https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=MajoMajo - Sideversjonshistorikk2026-04-10T17:13:46ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Majo&diff=131481&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-10T09:27:14Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:27</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-131480:rev-131481 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Majo&diff=131480&oldid=prevnb>Togabriel på 27. nov. 2025 kl. 10:472025-11-27T10:47:48Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>:''For kvinnenavnet Maja, se egen artikkel [[Maja]]''<br />
[[Fil:El paseo de Andalucía.jpg|thumb|''El paseo por Andalucía'', av [[Francisco de Goya]], avbilder både majas og majos.]]<br />
'''Majo''' (hankjønn) eller '''maja''' (hunnkjønn) er en tradisjonell [[spansk]] betegnelse på folk fra de lavere klasser i det spanske samfunn, særlig i [[Madrid]], som skilte seg ut med kunstferdige klær og en framtoning i klesdrakt og frekke og nesevise oppførsel.<ref>[http://www.madripedia.es/wiki/Tipos_castizos Madripedia - Tipos castizos] {{Wayback|url=http://www.madripedia.es/wiki/Tipos_castizos |date=20111106043446 }}</ref> De var framtredende og blomstret i tiden fra slutten av 1700-tallet og til tidlig på 1800-tallet, og til viss grad også senere. Majoer og majaer ble grunnet deres fargerike og særegne ytre også et yndet emne for en del verdslige spanske kunstmalere på 1800-tallet. En av disse var [[Francisco Goya]] (1746–1828), som framstilte ''maja'' i hva som ble to berømte malerier; ''Den nakne maja'' (1799–1800), og den noe kyskere utgaven ''Den påkledte maja'' (1800–1803), begge er nå utstilt på [[Museo del Prado]] i Madrid.<br />
<br />
== Karaktertrekk ==<br />
[[Fil:Goyesca - 2012.jpg|thumb|left|175px|Maja i rødt.]]<br />
Majoene og majaene skilte seg ut ved deres rene, vakre og uhemmet bruk av [[katalansk]] språk og deres overdrevne fargerike og kunstferdige utgaver av tradisjonelle spanske klesdrakter. Stilen sto i sterk kontrast til de franske motene som ble etterlignet av den spanske eliten under innflytelsen av [[opplysningstiden]]. Majoene var kjente for å krangle seg til slåsskamper med alle de som så ut som ''afrancesados'' («franskifiserte»).<ref>Esdaile, Charles J. (2000): ''Spain in the Liberal Age'', Blackwell, ISBN 0-631-14988-0, s. 10.</ref><br />
<br />
Majoene og majaene var folk fra samfunnets lavere klasser som uansett hadde framtredende stil og utstråling, og alltid sikret seg at de så bra ut. Både [[matador]]er i byene og banditter i distriktene bidro til å opprettholde en romantisk forestilling om majoer. Den spesifikke betegnelsen ''majorette'' er ung pike i en fargerik drakt og vanligvis kort skjørt som danser til musikk i parader og fester.<br />
<br />
[[Fil:Goya Maja ubrana2.jpg|300px|right|thumb|Goyas ''La maja vestida'' (Den påkledte maja]]<br />
Majo synes å ha blitt avledet fra ''Manolo'' som igjen var en avledning fra mannsnavnet [[Manuel]]. Begrepene ble benyttet for å tilskrive klassebakgrunn. Manolo ble benyttet synonymt til en som var «kjekk å se på» og samtidig «modig»; og for kvinner, som maja, synonymt med «vakker». Begrepet fikk senere en mer generell betydning som «vakker» eller «ser bra ut», synonymt med ''bonito'', og denne betydning eksisterer fortsatt i dagens moderne spansk.<br />
<br />
Bruken av begrepet er i dag særlig utbredt i [[Aragón]] hvor uttrykkene som ''¡Hala, majete, no te pases!'', «Hei, søta, pass på deg!» er vanlige. Folk i Aragón er også kjent for å legge til deres typiske diminutiv endelsen ''–ico'' til ordet og således skape ''majico'' i betydningen «søt», «vakker».<br />
<br />
== Majas popularitet ==<br />
Selv om Francisco Goya malte både majoer og majaer, var det to av hans majaer, ''La maja vestida'' og ''La maja desnuda'', samme modell både naken og påkledd, som fikk internasjonal berømmelse. Klesdraktene til majaen fikk også innflytelse på kostymet til hovedpersonen i [[Georges Bizet]]s franske opera ''[[Carmen]]'' (1875).<ref>[http://mcv.revues.org/2245 París y la españolada; Casticismo y estereotipos nacionales en las exposiciones universales (1855-1900]</ref><br />
<br />
På 1900-tallet da Spania ble et populært reisemål for turister ble ''manola'' eller ''maja'', ofte holdende en ansiktsvifte, i økende grad anerkjent som ikonisk framstilling av den stereotypiske tradisjonelle spanske kvinne. Således ble ''maja'' et av de mest populære og uformelle symboler på Spania selv, sammen med oksen og tyrefekteren, som overtok posisjonen til ''majo''.<ref>[http://www.elpais.com/articulo/cultura/MERIMEE/_PROSPER_/ESCRITOR/BROOK/_PETER_/TEATRO/Carmen/Merimee/vision/Brook/elpepicul/19830302elpepicul_5/Tes La 'Carmen' de Mérimée en la visión de Brook]</ref><ref>Navarrete, Luis: [http://www.luisnavarrete.com/extranjeros/apuntes/carmen2.doc ''Carmen y la españolada''] {{Wayback|url=http://www.luisnavarrete.com/extranjeros/apuntes/carmen2.doc |date=20160426165846 }} (DOC)</ref> En del av avbildningene av ''maja'', Påvirket av Bizets ''Carmen'', ble ''maja'' i økende grad assimilert med ''la bailaora'', flamencodanseren.<ref>Elorza, Antonio (1988): ''Luis Bagaría: el humor y la política''. Anthropos Editorial</ref><br />
<br />
== Bilder ==<br />
<gallery widths="220px" heights="220px" perrow="5" caption="Maja og majo"><br />
Fil:Manola-Ulpiano Checa.JPG|''Manola'' med sammenfoldet vifte, av Ulpiano Checa.<br />
Fil:1922 spain jarez mantilla.jpg|En ''manola'' med [[mantilla]], 1925<br />
Fil:El majo de la guitarra.jpg|''El majo de la guitarra'' (majo med gitar).<br />
Fil:La Leocadia (Goya).jpg|''La Leocadia'', av Goya.<br />
</gallery><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* [http://albherto.wordpress.com/2010/04/28/los-castizos-madrilenos/ Los castizos madrileños]<br />
* [http://www.manoloescobar.net/cancionero/C/chulapona.htm Chulapona de Madrid (Chotis) - Manolo Escobar]<br />
* [https://web.archive.org/web/20120331014117/http://public.centrodeestudiosandaluces.es/pdfs/H200401.pdf Tópicos andaluces en el cine contemporáneo: de la españolada al poscostumbrismo]<br />
* [http://www.arteinformado.com/documentos/espacios/6960/Carmen_Tortola_Valencia,_pasion_por_el_coleccionismo._Museo_de_Arenys_de_Mar.pdf Carmen Tórtola Valencia, pasión por el coleccionismo] (PDF)<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Spanske ord og uttrykk]]<br />
[[Kategori:Spansk kultur]]</div>nb>Togabriel