Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:30:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:30
(Ingen forskjell)

nb>Trygve W Nodeland: litt tidlig, men det er fredag

2025-10-17T13:46:31Z

litt tidlig, men det er fredag

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Marit Oddlaug Eggen Øgrim''' (1915–2008) var en [[Norge|norsk]] [[Ernæring|kostholdsforsker]] og [[Motstandsbevegelsen i Norge|motstandskvinne]] under [[andre verdenskrig]]. Hun var en pioner for kostholdsforskninga i Norge og dreiv mye populærvitenskapelig formidling av faget.<ref>Kari Tove Elvbakken: «Korrekt vektkontroll – kampanjer i kampen mot overvekt», i Elvbakken og Per Solvang (red.): ''Helsebilder – sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv'', Fagbokforlaget 2002, side 58.</ref>

== Bakgrunn ==
Marit Oddlaug Eggen Øgrim blei født 3. februar 1915<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Otto Øgrim|url=https://snl.no/Otto_%C3%98grim|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-06-27|besøksdato=2025-10-11|språk=no}}</ref> på gården Forset i [[Stod]] i [[Trøndelag]] som datter av Marie og [[Albert Eggen]]. Hun gikk på skole i [[Levanger]] og tok artium som [[Privatisteksamen|privatist]] i [[Trondheim]] i 1934. Hun studerte fra 1935 ved [[Universitetet i Oslo]], men fikk sin eksamen forsinka av krigen. I 1946 tok hun [[magister|magistergraden]] (mag.sci.) i [[ernæringsfysiologi]] med [[kjemi]] og [[botanikk]] som støttefag.<ref>Minneord i ''Trønder-avisa'' 2. april 2008, side 40 f.</ref> Øgrim hadde studieopphold i Storbritannia 1949–1950 for å studere ernæringsforholda under og etter andre verdenskrig.<ref name=":1">Margit Øgrim Eggen 90 år. ''Trønder-Avisa'', 2. februar 2005, s. 41.</ref> I 1937 gikk hun ved [[Statens lærerinneskole i husstell]].<ref name=":0">Fødselsdagsomtale (90 år) i ''Trønder-avisa'' 2. februar 2005, side 41.</ref>

Marit Eggen gifta seg i 1938 med fysikeren [[Otto Øgrim]]. De var foreldre til [[Tron Øgrim]] og [[Leikny Øgrim]] og besteforeldre til blant andre [[Aslak Borgersrud|Aslak]] og [[Elling Borgersrud]] og [[Liv Gulbrandsen]].<ref>Gunnar Eggen og Gjermund Aglen: ''Eggenslekten – forfedre og ætlinger'' (2001), side 65.</ref><ref name=":1" />

Eggen Øgrim har skrevet lokalhistoriske artikler som er publisert i årbøker utgitt av [[Forr historielag]].<ref name=":1" />

== Motstandsarbeid ==
Under [[den tyske okkupasjonen av Norge]] var Otto og Marit Øgrim aktive i motstandsarbeidet gjennom den hemmelige etterretningsorganisasjonen [[XU]], der Otto var i den indre kjernen.<ref>Einar Sæter: ''XU – i hemmeleg teneste 1940–45'', Samlaget 2007, side 9 og 26.</ref> [[Gunnar Kværk]], som var leder (E1) i XU, har omtalt Marits innsats som «betydelig» og henne som «en stor krigshelt så godt som noen».<ref>Gunnar Kværk i minneord i ''Aftenposten'' 15. april 2008, side 16.</ref>

== Yrkesliv og vitenskapelig virke ==
Øgrims magisteravhandling hadde tittelen «Noen undersøkelser av innholdet i askorbinsyre og vitamin B i friske og konserverte grønnsaker».<ref>Oppslag i Ekrheim, Ekrheim og Nordås (red): ''Norges filologer og realister'', 1950, side 944.</ref> En tidlig publisert artikkel var «Ødelegger bakepulver vitamin B1 i brød og kaker?».<ref>Trykt som «foreløpig meddelelse» i ''Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi'' nr. 4, 1945, side 46 f.</ref>

Hun arbeidde ved [[Statens forsøksvirkomhet i husstell]] fra 1939 til 1957 med unntak av studieåra og et studieopphold i Storbritannia. Fra 1955 var hun også opplysningskonsulent på deltid ved [[Landsforeningen for kosthold og helse]]. Fra 1958 til 1966 var hun generalsekretær i foreninga. I 1966 blei forskningsvirksomheta der overført til ei ny avdeling ved Universitetet i Oslo, [[Avdeling for kostholdsforskning]]. Eggen Øgrim var leder for denne avdelinga fra 1966 til hun gikk av med pensjon i 1984.<ref name=":0" />

I 1947 var hun ansvarlig for fjerde reviderte utgave av [[Sarah Dekke|Sarah Dekkes]] ''Hjemmets kokebok til daglig bruk''. Dette var første utgave etter Dekkes død.<ref>Henry Notaker: ''Fra kalvedans til bankebiff. Norske kokebøker til 1951. Historie og bibliografi'', Nasjonalbiblioteket 2001, side 126.</ref>

Hun har utgitt et stort antall publikasjoner om kosthold, blant annet:

* ''Plan i kosten'' (1956)
* ''Sjømannskosten i historisk perspektiv'' (1963)
* ''Mindre fett i kosten'' (1971)
* ''Kilder til viten om norsk kosthold'' (1978)

I 1956 lagde hun en lysbildeserie, ''På vakt mot overvekt'', for Landsforeningen for kosthold og helse.<ref>Kari Tove Elvbakken: «Overvektsnormer og propaganda mot overvekt – konstruksjoner og moral», ''Sosiologi i dag'' nr. 2, 2003, side 75–96.</ref>

Hun var norsk representant i ei nordisk arbeidsgruppe som leverte faggrunnlaget for nye kostholdsråd som [[Statens ernæringsråd]] utgav i 1981.<ref>Kaare R. Norum: «Anbefalinger om ernæringsmessig sammensetning av kostholdet», ''Tidsskrift for Den norske lægeforening'' nr. 25, 1981, side 1363 f.</ref>

Øgrim var bidragsyter om kosthold til flere større bokverk, deriblant ''[[Familieboken|Familieboka]]'', ''Hjemmet og vi'', ''[[Skattkista]]'', ''Foreldreboken'' og ''[[Aschehougs konversasjonsleksikon]]''.<ref>Se forfatterlister i det enkelte bokverk.</ref>

Hun var i 1984, sammen med Eva Homb, første mottaker av Nicolay Eeg-Larsens pris for fortjenstfullt opplysningsarbeid om kosthold og helse.<ref>''Hvem Hva Hvor 1985'', Chr. Schibsteds forlag 1984, side 95.</ref><ref>Inger Elisabeth Haavet m.fl.: ''Maten på bordet. Femti år med Statens ernæringsråd'', utgitt av rådet i 1996, side 149.</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Gode nye}}
{{God}}
{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Øgrim, Marit Eggen}}
[[Kategori:Fysiologer]]
[[Kategori:Medlemmer av XU]]
[[Kategori:Øgrim (slekt)]]
[[Kategori:Norske kokebokforfattere]]

Marit Eggen Øgrim - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trygve W Nodeland: litt tidlig, men det er fredag