https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Max_ManusMax Manus - Sideversjonshistorikk2026-04-26T15:19:03ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Max_Manus&diff=97915&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-12T05:32:58Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 05:32</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-97914:rev-97915 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Max_Manus&diff=97914&oldid=prevnb>Togabriel: Tilbakestilte endring av ~2026-15444-73 (bidrag) til siste versjon av Znuddel2026-03-11T12:16:31Z<p>Tilbakestilte endring av <a href="/index.php?title=Brukerdiskusjon:~2026-15444-73&action=edit&redlink=1" class="new" title="Brukerdiskusjon:~2026-15444-73 (siden finnes ikke)">~2026-15444-73</a> (<a href="/index.php?title=Spesial:Bidrag/~2026-15444-73" title="Spesial:Bidrag/~2026-15444-73">bidrag</a>) til siste versjon av Znuddel</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Henvisning|filmen fra 2008|Max Manus (film)}}<br />
{{Infoboks militær person<br />
| tjenestetid = 1940–1945<br />
}}<br />
'''Maximo Guillermo Manus''' (1914–1996) var en norsk motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og [[løytnant]] i [[Kompani Linge]], senere [[bedriftsleder]].<br />
<br />
== Cuba, sjømann og vagabond ==<br />
Manus' far het opprinnelig Johan Magnussen, men etter mange år i utlandet, særlig [[spansk]]talende land, endret han navn til Juan Manus. Han flyttet til København og fikk etter hvert fire barn med sin danske hustru Gerda Kjørup. Max ble døpt katolsk, men var ikke-praktiserende.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/De-ble-mormonere-etter-sin-dod-2736370.html |tittel=De ble mormonere etter sin død |avis=Bergens Tidende |forfatter=Christina Pletten |dato=17. juli 2012 |besøksdato=2019-06-03}}</ref> Da foreldrene ble skilt, flyttet Max og søsteren Pia med faren til Oslo. Der gikk Max på [[Ljan skole]] fram til han flyttet sammen med faren og søsteren til [[Cuba]] hvor Max' onkel var skipshandler. Her jobbet han blant annet med rengjøring av skip som skulle selges.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eventyrlige Max Manus - mannen og myten|url=https://www.youtube.com/watch?v=A3QZ-P6JvLg|språk=nb-NO|besøksdato=2022-12-01}}</ref><br />
<br />
Etter en tid på Cuba og som sjømann, var han på en lengre tur i [[Andesfjellene]] før han reiste tilbake til Norge. Ved [[vinterkrigen]]s utbrudd meldte Max Manus seg som frivillig på finsk side og tjenestegjorde i [[Svenska Frivilligkåren]]. Her opplevde han flere trefninger av artilleri og maskingevær-ild, noe som forårsaket kraftige traumer som han levde med resten av sitt liv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/--bare-tov-i-max-manus-film-1.6373051|tittel=- Bare tøv i Max-Manus-film|besøksdato=2022-12-01|dato=2008-12-22|fornavn=Irene Elisabeth|etternavn=Rossland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter [[freden i Moskva 1940]] ble han dimittert den 9. april 1940, samme dag som [[Operasjon Weserübung|den tyske invasjonen av Norge]] ble innledet.<br />
<br />
== Motstandsbevegelsen ==<br />
Under [[Felttoget i Norge| felttoget i Norge i 1940]] kjempet Manus i [[Gösta Benckert]]s kompani på [[Kongsvinger festning]] og videre i [[Glåmdalen]]<ref name="NK3" />. Etter kampene i Sør-Norge begynte han å arbeide med [[illegale aviser]] (''[[Vi vil oss et land]]'') i motstandsbevegelsen. Den 16. januar 1941 holdt han på å bli arrestert av [[Gestapo]] i sin leilighet i 2. etasje i [[Vidars gate (Oslo)|Vidars gate 4]], og han forsøkte å flykte ved å kaste seg ut av vinduet.<br />
<br />
Han havnet på [[Ullevål sykehus]], der han også lyktes i å flykte gjennom vinduet ved hjelp av et innsmuglet fiskesnøre den 14. februar 1941. Snøret brukte han for å fiske opp et [[tau]] som hadde blitt lagt på bakken utenfor vinduet hans i 2. etasje, hvorfra han firet seg ned til bakkenivå, og rømte i en ventende bil. Etter dette la han ut på en lang flukt gjennom [[Sverige]], [[Russland]] og [[Afrika]], om bord på troppetransportskipet «[[RMS «Empress of Asia»|Empress of Asia]]», og ble med rundt [[Kapp det gode håp]], og deretter til [[Canada]], hvor han reiste med en [[konvoi]] til [[Storbritannia]]. Til sammen tok denne flukten syv måneder.<br />
<br />
== Kompani Linge ==<br />
I Storbritannia ble han innrullert i [[Kompani Linge]] og i mars 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Norge sammen med [[Gregers Gram]] for å gjennomføre operasjonen «[[Operasjon Mardonius|Mardonius]]». Han ble medlem av den senere så kjente [[Oslogjengen]], som av britene ble ansett som Europas beste sabotasjegruppe under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde bok |forfatter=William Mackenzie |tittel=The Secret History of S.O.E.: Special Operations Executive 1940–1945 |forlag=St Ermin's Press |år=2002 |isbn=978-1903608111 |språk=en}}</ref> Sammen med blant andre [[Gunnar Sønsteby]] og [[Gregers Gram]] deltok han også i operasjonene «[[Derby (sabotasjeaksjon)|Derby]]» og «[[Operasjon Bundle|Bundle]]», som hadde som oppgave både shippingsabotasje og å produsere illegal propaganda.<br />
<br />
De mest kjente aksjonene han var med på, var:<br />
* sprengning av flere skip på [[Oslo havn]], [[Operasjon Mardonius]] (april 1943), <br />
* sprengning av troppeskipet [[MS «Monte Rosa»]], som ble skadet (juni 1944), <br />
* sprengning av troppetransportskipet [[DS «Donau»]] nord for Drøbak (16. januar 1945),<br />
* sprengning og ødeleggelse av arbeidskontorer med arkiver, fordi en fryktet at titalls tusen unge norske menn kunne blitt rekruttert til tysk krigstjeneste gjennom den beryktede [[Arbeidstjenesten]]. [[Aksjonen i Kirkeveien 90]] (mai 1944).<br />
<br />
== Giftermål og kontormaskiner ==<br />
Etter krigen var Manus [[livvakt]] for kongen og kronprinsen. Høsten 1945 dro han og [[Sophus Clausen]] til USA for å skaffe seg agentur til kontormaskiner. Sammen startet de firmaet Clausen og Manus. I årene etter krigen ansatte Manus her også landssvikdømte, den mest kjente av disse var [[Walter Fyrst]].<ref>{{Kilde bok |forfatter=Walter Fyrst |forfatterlenke=Walter Fyrst |tittel=Min sti |forlag=Eget forlag |år=1981 |isbn=82-990753-0-0 |side=274-276}}</ref> Manus gjorde dette etter interne diskusjoner, motivert av at dette både var nødvendig forsoning, og at disse hadde vist seg faglig dyktige.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ |tittel=Max Manus ansatte nazister etter krigen |avis=Dagbladet |forfatter=Odd Helge Brugrand |dato=19. desember 2008 |besøksdato=2019-06-03 |url-tilgang=abonnement}}</ref> I 1952 skilte Clausen og Manus lag, og firmaet ble splittet i to; Sophus Clausen AS og ''Max Manus AS'' som nå hadde agentur på [[Olivetti]] og [[Philips]]. Firmaet eksisterer fortsatt i dag.<br />
<br />
Under krigen møtte Max Manus [[Tikken Manus|Ida Nikoline «Tikken» Lie Lindebrække]], datter av [[fylkesmann]]en i Bergen og søster av Høyres senere formann, banksjef [[Sjur Lindebrække]]. Under krigen arbeidet hun ved den britiske [[legasjon]]en i Stockholm og var organisator for de mange Linge-agentene som brukte Stockholm som støttestasjon. Max og Tikken giftet seg i 1947 og holdt siden sammen, selv om Manus slet med alkoholproblemer.<br />
<br />
Et par år før han fylte 80, holdt Manus på å omkomme i den brennende bilen sin, men klarte seg. Selv foreslo han denne innskriften til [[gravstein]]en sin: «''Max - ditt navn er flaks''». Hans vurdering av verden i mai 1995, femti år etter freden, da han presenterte boken om sitt liv i [[Presseklubben|Tostrupkjelleren]]: «''Verden i dag er en stor skuffelse. Det er ingenting å glede seg over lenger. Utviklingen har gått stikk motsatt av det vi ventet da freden kom.''»<ref>Svein Kvalheim: «Max Manus' eventyrlige liv», ''[[Bergens Tidende]]'' 6. mai 1995</ref><br />
<br />
== Film og dokumentar ==<br />
[[Fil:Location «Max Manus», Karl Johan during WW2.jpg|right|thumb|Fra innspillingen av [[Max Manus (film)|filmen om Max Manus]] på [[Karl Johans gate|Karl Johan]]. {{Byline|John Erling Blad|2008}}]]<br />
19. desember 2008 var det premiere på en [[Max Manus (film)|biografisk film om Manus]]. Filmen starter med at Manus kommer tilbake til Norge etter [[vinterkrigen]]. NRK produserte i 1996 dokumentaren ''Eventyrlige Max'' om Max Manus, om et liv som var som et eventyr, men ikke uten prøvelser.<ref>{{Kilde www |url=http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/439410 |tittel=Eventyrlige Max |verk=NRK |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100109184813/http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/439410 |arkivdato=9. januar 2010}}</ref> Filmen viser også hans turbulente liv før og etter krigen, som sjømann, vagabond, selger og direktør.<br />
<br />
== Tegneseriebok ==<br />
I 2024 ble tegneserieboken ''[[Max Manus (tegneserie)|Max Manus]]'' – «En tegneserie om en av Norges største motstandshelter» av Andreas Iversen gitt ut på [[Kagge forlag]].<ref>{{Kilde www|url=https://kagge.no/produkt/barneboker-for-barn-og-ungdom/9-12/max-manus/|tittel=Max Manus|besøksdato=2024-12-13|språk=nb-NO|verk=Kagge}}</ref><br />
<br />
== Statue ==<br />
7. juni 2011 ble det avduket en statue av Max Manus på Gyldenløves Bastion på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i Oslo. Statuen er initiert av [[Hilde Enerud]] ved [[Unica Art]], formgitt av [[Per Ung]] og finansiert av [[Samlerhuset]]. Avdukingen ble foretatt av [[Gunnar Sønsteby]].<ref>{{Kilde artikkel |url=http://www.p4.no/story.aspx?id=414043 |verk=P4 |tittel=Max Manus-status avdukes |forfatter=Frøydis Angard Ulateig |dato=2011-06-07 |besøksdato=2019-06-03 |url-status=yes }}</ref><br />
<br />
== Utmerkelser ==<br />
{{Krigsutmerkelser<br />
|{{Stripe|Krigskorset med to sverd|lenke=Krigskorset |bilde=Krigskorset med 2 sverd.svg}}<br />
|{{Stripe|Deltagermedaljen med rosett|lenke=Deltagermedaljen|bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg}}<br />
|{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje}}<br />
|{{Stripe|H.M. Kongens erindringsmedalje (1940–1945)|lenke=H.M. Kongens erindringsmedalje|bilde=Kongens erindringsmedalje 1940-1945 stripe.svg}} <br />
|{{Stripe|Distinguished Service Order|bilde=DSO stripe.svg}}<br />
|{{Stripe|Military Cross med barre|lenke=Military Cross|bilde=Military cross w bar BAR.svg}} <br />
|{{Stripe|Vinterkrigens minnemedalje|bilde=Vinterkrigens minnemedalje stripe med sverd.svg}} <br />
|{{Stripe|Frihetsmedaljen med sølvpalme|lenke=Frihetsmedaljen|bilde=Medal of Freedom stripe sølvpalme.svg}} <br />
|{{Stripe|Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940}} <br />
}} <br />
For sin innsats under andre verdenskrig ble Manus høyt dekorert med både norske og utenlandske medaljer. Han ble (i Statsråd) tildelt det norske [[Krigskorset]] med sverd som fenrik den 11. juni 1943. Korset ble senere utdelt av Kongen personlig under en seremoni i [[Skottland]], hvor flere andre mottakere også mottok medaljer. Manus mottok etter krigen (i 1947) et sverd nummer to til Krigskorset og er en av kun 11 personer som har mottatt medaljen flere ganger.<br />
<br />
Manus var også innehaver av den norske [[Deltakermedaljen]] med rosett og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. Fra britene mottok Manus [[Distinguished Service Order]] og [[Military Cross]] med barre for to tildelinger, i tillegg ble han dekorert med den amerikanske [[Frihetsmedaljen]] med sølvpalme. For sin innsats under den finske [[vinterkrigen]] mottok han [[Vinterkrigens minnemedalje]] og [[Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940]].<br />
<br />
For sitt arbeid som kongelig livvakt i etterkrigstiden ble han, sammen med blant andre [[Gunnar Sønsteby]], tildelt [[H.M. Kongens erindringsmedalje]] med spenne «1940–1945».<ref>{{Kilde avis|tittel=Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert|avis=[[Aftenposten]]|dato=1946-08-20|side=1}}</ref><br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
* {{LÅ|1945}} – ''[[Det vil helst gå godt]]'' (selvbiografisk)<br />
* {{LÅ|1946}} – ''[[Det blir alvor]]'' (selvbiografisk)<br />
* {{LÅ|1975}} – ''Sally Olsen: Fangenes engel i Puerto Rico'' (dokumentar)<br />
* {{LÅ|1995}} – ''Mitt liv'' (selvbiografisk)<br />
* {{LÅ|2021}} – ''Rottejegeren'' (roman)<ref>{{Kilde artikkel |url=https://www.nrk.no/kultur/krigshelten-sitt-manus-lag-i-ei-skuff-i-73-ar-_-no-blir-det-bok-1.15398156 |tittel=Krigshelten sitt manus låg i ei skuff i 73 år – No blir det bok |verk=NRK |forfattere=Emily Louisa Millan Eide; Marianne Rustad Carlsen |dato=2021-03-02 |besøksdato=2021-03-10}}</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references><br />
<ref name="NK3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112808004#96|tittel=Krigen i Norge 1940. (3) : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen|forfatter=Jørgen Jensen|utgivelsesår=1953 |side=91 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Gyldendal Norsk Forlag}}</ref><br />
</references><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Erling Jensen, Per Ratvik, [[Ragnar Ulstein]] (1948): ''Kompani Linge'' – Gyldendal<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielt nettsted}}<br />
* {{Filmperson}}<br />
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6324326 NRK Gulls samleside om Max Manus]<br />
* {{språkikon|no}} [https://tv.nrk.no/serie/dette-er-ditt-liv/1985/FUHA02007985 Dette er ditt liv: Max Manus – NRK TV]<br />
<br />
{{Portal|andre verdenskrig}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{STANDARDSORTERING:Manus, Max}}<br />
[[Kategori:Norske frivillige soldater under vinterkrigen]]<br />
[[Kategori:Nordmenn fra Vinterkrigen]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]<br />
[[Kategori:Personer tilknyttet Special Operations Executive]]<br />
[[Kategori:Norske offiserer]]<br />
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]<br />
[[Kategori:Norske gründere]]<br />
[[Kategori:Krigskorset]]<br />
[[Kategori:Deltagermedaljen]]<br />
[[Kategori:H.M. Kongens erindringsmedalje]]<br />
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]<br />
[[Kategori:Distinguished Service Order]]<br />
[[Kategori:Military Cross]]<br />
[[Kategori:Vinterkrigens minnemedalje]]<br />
[[Kategori:Frihetsmedaljen]]<br />
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]<br />
[[Kategori:Personer fra Oslo]]</div>nb>Togabriel