Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T03:30:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 03:30
(Ingen forskjell)

nb>Pmt: tar bort dobbelt lenke

2025-09-06T14:12:28Z

tar bort dobbelt lenke

Ny side

{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = [[Lærer]], [[forfatter]]
}}
'''Margrethe Aabel Munthe''' (1860–1931) var en norsk [[forfatter]] og [[lærer]], blant annet på [[Bolteløkka skole]] i [[Oslo]].

== Biografi ==
Margrethe Munthe var det niende barnet i en stor søskenflokk. En av hennes brødre var maleren og tegneren [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. Faren, distriktslege Christian Pavels Munthe, hadde i alt fjorten barn, men det var 13 som vokste opp. Margrethes mor Christine Margrethe var født Aabel, og Margrethe var kusine av [[Hauk Aabel]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Margrethe Munthe|url=http://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2022-02-23|språk=nb|fornavn=Gunvor|etternavn=Risa}}</ref>

Doktor Munthe kjøpte en husmannsplass i Elverum som han døpte Alfheim og som ble barndomshjemmet til Margrethe og hennes søsken. I dag drives Alfheim under firmanavnet ''Munthegaarden''. Familien Munthes husjomfru var Laura Katrine Bjølstad, som senere skulle bli mor til maleren [[Edvard Munch]]. Jomfru Bjølstad traff sin tilkommende, doktor Munch, på Alfheim.<ref>{{Kilde www|url=https://tidsaand.no/sted/elverum|tittel=Elverum|besøksdato=2022-02-23|forfattere=Merete Morken Andersen|verk=tidsaand.no|forlag=Tidsånd}}</ref>

Margrethe Munthe var ugift, og forsørget seg som lærerinne ved [[Bolteløkka skole]] i Oslo, som den gang het Kristiania. I 1920 gikk hun av med pensjon, og bodde deretter flere år i Italia.<ref name=":0" /> Hennes oversettelse av [[Pinocchio]] direkte fra italiensk må antagelig sees i sammenheng med dette utenlandsoppholdet. Boken utkom i hennes oversettelse for første gang på norsk i 1921.

== Forfatter og oversetter ==
Margrethe Munthe ble i 1905 den første forfatteren i Norge til å utgi en barnesangbok.

Hun skrev også eventyrkomedier for barn og flere samlinger [[barnesang]]er, blant annet ''Kom skal vi synge! 1–3'' ([[Litteraturåret 1905|1905]]–[[Litteraturåret 1918|1918]]), ''Saa leker vi litt!'' ([[Litteraturåret 1911|1911]]) og ''Sanger om dyrene'' ([[Litteraturåret 1916|1916]]).

I dag huskes hun best som forfatter av bursdagssangen ''Hurra for deg som fyller ditt år, På låven sitter nissen med sin julegrøt, Den gamle nissen (satt så trist på låven julekveld), [[Vi har en tulle med øine blå|Tulla (Vi har en tulle)]], Å tenk at gråpus har fire små, Å jeg vet en seter, 17. mai er jeg så glad i, Hei hører du hanefar ''og ''Jeg snører min sekk, ''men også sanger som ''Da klokken klang'' eller ''Luen av'' (med åpningsstrofene ''Nei, nei, gutt – dette må bli slutt! Ikke storme inn i stuen uten å ta av deg luen''). Sangen ''Å jeg vet en seter'' skrev hun på [[Anestølen]] i [[Sogndal]], men i mange av sangene hentet hun inspirasjon ifra sitt barndomshjem i Elverum.

Mange av Munthes sanger ble trykket i [[Nordahl Rolfsen]]s ''[[Lesebok for Folkeskolen]]'', som kom i et stort antall opplag fra førsteutgivelsen i 1892 og langt ut på 1950-tallet. Dette leseverket bidro nok sterkt til at flere generasjoner av norske skolebarn ble kjent med Munthes sanger.

Margrethe Munthe stod også bak den første oversettelsen til norsk av den italienske boken ''[[Pinocchio]]''; hennes oversettelse kom i 1921 under tittelen ''Pinockio og hans forunderlige eventyr''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Collodi, Carlo | utgivelsesår = 1921 | tittel = Pinockio og hans forunderlige eventyr | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steenske | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101808110|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref>

== Ettermæle ==
I 2018 ble et auditorium ved [[Oslomet – storbyuniversitetet]] gitt navnet «Margrethe Munthes auditorium».

Munthe har også blitt hedret med [[Margrethe Munthes plass (Oslo)|Margrethe Munthes plass]] i Oslo, ved krysset mellom [[Stensgata (Oslo)|Stensgata]] og [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]].

Ole Paus skrev den satiriske «Slektens gang», som Ole Paus selv introduserte som «Margrethe Munthe revival» om hennes samtids strenge, borgerlige oppdragelsesformer.

I 1972 produserte og sendte NRK TV-programmet «Mot jul», der sangerne [[Ingebrigt Davik]] og [[Åse Thoresen]] opptrådte som foreldre til en stor barneflokk. Dette programmet var bygget på Margrethe Munthes erindringer og sanger om tiden før jul. Thoresen og Davik ga i 1974 ut grammofonplaten «Kom la oss danse», der de også fremførte Margrethes Munthes barnesanger.

== Sangtekster (utvalg) ==
* ''[[Hans og Per]]'' (på trykk første gang i 1905)
* ''[[På låven sitter nissen]]'' (på trykk første gang i 1911)
* ''[[Hurra for deg som fyller ditt år!]]'' (på trykk første gang i 1911)
* ''Den gamle nissen (satt så trist på låven julekveld)''
* ''[[Å tenk at Gråpus har fire små]]''
* ''[[Sladrehank skal selv ha bank]]''
* ''[[Da klokka klang så fort vi sprang]]''
* ''[[Syttende mai er jeg så glad i]]''
* ''Geiterams'' (best kjent som ''[[Å, jeg vet en seter]]''...)
* ''[[Rødhette (vise)|Rødhette]]'' (første gang på trykk i 1918)
* ''[[Skivise]]'' (best kjent som ''Jeg snører min sekk...'' – melodi: [[Mads Berg]]
* ''[[Akevise]]'' (med innledningen ''Kom, kom skal jeg si deg no' ...'')<ref>{{Kilde www|url=https://www.munthegaarden.no/dapsfest/akevise/|tittel=«Akevise»|besøksdato=2022-02-23|språk=nb-NO|verk=Munthegaarden}}</ref>
* ''[[Vi har en tulle med øine blå|Tulla (Vi har en tulle med øine blå)]]''
* ''En dag jeg gikk fra skolen hjem'' (også kjent som ''Når det er gjort er det for sent'', på trykk første gang i 1917)

== Verker ==
* 1905: ''Kom, skal vi synge''. Barnesanger for hjem og skole
* 1907: ''Kom, skal vi synge'', 2. samling
* 1911: ''Saa leker vi litt''. Sang- og gymnastikleker
* 1912: ''Aase fiskerpike. Eventyrkomedie med sange til norske folkemelodier'' – illustrert av [[Andreas Bloch]]
* 1916: ''Nu synger vi om dyrene vore'' (3. opplag 1948)
* 1917: ''Askepot og Den nysgjerrige kone. Barnekomedier'' – illustrert av [[Per Aabel]]
* 1918: ''Kom, skal vi synge'', 3. samling
* 1923: ''Prinsessen og det halve rike''. Barnekomedie
* 1946: ''Kom skal vi synge'', samleutg. – illustrert av [[Olav Engebrigtsen]] (22. opplag 2002)
* 2010: ''Bukke nikke neie'', jubileumsutgave – illustrert av [[Eli Hovdenak]]

== Oversettelser av andres verker ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Collodi, Carlo | utgivelsesår = 1921 | tittel = Pinockio og hans forunderlige eventyr | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steenske | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101808110 | side = }}
* 1921: ''Pinockio og hans forunderlige eventyr'', oversettelse fra italiensk av boken [[Pinocchio]], 1921''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no}} [https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/Munthe/hovedside.asp Margrethe Munthe i Oslo-skolen] (Oslo byarkiv)
* {{språkikon|no}} [http://digitaltmuseum.no/021085723704 Nei, nei, gutt!] (filmsnutt i Digitalt museum om korporlig avstraffelse og Margrethe Munthes lærergjerning)
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20091217092948/http://www.munthegaarden.no/HISTORIE/MargreteMunthe/tabid/494/language/nb-NO/Default.aspx Omtale på Munthegaardens sider]
* {{Nbsøk|Munthe, Margrethe|bøker av}}
{{Wikikilden forfatter|Margrethe Munthe}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munthe, Margrethe}}
[[Kategori:Margrethe Munthe| ]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norsk barnekultur]]
[[Kategori:Personer fra Elverum kommune]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]]
[[Kategori:Aabel (slekt)]]

Margrethe Munthe - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Pmt: tar bort dobbelt lenke