<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Magne_Nyborg</id>
	<title>Magne Nyborg - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Magne_Nyborg"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Magne_Nyborg&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-21T02:15:38Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Magne_Nyborg&amp;diff=153275&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Magne_Nyborg&amp;diff=153275&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-04-17T03:07:01Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 03:07&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-153274:rev-153275 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Magne_Nyborg&amp;diff=153274&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Magne_Nyborg&amp;diff=153274&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2024-12-20T20:19:50Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{infoboks biografi&lt;br /&gt;
| fsted = Haugesund&lt;br /&gt;
| ektefelle = spesialpedagog Ragnhild Hope Nyborg&lt;br /&gt;
| beskjeftigelse = Forsker, universitetslærer, professor, pedagog, kognitiv læringspsykolog&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Magne Johan Nyborg&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (født [[2. oktober]] [[1927]], død [[11. juni]] [[1996]]) var en norsk forsker i kognitiv læringspsykologi ved [[Universitetet i Oslo]] fra midten av 1960-tallet og inn i 1990-tallet.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde artikkel|forfatter=Hansen, Andreas|tittel=Begreper til å begripe med. Effekter av systematisk begrepsundervisning for barn med lærevansker på målområder som angår læreforutsetninger, fagfunksjonering og testresultater.|publikasjon=Universitetet i Tromsø, Doktorgradsavhandling|dato=9. februar 2007|side=39-112|url=http://hdl.handle.net/10037/582}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Nyborg gjennomførte en omfattende og [[Eklektisisme|eklektisk]] pedagogisk forskning i et tidsrom over tre tiår &amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;, der bygget videre på og integrerte teorier til blant annet [[Lev Vygotskij|Lev Vygotsky,]] [[Jerome Bruner]], [[Jean Piaget]], [[Albert Bandura|Bandura]], [[Alexander R.Luria]], [[B.F. Skinner|Burrhus F. Skinner]], [[Donald O. Hebb]],  [[Paul M. Fitts]], Richard Atkinson og Richard Shiffrin og [[Fergus I.M.Craik &amp;amp; Robert S. Lockhart]]  Han utviklet på grunnlag av forskningen en læringsteori og korresponderende lærings- og undervisningsmodeller. Han var opphavsmann for PSI-modellen, BU-modellen og GBS-modellen.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot;/&amp;gt;&amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde www|url=http://etd.uwc.ac.za/xmlui/handle/11394/265|tittel=The development and evaluation of a metacognitive programme for young learners in the South African context|besøksdato=29.10.2018|forfattere=Louis Benjamin|dato=2005|forlag=Faculty of Education, University of the Western Cape, South Africa|sitat=The central postulate of CT is that basic concepts are prerequisites for effective learning. 5Nyborg (1993), the ‘father’ of the CT approach contends that teaching about concepts (i.e. conceptual systems, classes of phenomena) promotes the efficient transfer of learning, which provides a basis for ‘multiple abstractions’ or ‘analytic coding’, processes required for future learning. The CT paradigm was developed into an applied educational approach using the Concept Teaching Model (CTM). The CTM systematically aims to teach basic cognitive concepts and conceptual systems to children from pre-school to elementary school age. CT was primarily developed as a way to improve teaching in order that the general ability of the learner could be enhanced.|arkiv-dato=2018-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181029191908/http://etd.uwc.ac.za/xmlui/handle/11394/265|url-status=yes}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kortfattet presenteres Nyborgs teori om hvilken betydning grunnleggende begreper har for effektiv læring slik: &amp;lt;blockquote&amp;gt;&amp;#039;&amp;#039;The central postulate of CT is that basic concepts are prerequisites for effective learning. 5Nyborg (1993), the ‘father’ of the CT approach contends that teaching about concepts (i.e. conceptual systems, classes of phenomena) promotes the efficient transfer of learning, which provides a basis for ‘multiple abstractions’ or ‘analytic coding’, processes required for future learning. The CT paradigm was developed into an applied educational approach using the Concept Teaching Model (CTM). The CTM systematically aims to teach basic cognitive concepts and conceptual systems to children from pre-school to elementary school age. CT was primarily developed as a way to improve teaching in order that the general ability of the learner could be enhanced.&amp;#039;&amp;#039; &amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot; /&amp;gt;&amp;lt;/blockquote&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Biografi ==&lt;br /&gt;
Nyborg startet sin forskerkarriere i 1964 og før det underviste han i 12 år i daværende folke- og framhaldsskole hvor han førte to klasser frem til avsluttende eksamen.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;  De observasjonene han da gjorde munnet ut i et ønske om å forstå hvorfor enkelte barn i normalskolen generelt lærte på en utilfredsstillende måte, dvs. på en lite meningsfull og lite overførbar måte, og derfor en lite motiverende måte og hvorfor disse barna glemte for raskt og ble for mye frustrert, osv.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;  Forskningen hans var i sterk grad motivert av dette ønsket. Nyborgs teoretiske- og empiriske forskning resulterte i flere modeller for pedagogiske tenkning, planlegging og praksis.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter at Nyborg tok doktorgraden i 1971,  var han forsker og lærer ved [[Universitetet i Oslo]], de siste 10 årene som dosent og professor. Fra og med 1993 søkte han avskjed for å arbeide med forskningsformidling gjennom stiftelsen INAP – Institutt for Anvendt Pedagogikk&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=http://www.inap.no|tittel=Institutt for Anvendt Pedagogikk|besøksdato=29.10.2018|forfattere=|dato=|forlag=Institutt for anvendt pedagogikk|sitat=}}&amp;lt;/ref&amp;gt;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Nyborg var gift med spesialpedagog Ragnhild Nyborg, som også var medforfatter av flere av hans siste publikasjoner.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;  Begge gikk bort i 1996.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Nyborgs modeller for undervisning og læring ==&lt;br /&gt;
=== PSI-modellen ===&lt;br /&gt;
[[Fil:PSI modellen.jpg|miniatyr|Nyborgs PSI-modell.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;]]&lt;br /&gt;
Nyborgs teoretiske modell av en lærende person, PSI-modellen (Person-Situasjon-Interaksjons-modellen), er en tegnet fremstilling hvor Nyborg peker ut  antatte forhold mellom psykologiske prosesser og strukturer i en lærende person, ofte i interaksjoner med andre personer.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;  Her vektlegges språkets betydning for læring og utvikling og den rollen som læreforutsetninger i form av grunnleggende begrepssystemer (GBS) kan ha for koding i [[persepsjon]]en, for korttidsminnebehandling av informasjon, for tenkning og problemløsning, for valg av handling etc.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
PSI-modellen gir en mulighet til å teoretisk forestille seg hva som kan antas å skje inne i en lærende person sett i forhold til ytre observerbare hendelser og blir et analyseredskap for resonnementer rundt hva som kan ha sviktet når læring hos barn og unge ikke finner sted i tilstrekkelig grad og hvilke pedagogiske tiltak som kan iverksettes for at de skal tilegne seg læreforutsetninger og forbedre sin evne til å lære.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== BU-modellen === &lt;br /&gt;
BU-modellen (Begreps-Undervisnings-modellen) kalles gjerne for BU-modellen eller BUM og er den sentrale undervisningsmodellen.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;  BU-modellen representerer pedagogiske- og psykologiske prinsipper og tenkemåter for hvordan en kan bidra til at barn og unge tilegner seg grunnleggende begreper og begrepssystemer til et språklig, bevisstgjort og overførbart nivå, hvor disse komponentene kan fungere som langtidsminne og bli viktige redskaper for koding, korttidsminnebearbeidinger, tenkning og læring, valg av handling etc.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Prinsippene kan også benyttes i undervisning av alle mer sammensatte hverdagsbegreper og fagbegreper. Der man i den grunnleggende begrepsundervisningen underviser om enkeltegenskaper, vil en i undervisningen av mer sammensatte fenomener måtte rette fokus mot to eller flere karakteristiske egenskaper, samt hvordan disse skiller seg fra egenskapene til andre, gjerne forvekslingslike fenomener ved hjelp av analytisk koding ved GBS&amp;lt;ref name=&amp;quot;:1&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde artikkel|tittel=Systematisk begrepsundervisning i teori og praksis|publikasjon=Psykologi i kommunen|url=http://server.aspergerbedriftene.no:8080/utvalgte/nettartikkel-andreas-hansen.pdf|dato=april 2018|forfattere=Andreas Hansen|via=|bind=|hefte=2/2018|sider=47|sitat=|besøksdato=2018-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181029232353/http://server.aspergerbedriftene.no:8080/utvalgte/nettartikkel-andreas-hansen.pdf|arkivdato=2018-10-29|url-status=død}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== GBS-modellen === &lt;br /&gt;
Grunnleggende BegrepsSystemer (GBS-modellen) er en ordnet presentasjon med ord for en rekke grunnleggende begrepssystemer med tilhørende begreper (farge, form, stilling, størrelse, retning, antall m. fl.) som det har vist seg viktig å lære barn og unge på en presis måte og som danner basis for videre læring og utvikling.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;  I alt regner en med fra om lag 18 til 26-27 begrepssystemer alt etter hvordan disse grupperes. Nyborg betegnet sin oversikt over grunnleggende begreper og begrepssystemer som en målanalytisk modell.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Modellen for ferdighetsopplæring ===&lt;br /&gt;
Modellen for ferdighets-opplæring ble avledet fra en oppgaveanalyse av ferdigheter utført av Paul M. Fitts og viser hvilke delprosesser som inngår i ferdighetslæring innenfor rammen av tre faser, til hjelp når pedagoger skal tenke omkring og tilrettelegge for ferdighetslæring av ulike slag.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Analytisk koding ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Analytisk koding er et sentralt begrep i Nyborgs læringsteori &amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot; /&amp;gt;&amp;lt;ref name=&amp;quot;:1&amp;quot; /&amp;gt;&amp;lt;blockquote&amp;gt;&amp;#039;&amp;#039;Analytisk koding innebærer  at personen ved en ”mental” prosess suksessivt vender, innretter eller styrer sin oppmerksomhet mot ulike deler ved et observert helt fenomen, mot egenskaper ved deler eller det hele, mot forhold mellom så vel som innen helheter, mot antall deler eller helheter etc Denne form for oppmerksomhets-innretning vil svært ofte skje på basis av grunnleggende begrepssystemer (GBS), integrert med språk- ferdigheter.  Dette kan også uttrykkes som at personen koder ett og samme fenomen på flere måter ved hjelp av et utvalg av språklig bevisstgjorte GBS.&amp;#039;&amp;#039;&amp;lt;/blockquote&amp;gt;&amp;lt;blockquote&amp;gt;&amp;#039;&amp;#039;En slik analytisk koding kan altså foregå på et indre plan, men kan også utføres på et ytre og observerbart plan ved at personen utfører selvinstruksjoner under kodingen samt ”rapporterer” om utfallet av oppmerksomhets-innretningene: Hvilke deler kan denne tingen deles inn i/opp i? (Aktuelt svar). Hva er antallet deler? (Aktuelt svar). Hvilken farge, form, stilling, størrelse, plass, m.m. har den/de forskjellige delene? (Aktuelle svar). etc&amp;#039;&amp;#039;.&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt; &amp;lt;/blockquote&amp;gt;Denne kodingen gir i neste omgang grunnlag for å foreta sammenligninger (se likheter og forskjeller mellom ulike fenomen/situasjoner), kategoriseringer (f.eks. inn i begreper)  og generaliseringer med tilsvarende muligheter for overføring av læring til nye situasjoner.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:1&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Erfaringer med Systematisk begrepsundervisning ==&lt;br /&gt;
Magne Nyborgs undervisningsmodeller er utprøvet og dokumentert i et større antall flerårige og kontrollerte forsøk i barnehager, skoler og - i sin tid - Statens spesialskoler over et tidsspenn på 35 år&amp;lt;ref name=&amp;quot;hansen&amp;quot; /&amp;gt;. BU-modellen er også trukket inn i prosjekter og  forskningsarbeid internasjonalt og har vunnet anseelse for sin gode effekt, særlig for barn med læringsutfordringer.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde artikkel|tittel=Prof . Martin B. Miller comparing: Mediatied Learning Experience model -- Feuerstein – Vygotsky - Piaget – Nyborg.|publikasjon=Journal of Cognitive Education and Psychology|url=|dato=mai 2003|forfattere=Prof. Martin B.Miller|via=|bind=vol 3|hefte=num 1|sider=84|sitat=&amp;quot;Hansen shows striking objective evidence of effectiveness of Nyborgian methods with special-needs children,...,in my view more convincingly than I have seen with any of the methods derived from the other models that have been described here,...&amp;quot;}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde bok|tittel=Clinical applications of the modifiability model: Feuerstein´s mediated learning experience and the instrumental enrichment basic program|etternavn=Bohács|fornavn=Krisztina|utgiver=University of Szeged, Faculty of Arts|år=2014|isbn=|utgivelsessted=Szeged|side=24|sider=|kapittel=3.4.2.|sitat=According to our view by giving refined abstract labels and criteria of comparision for kindergarten children for analysis, Nyborg not only helped them to become verbally and perceptually conscious, but created the prerequisites for learning. Concept Teaching Method claims to be appropriate for typically developing children in pre-school settings, and at the early years of elementary school; and older children with general learning disorders of learning, combined with lower performance. Pupils with learning disorders – when having performed such precise analysis with the help of the teacher, as just demonstrated – learn the letters and what they symbolise faster than otherwise, and that they learn to read and write sooner and better than in situations when Basic Conceptual Systems are not used as tools in such teaching/learning. Nyborg’s approach has enabled many children with mild to severe retardation to be included in mainstream education (Lebeer, 2002).}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde bok|tittel=Hvordan fatte matte|etternavn=Anne Lene Johnsen|fornavn=Elin Natås|utgiver=Panta Forlag|år=2017|isbn=9788279008439|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde bok|tittel=Hvordan fatte norsk|etternavn=Anne Lene Johnsen|fornavn=Elin Natås|utgiver=Panta Forlag|år=2018|isbn=9788279008927|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Bibliografi ==&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne og Ragnhild, 1996: Morsmålsopplæring. Inap-forlaget, Asker&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne og Ragnhild, 1995: Matematisk språk. Inap-forlaget, Asker&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne og Eva Brittmark, 1995: Hva bør 6-åringer få lære i skolen? Inap-forlaget, Asker&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne, 1994 : Pedagogikk. Inap-forlaget, Asker&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne, 1994 : BU-modellen, Inap-forlaget, Asker&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne (red.), 1994 : Økt frihet til å lære. Artikkelsamling. Inap-forlaget, Asker&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne, 1993: Pedagogy. Nordisk Undervisningsforlag&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne og Ragnhild, 1990: GBS – grunnleggende begrepssystemer. Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne og Ragnhild, 1990: Tidlig og fremtidsrettet matematikkundervisning.Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne, 1989 : Barn og unge med generelle lære- og språkvansker, Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund.&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne, 1989: Foreldre – som tilretteleggere av barns læring. Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne, Marie Seljebø, Leif Stemre m.fl., 1987: Rapport, del 3. Rapport om hvordan begrepsopplæring er gitt til seksåringer i ulike barnehager. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund &lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne (red), 1985: Endring av språklige læreforutsetninger. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund.&lt;br /&gt;
* Nyborg, Magne, 1985:Læringspsykologi. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund.&lt;br /&gt;
*Nyborg, Magne, 1971: The Effect of Possessing Verbal &amp;quot;Analyzers&amp;quot; upon Concept Learning in Mentally Retarded Children. Doctoral Thesis. Universitetsforlaget, Oslo.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{STANDARDSORTERING:Nyborg, Magne}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Norske forskere]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;InternetArchiveBot</name></author>
	</entry>
</feed>