https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Meldr%C3%B8yeMeldrøye - Sideversjonshistorikk2026-04-06T09:01:27ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Meldr%C3%B8ye&diff=18957&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-11T10:50:35Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 10:50</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-18956:rev-18957 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Meldr%C3%B8ye&diff=18956&oldid=prevnb>12u: /* Historikk */ La til ISBN-mal2024-07-22T07:39:46Z<p><span class="autocomment">Historikk: </span> La til ISBN-mal</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Taksoboks<br />
| bildetekst=Claviceps purpurea <br />
| norsknavn=Meldrøye, <br />Mjøldrøye<br/> Ergot <br />
| vitenskapsnavn=''Claviceps purpurea'' <br />
|regnum = [[Sopper]]<br />
|divisio = [[Sekksporesopper]]<br />
|subdivisio = [[Ekte sekksporesopper]]<br />
|classis = [[Kjernesopper]]<br />
|ordo = [[Putesoppordenen]]<br />
|familia = [[Clavicipitaceae]]<br />
|genus = ''[[Claviceps]]''<br />
}}<br />
{{Taksoboks-art<br />
| utbredelse=Hele verden <br />
| habitat=Korn- og grasaks<br />
}}<br />
'''Meldrøye''' eller '''mjøldrøye''' (''Claviceps purpurea'') er en sopp som vokser på flere [[Grasfamilien|grasarter]], også [[korn]]artene. Den er vanligst på [[rug]], men angriper også [[hvete]] og [[bygg (korn)|bygg]]. Meldrøyen har 2–3&nbsp;cm lange organer, [[sklerotier]], som vokser i [[Aks|kornakset]]. De viktigste [[alkaloid]]ene i sekale er [[ergotamin]] og [[ergometrin]]. Sekalealkaloidene inneholder lysergsyre (LS) som grunnsubstans, hvorav [[lysergsyredietylamid]] (LSD), som er kjent for sin [[hallusinogen]]e virkning, er et av derivatene. Ergotamin kan gi [[hallusinasjon]]er og føre til [[koldbrann]]. Ved inntak av store mengder vil en falle i [[koma]].<br />
<br />
== Historikk ==<br />
I tidligere tider visste man lite om hvilke plager meldrøye førte med seg. Sklerotiene som er større enn kornene, ble sett på som positivt ettersom det økte melmengden, derav navnet meldrøye. I regnfulle år kunne meldrøye bli så omfattende at det førte til massedød.<br />
<br />
Liket av [[Grauballemannen]] som levde 300-400 år e.Kr., ble funnet i en [[torv]]myr i [[Danmark]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://forskning.no/content/hekser-hekta-pa-sopp|tittel=Hekser hekta på sopp|besøksdato=|forfattere=Skaar, I.|dato=2011|forlag=Veterinærinstituttet|sitat=|arkiv-dato=2016-12-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161220125420/http://forskning.no/content/hekser-hekta-pa-sopp|url-status=yes}}</ref> Det inneholdt en slik mengde sporer av meldrøye at han må ha befunnet seg i koma da han ble henrettet. Det er uklart om han ble servert meldrøye-infisert mat i den hensikt å skåne ham for å være ved bevissthet under henrettelsen, eller om hele landsbysamfunnet han levde i, var forgiftet av meldrøye, og dermed kan ha gått løs på ham som en følge av hallusinasjoner.<ref>Andrew Chamberlain: ''Earthly remains'' (s. 73-74), the British museum press, 2001, {{ISBN|0-7141-2755-8}}</ref><br />
<br />
I det 16. og 17. århundre ble over 10 000 mennesker anklaget for å være hekser og henrettet i Europa og USA. I ettertid har forskere kunnet korrelere hekseprosesser med flere faktorer, bl.a. vår- og sommertemperaturer. Jo kaldere det var, jo flere hekseprosesser. Typiske tegn på heksekraft var nervøse symptomer som blant annet kramper, lammelser, endret følelse i huden, hallusinasjoner, panikk og depresjon. Sterkt redusert melkeproduksjon hos både mennesker og dyr er også protokollført som en følge av hekseri. I senere tid har norske forskere også knyttet meldrøye til hekseprosesser i Nord-Norge på 15- og 1600-tallet. Det er altså en rådende teori at heksene måtte bøte med livet fordi de hadde spist korn med meldrøye i.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Earthly remains the British museum press,|etternavn=Chamberlain A.|fornavn=|utgiver=|år=2011|isbn=, ISBN 0-7141-2755-8|utgivelsessted=|sider=73-74|kapittel=|sitat=}}</ref><br />
<br />
== Symptomer ==<br />
Sykdommen eller skadene en får ved å spise meldrøye kalles ergotisme. Symptomene kan grovt deles inn i forstyrrelser i sentralnervesystemet og [[koldbrann]].<br />
<br />
- Forstyrrelser i sentralnervesystemet inkluderer smertefulle [[krampe]]r og [[spasme]]r, [[diaré]], kløe, hodepine, kvalme og oppkast, samt psykiske lidelser som [[mani]] og/eller [[psykose]],<br />
<br />
- Koldbrann er et resultat av at ergotamin-ergocristine alkaloider fra soppen påvirker fingre og tær. Symptomer som hudavskalling eller flassing, mindre blodgjennomstrømming og tap av følelse i fingre og tær, byller. Til slutt dør vevet.<br />
<br />
På tysk ble sykdommen kalt ''Kriebelkrankheit'' som viser til kriblingen i huden. På fransk het den ''Feu St Antoine'', [[Sankt Anton]]ius-ild. På [[latin]] het den ''Ignis sacer'',<ref>https://runeberg.org/salmonsen/2/7/0420.html</ref> hellig ild, som viser til følelsen av at det syke kroppsvevet brant vekk.<br />
<br />
<gallery class="center"><br />
Fil:Barger.TIF|Koldbrann på grunn av meldrøye<br />
Fil:Claviceps purpurea.JPG|Meldrøye på bygg<br />
Fil:Hordeum vulgare Claviceps purpurea 23-7-2009.JPG|Meldrøye i byggkorn<br />
Fil:Mathis Gothart Grünewald 018.jpg|Maleri av Mathis Gothart Grünewald fra 1512-16 som skildrer langtkommet ergotisme<br />
</gallery><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Artslenker}}<br />
* [http://folk.uio.no/klaush/clav_pur.htm Claviceps purpurea]<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Sekksporesopper]]<br />
[[Kategori:Plantesykdommer]]<br />
<br />
[[ru:Спорынья]]</div>nb>12u