Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-11T08:47:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 08:47
(Ingen forskjell)

nb>LøkBot: subster maler

2026-01-08T00:13:57Z

subster maler

Ny side

{{Infoboks militær person
| tjenestetid = [[1940]]–[[1941]]
}}
'''Martin Jensen Linge''' (1894–1941) var en [[Norge|norsk]] skuespiller, flyver og [[Kaptein (grad)|kaptein]]. Han var leder for noen av de første norske styrkene i [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]], ''Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC 1)'', senere kalt [[Kompani Linge]]. Han ledet den norske avdelingen på 15 mann under [[Måløyraidet]] [[27. desember|3. juledag]] [[1941]], og ble skutt og drept på trappen til Ulvesund Hotell i [[Måløy]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/historie/i/pW45qw/historien-om-maaloey-raidet-i-martin-linge-fant-vi-mannen-vi-lette-etter|tittel=Martin Linge: Skuespilleren som ble soldatenes helt|besøksdato=2025-09-27|dato=2021-12-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

== Familie og bakgrunn ==
Hans foreldre var Jens Linge og Gunhild født Muldal. Linge var gift med Margit F. Vogt.<ref>Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2. utgåve. Bind 1, s.422.</ref><ref name="NBL" /> Margit Vogt var datter av [[Johan Herman Lie Vogt]] (professor ved NTH), søster av professor i samfunnsøkonomi [[Johan Vogt]] og søster av [[Fredrik Vogt]]. Martin Linge var far til båtkonstruktøren [[Jan Herman Linge]] og morfar til forfatteren [[Espen Haavardsholm]].<ref name="Haavardsholm" />

Han vokste delvis opp på gården Linge i [[Valldal]] og delvis på Slinningen på øya [[Hessa]] ved [[Ålesund]]. Han tok i likhet med flere brødre underoffisersutdanningen i Trondheim (avsluttet 1915). Som en av de første i Norge fikk han i 1918 pilotsertifikat, «flyverpatent nr. 92», på [[Kjeller flyplass]].<ref name="Haavardsholm" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Kjeller flygeplass 1912-1952: en kort beretning om vår flygings første tid | utgivelsessted = [Kjeller] | forlag = Kjeller flygeplass | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010808067 | side = }}</ref>

Sommeren 1928 bygget han egenhendig en kajakk etter tegninger i et blad. Sønnen Jan, den senere båtkonstruktøren, var ifølge Haavardsholm håndlanger. Med kajakken padlet han fra Bergen oppover Vestlandet, innom Maurstad og Måløy i [[Nordfjord]], til Ålesund.<ref name="Haavardsholm" />

== Skuespillerkarriere ==
[[File:Martin Linge 2.jpg|thumb|Linge fotografert omkring 1935. {{byline|[[Oslo museum]]}}]]
Linge debuterte på [[Centralteatret]] i [[Kristiania]] i [[1921]] i stykket ''Spurvehøken''. Teaterkritikeren [[Kristian Elster d.y.|Kristian Elster]] skrev om debuten: «En ny mann, Martin Linge, virket ubehjelpelig, men tiltalende. Det var noe ærlig og oppriktig i hans stemme som lovte godt.»<ref name="Svensgam">Svensgam, Arild: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081908055 ''De er døde - men lever fortsatt i Oslo!''], Oslo: Galehuset forlag, 1999, s. 148.</ref> Hans neste større teaterrolle var ''Nils Stenssøn'' i ''Fru Inger til Østråt'' av [[Henrik Ibsen]]. Han spilte senere på en rekke andre teatre og turneer.

[[Alfred Maurstad|Alfred]] og [[Tordis Maurstad]] var venner av Linge.<ref>{{Kilde www|url=http://www.morenytt.no/kultur/n/dRdnlB/var-martin-linge-i-oersta|tittel=Var Martin Linge i Ørsta?|besøksdato=2025-09-27|dato=2024-04-27|fornavn=Skjalg|etternavn=Longva|språk=nn|verk=Møre-Nytt}}</ref> Alfred Maurstad og Linge arbeidet sammen på Det norske teatret på 1920-tallet. Linge deltok i flere oppsetninger regissert av [[Agnes Mowinckel]] og gikk dessuten i lære hos henne privat.<ref name="Haavardsholm" /> Linge spilte i filmen ''[[Samhold må til]]'' med Maurstad i hovedrollen og med manus av blant annet [[Einar Gerhardsen]].<ref>Den einøygde frikaren. ''Dag og Tid'', 16. august 2013.</ref>

== Andre verdenskrig==
===Angrepet på Norge 9. april 1940===
Da [[Angrepet på Norge i 1940|Norge ble angrepet 9. april]] dro Linge samme dag med tog ut av Oslo mot [[Åndalsnes]] og mobiliseringsstedet [[Setnesmoen]]. Han var på denne tiden vernepliktig [[løytnant]]. På Åndalsnes møtte han sin gamle venner [[Kristian Gleditsch]] og [[Nini Haslund Gleditsch]] som arbeidet for det improviserte «Overkommandoens opplysningskontor». [[Trygve Lie]] beskriver i sine erindringer at han møtte Linge på Åndalsnes 18. april. Linge kan ha deltatt i jakten på [[Slaget ved Dombås|tyske fallskjermsoldater som ble sluppet i Lesja-området 14. april]] og kan også ha deltatt i [[kampene ved Kvam]] i Gudbrandsdalen, men kildene er uklare.<ref name="Haavardsholm" />

Da britiske styrker ankom Åndalsnes 17.-18. april ble han [[liaisonoffiser]] mellom oberst David Thues [[Møre infanteriregiment nr. 11]] og den britiske styrken, Linge ledet blant annet arbeidet med landsetting av styrkene. Han deltok i arbeidet med den provisoriske flyplassen på Setnesmoen i slutten av måneden. Under bombingen av Åndalsnes og Setnesmoen ble han såret av en granatsplint og sendt med hospitalskip til Storbritannia 30. april.<ref name="Haavardsholm" />

===Motstandsarbeid===
{{Utdypende artikkel|Kompani Linge|Måløyraidet}}
I [[Storbritannia]] ble han utnevnt til kaptein. Her organiserte han Norwegian Independent Company 1 (også kalt Kompani Linge), hvor utvalgte nordmenn fikk opplæring til å utføre spesielt farlige særoppdrag i Norge.<ref name="Svensgam" /> Den britiske løytnant [[James Lawrence Chaworth-Musters]], som snakket norsk og kjente norske forhold, innledet de første sabotasjeaksjoner i Norge i juni 1940. Chaworth-Masters medvirket sammen med Martin Linge ved etablering av kompaniet.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Kjeldstadli, Sverre | utgivelsesår = 1959 | tittel = Hjemmestyrkene: hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000004 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Ulstein, Ragnar | utgivelsesår = 1979 | tittel = Englandsfarten | isbn = 8252109837 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708140 | side = }}</ref>

Blant nordmenn i Storbritannia var Linge, sammen med [[Nordahl Grieg]] og [[Olav Rytter]], blant de første til å snakke om å yte motstand mot okkupanten på norsk jord. «Norge er som skapt for hemmelig motstand» sa Linge på et møte i juni 1940. I august 1940 ble han utnevnt til liaisonoffiser ved [[War Office]] og han begynte snart å rekruttere til og organisere Norwegian Independent Company 1.<ref name="NBL" />

Linge ledet våren 1941 de norske styrkene ved det vellykkede [[Operasjon Claymore|Lofoten-raidet]].<ref name="Svensgam" /> Etter at Linge var skutt og drept under [[Måløyraidet]] skrev [[Nordahl Grieg]] et hyllingsdikt. Her heter det blant annet: «Her fikk skuespiller Linge/ lysende sitt gjennombrudd./ Møtt av ingen bifallsalve,/ men av mitraljøseskudd.»<ref>Grieg, Nordahl: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012301002 ''Friheten''], Oslo: Gyldendal, 1945, s. 45.</ref>

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{stripe|Krigskorset med sverd}}
|{{Stripe|Distinguished Service Cross|bilde=UK Distinguished Service Cross BAR.svg}}
}}
Linge ble den 19. juni 1942 post mortem tildelt [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]] «for fremragende tapperhet under raidet på Måløy den 27. desember 1941, hvor han falt.»<ref name="krigskorset">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV54 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 53.</ref> Av britene ble Linge hedret med [[Distinguished Service Cross]].<ref name="krigskorset" />

== Minner etter Linge ==
I 1948 ble han posthumt utnevnt til æresmedlem i Norges Skuespillerforbund.<ref name="Haavardsholm" />

[[File:Martin Linge memorial.JPG|mini|Minnebauta på gården Linge i Norddal, med relieff laget av skulptør [[Ola Stavseng]].]]
''listen er ufullstendig''
* Kaptein Linges vei på [[Hessa]] i [[Ålesund]]
* Martin Linges vei på [[Snarøya]] i [[Bærum]]
* [[Martin Linges vei (Oslo)|Martin Linges vei]] på [[Bogerud]] i [[Oslo]]
* Martin Linges vei på [[Strømmen]]
* Martin Linges veg i [[Moss]]
* Martin Linges veg på [[Heimdal (bydel)|Heimdal]] i [[Trondheim]]
* Kompani Linges vei ved [[KNM Harald Haarfagre]] i [[Stavanger]]
* Minnesmerke ved [[Linge Hotell]] i [[Måløy]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=812|tittel=Måløyraidet - Martin Linge-monumentet|utgiver=Fylkesarkivet for Sogn og Fjordane}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
* Martin Linge-feltet i [[Nordsjøen]]<ref>[http://www.tu.no/artikler/kraft-fra-land-til-martin-linge-setter-verdensrekord/320762 Kraft fra land til Martin Linge setter verdensrekord]</ref>

=== Film om Linges liv ===
Martin Linge og hans liv er fremstilt i dokumentarfilmen ''[[Martin Linge – skuespiller og legende]],'' sendt på [[NRK1]] [[Fakta på lørdag]] 8. mai 2004, produsert av [[XpoMedia]] og [[Forsvarets mediesenter]], regi [[Mary Ann Myrvang]] og [[Runar Skjong]].

=== Statuer og minnesmerker etter Linge ===
''Listen er ufullstendig.''
* Monument i Lingeparken i [[Måløy]] sentrum.
* Kronprins Olav avduket minnebauta på hjemstedet Linge 17. juni 1946.<ref>Furseth, Astor (1987): Norddal i 150 år 1837-1987. Valldal: Norddal kommune.</ref> På bautaen på Negarden på Linge er et kobberrelieff av Martin Linge som løytnant da han i 1918 var en av de første i Norge som tok flysertifikat. Relieffet er laget av [[Ola Stavseng]].<ref>[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=114244 ''Krigshelten frå Negarden'']</ref>
* Martin Linge ligger begravet med sin sønn, [[Jan Herman Linge]], og sin svigerdatter, Tuva Løvland Linge (1923 – 2015), under samme gravsten like vest for krematoriet på [[Vestre gravlund]] i Oslo.

== Filmografi ==
* [[Filmåret 1939|1939]] – ''[[Gjest Baardsen (film)|Gjest Baardsen]]'' – En fisker
* [[Filmåret 1938|1938]] – ''[[Bør Børson Jr. (1938)|Bør Børson Jr.]]'' – Nils Bækken
* [[Filmåret 1938|1938]] – ''[[Det drønner gjennom dalen]]'' – Lensmannsbetjent
* [[Filmåret 1935|1935]] – ''[[Samhold må til]]'' – Oppsynsmannen
* [[Filmåret 1926|1926]] – ''[[Vägarnas kung (film)|Vägarnas kung]]'' – Ola, en husmannsgutt
* [[Filmåret 1926|1926]] – ''[[Den nye lensmannen]]''

== Referanser ==
<references><ref name="Haavardsholm">Haavardsholm, Espen: '' Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier.'' Oktober forlag, 2007.</ref>
<ref name="NBL">http://nbl.snl.no/Martin_Linge</ref></references>

== Se også ==
* [[Kompani Linge]]
* [[Måløyraidet]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20030407075523/http://www.geocities.com/RainForest/Jungle/5071/poemes/martinlinge.html Nordahl Griegs minnedikt til Linge]
* [http://www.nrk.no/distrikt/sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1545100.html Om Martin Linge i NRKs fylkesleksikon for Sogn og Fjordane]
* [https://web.archive.org/web/20070219130938/http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/l/l2.html#linge-martin#linge-martin Om Martin Linge i Norsk Krigsleksikon]
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Linge, Martin}}
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Norske kapteiner]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Distinguished Service Cross]]
[[Kategori:Artikler med OTRS-lisens]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Norddal kommune]]

Martin Linge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>LøkBot: subster maler