Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T12:44:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:44
(Ingen forskjell)

nb>Togabriel: Jf. stilmanual

2026-02-17T12:48:22Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Marie Holst''' (1861–1948) var en norsk lege og [[kvinnesak]]sforkjemper. Hun var én av tre kvinner som ble uteksaminert som leger ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] (dagens Universitetet i Oslo) i 1895. Bare to kvinner hadde tidligere (i 1893 og 1894) fått denne utdannelsen i Norge. Holst var i 1883 en av stifterne av [[Diskusjonsforeningen Skuld]], som ble den viktigste forløperen til [[Norsk Kvinnesaksforening]] året etter.

== Bakgrunn ==
Marie Holst var datter av Johanna Katrine Sandborg (1826–1899) og Peter Christian Bech Holst (1828–1916). Hun vokste opp i Vefsn, der faren var [[brukseier]]. Hun var nummer fem av syv søsken. I tillegg hadde hun en halvbror.

Marie Holst var oldebarn av stortingsmannen [[Alexander Holst]] (1752–1831) og niese av [[Fogd|fogden]] [[Hans Holst (fogd)|Hans Holst]] (1794–1878).<ref>{{Kilde www|url=http://histreg.no/index.php/person/pf01036906002152|tittel=Histreg - Personside|besøksdato=2019-11-02|verk=histreg.no}}</ref>
== Gymnastid og utdannelse ==
[[Fil:Marie Holst m fl etter examen artium.png|miniatyr|Lærere og elever fra den private gymnasklassen. [[Studentlue|Studenterluene]] viser at bildet er tatt etter examen artium. Marie Holst bakerst t.v. Videre løytnant Hall og Minda Ramm. Foran: Anna Bugge og kandidat Thrane {{byline|N.N./NTNU UB}}]]
Som kvinne møtte Holst utfordringer allerede før hun fikk tatt [[examen artium]] og kunne starte på medisinstudiet. Hun hadde aldri gått på skole hjemme i Vefsn, men hadde fått privatundervisning frem til og med [[middelskole]]. I 1882 hadde [[Stortinget]] åpnet for at kvinner kunne ta examen artium. Året etter, i 1883, reiste Holst til Christiania for å lese til artium, men det fantes ennå ingen gymnas som tillot kvinnelige elever. Holsts far hadde i ungdommen kjent skolebestyrer [[Peter Voss]], og håpet at han kanskje ville slippe henne inn på [[Aars og Voss' skole]]. Hun fikk imidlertid ikke begynne der, for «ånden i skolen vilde lide» hvis kvinner fikk adgang.<ref name=":0">Spor etter mødrene (1996), s. 73</ref>

Marie Holst ga seg ikke. Hun rådførte seg med en matematikklærer ved skolen, løytnant [[Michael Hall]], som hun kjente fra Vefsn og som tidligere hadde undervist henne i matematikk der. Hall sørget for at det ble avertert etter flere kvinnelige elever, og et privat artiumskurs for kvinner ble opprettet. Hall sørget også for lærere, og klassen fikk det første året lokaler i Halls privatbolig. I klassen gikk, i tillegg til Holst, [[Anna Bugge Wicksell|Anna Bugge]] (senere jurist), [[Minda Ramm]] (senere forfatter) og [[Louise Qvam]] (senere lege). Louise Qvams bror, Olaf, fikk også delta i undervisningen, ettersom han var svakelig og ikke kunne gå i vanlig gymnas. [[Laura Rømcke]] (senere kvinnesaksforkjemper) deltok også i enkelte fag. I andre årskurs fikk de lokaler på Aars og Voss' skole. Dette året ble jenter tatt opp i en ordinær første klasse på skolen.<ref name=":3">Holst (1932), s. 140 </ref>
=== Diskusjonsforeningen Skuld ===
[[Fil:Diskusjonsforeningen Skuld statutter.png|miniatyr|Statutter for diskusjonsforeningen Skuld, signert av blant andre Marie Holst 2. november 1883]]
I november 1883 dannet Holst sammen med fire av medelevene og [[Cecilie Thoresen]] en diskusjonsklubb, for å lære seg å ta ordet og være med i debatter. Thoresen var den første norske kvinne som hadde fått lov til å ta examen artium, etter at Stortinget åpnet for dette i 1882. De andre fire gymnasiastene var Anna Bugge, Minda Ramm, Laura Rømcke og [[Betzy Kjelsberg|Betzy Børresen]] (senere politiker, gift Kjelsberg). De møttes på hverandres hybler og holdt etter tur foredrag om «lærde materier», slik Holst formulerte det i teksten «Dengang –» i boken ''Kvinnelige studenter 1882–1932'' (1932). Etterhvert søkte flere om å få bli medlem av klubben, og Holst skriver om hvor stolte de var da [[Gina Krog]] og [[Randi Blehr]] ble med. Etterhvert utviklet klubben seg i en retning Holst ikke var fornøyd med. De opprinnelige medlemmene følte seg litt trykket av Gina Krogs overlegne dyktighet, klubben ble så stor at de måtte leie møtelokale, og Holst syntes da ikke det var «spor igjen av den gamle ånd».<ref>Holst (1932), s. 141</ref> Hun forlot foreningen, som hadde fått navnet [[Diskusjonsforeningen Skuld|Skuld]], etter [[Skuld|nornen som representerte fremtiden]].

=== Legeutdannelse ===
Etter en god examen artium<ref>Arentz-Hansen (2018), s. 42</ref> reiste Holst tilbake til Nordland, og var der et par år før hun begynte på medisinstudiet ved Universitetet i Christiania.

30. mars 1884 hadde Stortinget vedtatt en anmodning til Regjeringen om å «ta under Overvejelse, om ikke Kvinder burde gives Adgang til at underkaste sig lægevidenskabelig og farmaceutisk Eksamen». Regjeringen innhentet en betenkning fra Universitetets medisinske fakultet. Fakultetet frarådet i sin betenkning at studiet ble åpnet for kvinner. I betenkningen sto det, blant annet: «[…] Kvindens Nervesystem og Helbred som Regel neppe vil tillade de omfattende Studier og det strenge Aandsarbejde, der ogsaa for Mænd kan være vanskeligt nok at gjennemgaa med uskadt legemlig og aandelig Helbred».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ukjent (sitert i annen kilde)|publikasjon=Dagbladet|url=|dato=23. november 1884|forfattere=|via=|bind=|hefte=291|sider=|sitat=}}</ref>

Studiet ''ble'' åpnet for kvinner, til tross for fakultetets negative betenkning, og i 1893 ble den første kvinne, [[Marie Spångberg]], uteksaminert som ferdig lege. Året etter ble Louise Ramm uteksaminert, og i 1895 ble Marie Holst ferdig utdannet lege, [[cand.med.]].<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814–1914|forfatter=Høgh, Marie|fornavn=|forlag=Berg & Høgh|år=|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=|sider=139 og 147|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1914}}</ref> Dette året ble det uteksaminert tre kvinnelige medisinere; i tillegg til Holst: Johanne Hwalmann og Regine Stang.

Etter fullført medisinsk embetseksamen var Holst kandidat i rundt to år (1895–1897) for å gjøre utdannelsen komplett.<ref name=":2" /> Hun arbeidet ved epidemiavdelingen på [[Oslo universitetssykehus, Ullevål|Ullevål sykehus]]; ved [[Rikshospitalet|Rikshospitalets]] kirurgiske avdeling A., avdeling B; barneavdelingen og ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen]].<ref name=":1">Arentz-Hansen (2018), s. 361</ref>

I 1897 studerte hun kvinne- og barnesykdommer i Berlin i fire måneder, og i 1904 var hun tre måneder i København og studerte [[gynekologi]] og [[pediatri]].<ref name=":0" />

== Liv og virke ==
Det var vanskelig for kvinner å få fast stilling etter studiet. Marie Holst skrev humoristisk i erindringsteksten «Dengang –» at det kanskje var en mulighet å bli haremslege i Tyrkia, eller kanskje hun skulle reise til Argentina, åpne praksis der og tjene seg rik.<ref name=":3" /> En tredje mulighet hun så, var å «komme med i krigen», men hun endte med en mer jordnær løsning: Hun reiste til Trondheim og åpnet sin egen legepraksis. Hun kom raskt med i byens legeforening og ble foreningens sekretær.<ref>Arentz-Hansen (2018), s. 106</ref> Hun ble brukt som sakkyndig lege i rettssaker,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lagmandsthinget. (Barnedrabssag)|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|url=|dato=17. desember 1901|forfattere=N.N.|via=|bind=|hefte=|sider=2|sitat=}}</ref> var en tid medlem av tilsynskomiteen for byens kommunale sykehus (1902–1905) og styremedlem for Trondhjems folkebad.<ref name=":1" />

I dagligtale ble hun omtalt som «Doktor-Marie».<ref>Tuven (1996) </ref> Hun omtales som en fargerik personlighet i flere av bøkene der hun er nevnt, og nekrologen over henne i ''Adresseavisen'' begynner slik: «En personlighet av de sjeldne – en som hadde sin ganske karakteristiske plass i vårt bysamfunn […]»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Doktor Marie Holst er død|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=3. september 1948|forfattere=N.N.|via=|bind=|hefte=|sider=4|sitat=En personlighet av de sjeldne – en som hadde sin ganske karakteristiske plass i vårt bysamfunn, doktor Marie Holst er gått bort.}}</ref>

Aviskunngjøringer viser at hun var en mye brukt foredragsholder.<ref>Lenken går til den overordnede søkesiden for Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser: https://www.nb.no/search?mediatype=aviser</ref> I tillegg drev hun folkeopplysning på annet vis: «Hun holdt kurs i hygiene, fysiologi, barns ernæring og dets utvikling på kurs for «skolekjøkkenlærerinder», og ved [[unionsoppløsningen]] i 1905 fryktet man krig med Sverige, og hun underviste da i førstehjelp for 200 kvinnelige 'samaritaner'».<ref name=":4" />

Da [[NTH]] ble opprettet i 1910, engasjerte hun seg i studentenes ve og vel, og i flere år inviterte hun studenter hjem til seg på selskapskvelder, for «åndelig og legemlig føde».<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/08/22/%C2%ABDoktor-Marie%C2%BB-fortjener-en-plass-i-byens-historie-19729460.ece|tittel=«Doktor-Marie» fortjener en plass i byens historie|besøksdato=2019-11-03|forfattere=Vik, Torstein|dato=2019-08-22|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=adressa.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-09-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190914050502/https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/08/22/%C2%ABDoktor-Marie%C2%BB-fortjener-en-plass-i-byens-historie-19729460.ece|url-status=yes}}</ref> Da hun døde, ble hun minnet med en tale på et lørdagsmøte i Samfundet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=For lite boliger|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=20. september 1948|forfattere=N.N.|via=|bind=|hefte=|sider=8|sitat=}}</ref>

Marie Holst drev sin private praksis i 38 år (1898–1936). Hun bosatte seg i Asker i 1939, men flyttet i 1943 tilbake til Trondheim.<ref>{{Kilde bok |forfatter=I. Kobro| utgivelsesår = 1945 | tittel = Studenterne fra 1885 | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040708088 | side =32|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}} </ref> Hun forble ugift hele livet.<ref name=":1" />

Hun ble bisatt i krematoriet ved [[Tilfredshet kapell]] i Trondheim 2. september 1948.<ref>Dødsannonse, Adresseavisen 3. september, s. 4</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok|forfatter=Arentz-Hansen, Cecilie|tittel=«Kvinder med begavelse for lægevirksomhed» : Norges første kvinnelige leger og tiden de virket i|forlag=Cappelen Damm|utgivelsesår=2018|ISBN=9788202503291}}
*{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018010929001|tittel=Kvinnelige studenter 1882–1932|forfattere=Holst, Marie|fornavn=|dato=|verk=www.nb.no|forlag=Gyldendal|besøksdato=2019-10-31|år=1932|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=138–142|kapittel=Dengang –|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}
*{{Kilde bok|utgivelsesår=1996|tittel=Spor etter mødrene|år=|isbn=8299391806|forlag=Kvinneprosjektet - MON|kapittel=Marie Holst|forfatter=Tuven, Rønnaug|fornavn=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051908178|utgivelsessted=|side=|sider=72–74|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Holst, Marie}}
[[Kategori:Norske leger]]

Marie Holst - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Togabriel: Jf. stilmanual