Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-11T12:20:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 12:20
(Ingen forskjell)

nb>Tholme: Lintfix

2024-11-01T22:52:17Z

Lintfix

Ny side

{{Infoboks forfatter
| navn = Marie de France
| bilde = Marie de France 1.tif
| bildetekst = Marie de France<br />fra et illustrert manuskript,
| pseudonym =
| født = Første halvdel av [[1100-tallet]]
| fsted =
| død = Siste del av 1100-tallet
| dsted =
| beskjeftigelse = Forfatter
| nasjonalitet = {{Flagg|Frankrike|lenke}}
| språk = [[Fransk|Gammelfransk]], [[Normannisk|anglonormannisk]]
| periode = [[Middelalderen]], 1100-tallet
| genre = Lais, fabler
| debutarbeid =
| signatur =
| url =
}}
'''Marie de France''' var fra Frankrike, men bodde i [[England]] der hun i årene 1155-70 skrev en rekke noveller på vers, tilegnet [[Henrik II av England|kong Henrik 2.]] Oftest utspiller handlingen seg i [[Bretagne]], for der forlovet Henriks sønn [[Geoffrey II, hertug av Bretagne|Geoffrey]] seg med en hertugdatter i 1166, før han ble [[hertug]] over regionen<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 2 (s. 296), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0063-7</ref> hans mor kom fra, [[Eleonore av Aquitaine|dronning Eleanor]], også kalt ''fair maid of Brittany''.<ref>[https://pantheon.world/profile/person/Eleanor,_Fair_Maid_of_Brittany Eleanor, ''fair maid of Brittany'']</ref>

Marie de Frances mest kjente verk er de tolv versnovellene hun skrev under betegnelsen ''lais'', en [[sjanger]] skapt av henne selv. I [[prolog]]en forteller hun at hun egentlig hadde tenkt å overføre historier fra [[latin]] til «romansk», altså å oversette [[antikken|antikke]] romaner. Men ettersom slike fortellinger var blitt så vanlige, valgte hun heller å gjenfortelle [[keltere|keltiske]] [[sagn]] som [[dikt]]. Disse kalte hun ''lais''. Alle handler om kjærlighet, fortalt etter et fast grunnskjema i tre deler, der paret først er lykkelig, men utsettes for prøvelser og ulykker før de finner hverandre igjen, der trofast kjærlighet belønnes, mens svik og troløshet straffer seg.<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 2 (s. 297)</ref>
Maries kvinneskikkelser har lite til felles med [[trubadur]]diktningens fjerne [[diva]]. Hennes damer er aktive og deltagende kvinner. I «Asketreet» blir et hittebarn funnet ved et nonnekloster der hun vokser opp - under navnet Asketreet. En greve faller for henne og tar henne til sin [[frille]]. Men han forventes å gifte seg med en jevnbyrdig, en [[adel]]sdame. Asketreet godtar dette, gjør til og med brudekammeret i stand med sitt eget vakreste teppe. Slik blir hun gjenkjent av sin mor, og belønnes for sin lydighet mot [[skjebne]]n da greven velger å gifte seg med henne, i stedet for med adelsdamen som viser seg å være hennes egen tvillingsøster.
Historien gjenfinnes hos [[Chaucer]] i ''The clerk's tale''; han kaller piken Griselda.<Ref>[https://eng2200.wordpress.com/2015/09/22/the-clerks-tale-by-geoffrey-chaucer/ Katelin Brownfield: ''The clerk's tale'' by Chaucer]</ref> [[Christine de Pisan]] bruker også historien om Griselda; [[Boccaccio]] skriver om Griselda i ''[[Dekameronen]]'', mens [[John Gower]] endret navnet hennes i ''Tale of Constance'' i ''Confessio Amantis''.<ref>[https://d.lib.rochester.edu/teams/text/laskaya-and-salisbury-middle-english-breton-lays-lay-le-freine-introduction Anne Laskaya og Eve Salisbury: Introduksjon til ''La Fresne'']</ref>

Omkring [[1180]] skrev Marie en samling på 102 [[fabel|fabler]], ''Ysopet'', bygd på en [[angelsaksisk]] fabelsamling, men moralen er Maries egen. Hun er også regna som forfatter av [[legende]]n ''[[St. Patrick]]s lidelser'' og helgen-biografien ''La Vie seinte Audree'' («St. Audreys liv»).

== De 12 ''lais'' ==
* ''Guigemar''
* ''Equitan''
* ''Le Fresne'' («Asketreet»)
* ''Bisclavret'' («Varulven»)
* ''Lanval''
* ''Les Deux Amanz'' («De to elskende»)
* ''Yonec''
* ''Laüstic'' («Nattergalen»)
* ''Milun''
* ''Chaitivel''
* ''Chevrefoil'' («Kaprifolium»)
* ''Eliduc''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blain, Virginia, et al. (1990): «Marie de France» i: ''The Feminist Companion to Literature in English'', Yale UP, s. 714
* Howard, Bloch, R. (2003.): ''The Anonymous Marie de France''. Chicago: U. of Chicago Press.
* Burgess, Glyn Sheridan, & Busby, Keith (1986): ''The Lais of Marie de France''. Oversettelse til moderne engelsk prosa med innledning. Penguin Books Limited.
* Burgess, Glyn Sheridan (1987): [http://books.google.com/books?id=ToK7AAAAIAAJ ''The Lais of Marie de France: text and context'']. Manchester UP. {{ISBN|978-0-7190-1923-4}}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.mariedefrance.org/ ''www.mariedefrance.org''] {{Wayback|url=http://www.mariedefrance.org/ |date=20190417170902 }}
* [https://web.archive.org/web/20070808195629/http://www.people.vcu.edu/~cmarecha/ Det internasjonale Marie de France-selskapet]
* [http://www.arlima.net/mp/marie_de_france.html Komplett bibliografi], inkludert sekundærlitteratur (Archives de littérature du Moyen Âge, Arlima)

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Franske lyrikere]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]

Marie de France - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tholme: Lintfix