351.stm Russian activist found murdered] BBC, 15. juli 2009</ref> Memorials styreformann [[Oleg Orlov]] beskyldte [[Ramzan Kadyrov]] for å stå bak drapet og hevdet Kadyrov åpent hadde truet henne. Kadyrov benektet involvering i drapet og anla injuriesøksmål mot Orlov.<ref>AFP: [https://web.archive.org/web/20130420111745/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jHhf17Jf1bDaZ7jT9MYFvB_V_LQA Chechen leader sues rights group after activist murder] 17. juli 2009</ref><ref>Michael Schwirtz: [http://www.nytimes.com/2009/07/18/world/europe/18chechnya.html Chechen Leader Sues Over Accusations of Ordering Activist’s Death] New York Times, 17. juli 2009</ref> I juli 2009 innstilte Memorial virksomheten i Tsjetsjenia av sikkerhetshensyn.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8157454.stm Rights group halts Chechnya work] BBC, 18. juli 2009</ref> I juni 2011 ble Orlov frikjent for injurieanklagene av en domstol i Moskva.<ref>Rossiyskaya Gazeta: [http://www.telegraph.co.uk/sponsored/russianow/society/8608283/Oleg-Orlov-cleared-slander-Ramzan-Kadyrov.html Oleg Orlov cleared of slandering Chechen president Ramzan Kadyrov] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/sponsored/russianow/society/8608283/Oleg-Orlov-cleared-slander-Ramzan-Kadyrov.html |date=20110912110551 }} The Telegraph, 30. juni 2011</ref>

=== Økonomi ===

Organisasjonens arbeid blir regelmessig økonomisk støttet av den amerikanske Soros-stiftelsen [[Open Society Institute]] og den tyske [[Heinrich Böll-stiftelsen]]. Organisasjonen får også støtte fra FNs høykommissær for flyktninger og [[Europarådet]].

== Utmerkelser ==
* 2004: [[Right Livelihood Award]]<ref>[http://www.rightlivelihood.org/memorial.html Memorial (Russia)] {{Wayback|url=http://www.rightlivelihood.org/memorial.html |date=20121114091822 }} RightLivelihood.org, hentet 30. september 2012</ref>
* 2004: [[Nansenmedaljen]], <ref>[http://www.unhcr.org/news/NEWS/40920a244.html Nansen Refugee Award goes to Russian NGO]</ref>, utdelt av [[FNs høykommissær for flyktninger]]
* 2008: [[Hermann Kesten prisen]], utdelt av [[PEN]] Tyskland.<ref>[http://www.pen-deutschland.de/htm/en/e_kesten.php Hermann Kesten Award] {{Wayback|url=http://www.pen-deutschland.de/htm/en/e_kesten.php |date=20120205222004 |df=iso }} Pen Deutschland, hentet 30. september 2012</ref>
* 2009: [[Sakharovprisen]], utdelt av [[Europaparlamentet]].
* 2012: Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter, sammen med Svetlana Gannusjkina. Utdelt på Høyres landsmøte.<ref>Sindre Dahl-Øen: [http://www.hoyre.no/www/aktuelt/nyheter_fra_hoyre/Gannusjkina+fikk+Lindebr%C3%A6kke-prisen.d25-TMBjSZU.ips Gannusjkina fikk Lindebrække-prisen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Høyres hjemmeside, 7. mai 2012</ref>
* 2022: [[Nobels Fredspris]], sammen med [[Aljes Bjaljatski]] og [[Senteret for sivile rettigheter]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelpeaceprize.org/artikler-1/nobels-fredspris-2022|tittel=Nobels fredspris 2022 - Nobel Peace Prize|besøksdato=2022-10-07|dato=2022-09-29|språk=no|verk=www.nobelpeaceprize.org}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Nobels fredsprisvinnere 2001–2025}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russisk politikk]]
[[Kategori:Kommunisme]]
[[Kategori:Vinnere av Right Livelihood Award]]
[[Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner]]
[[Kategori:Mottakere av Sakharovprisen]]
[[Kategori:Mottakere av Nansenprisen]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]

Memorial - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5