Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T03:32:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 03:32
(Ingen forskjell)

nb>Orland: fix

2025-09-10T18:48:27Z

fix

Ny side

:''Magi kan også bety [[tryllekunst]].
[[Fil:Magi (1).jpg|thumb|[[De tre vise menn]], ''magoi'', i en [[mosaikk]] i [[basilika]]en Sant'Appolinare Nuovo i [[Ravenna]] i [[Italia]].]]
'''Magi''' er ord ([[trollformel|trylleformler]]) og mer eller mindre [[ritual|rituelle]] handlinger for å utvirke noe eller beskytte mot noe,<ref>Sørensen, Jørgen Podemann; ''Den Store Danske'': «magi» i Lex på lex.dk. Hentet 29. april 2025 fra [https://lex.dk/magi]</ref> gjennom forsøk på overnaturlig påvirkning av naturfenomener, dyr eller mennesker, deres eiendeler eller levebrød. [[Steinalder]]ens [[helleristning]]er av dyr regnes som eksempler på [[jakt]]magi.<ref>Kværne, Per; Løøv, Margrethe: «magi» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. april 2025 fra [https://snl.no/magi]</ref>

Ordet «magi» kommer fra gresk ''mageia'', «trolldomskunst», og ''magos'', en [[Perserriket|persisk]] prest,<ref>Sørensen, Jørgen Podemann; ''Den Store Danske'': «magi» i Lex på lex.dk. Hentet 29. april 2025 fra [https://lex.dk/magi]</ref> et [[lånord]] fra oldpersisk ''magush'', «prest», «vismann», «stjernetyder»; de [[tre vise menn]] omtalt i ''[[Matteusevangeliet]]'' 2,1 kalles ''magoi'',<ref>Müller, Mogens; ''Den Store Danske'': «mager» i Lex på lex.dk. Hentet 29. april 2025 fra [https://lex.dk/mager]</ref> flertall av ''magos''.

==Magi gjennom historien==
[[Fil:Roman_baths_2014_57.jpg|thumb|Romersk forbannelsestavle.]]
Magi er kjent fra alle kulturer. I [[Norden]]s oldtid ble den kalt [[seid]] og utført av kvinner kalt [[volve]]r, mens menn som dyrket seid, ble foraktet og beskyldt for ''ergi'' («umandighet», [[homofili]]). Seidmannen ble trolig knyttet til ''ergi'' fordi seid var kvinners domene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norrøn religion|etternavn=Steinsland|fornavn=Gro|utgiver=Pax|år=2005|isbn=978-82-530-2607-7|utgivelsessted=Oslo|sider=325|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Romerriket|Romerne]] brukte i stor stil magi - trylleformler, avvergende og helbredende ritualer, beskyttende [[amulett]]er og blytavler til å [[forbannelse|forbanne]] sine fiender. I [[UNESCO]]s ''World UK Register'' finnes de rundt 130 forbannelsestavlene av [[bly]] eller tinn, funnet i den engelske byen [[Bath]], der de var kastet i den hellige kilden.<ref>[https://bathnewseum.com/2014/11/05/curse-tablets-on-unesco-register/ ''Curse tablets on UNESCO register]</ref> Tavlene anroper den [[kelter|keltiske]] gudinnen [[Sulis (gudinne)|Sulis]] med bønn om at stjålne ting tilbakeleveres, og at tyvene rammes av forbannelser. Språket er [[vulgærlatin]],<ref>[https://bathsbloggers.blogspot.com/2025/02/what-do-baths-curse-tablets-tell-us.html?m=1 ''What do Bath's curse tablets tell us?]</ref> men en av tavlene er på britisk keltisk, den eneste skriftlige overlevering av dette.<ref>[https://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2669296/May-thief-mad-blind-Roman-curse-tablets-etched-messages-revenge-added-heritage-register.html Sarah Griffiths: ''May the thief go mad and blind!''] ''[[Daily Mail]]'' 25. juni 2014</ref>

Slike tavler er funnet i andre romersk-okkuperte områder, blant annet i en grav i [[Gallia]], der krigsguden [[Mars (gud)|Mars]] anropes.<ref>[https://www.livescience.com/archaeology/curse-tablet-found-in-roman-era-grave-in-france-targets-enemies-by-invoking-mars-the-god-of-war Kristina Killgrove: Romersk forbannelsestavle, ''livescience.com'' 25. januar 2025]</ref> En blytavle funnet i Telegraph Street i London i 1934, er skrevet av en person så rasende at tavlen er gjennomhullet av hele syv [[spiker]]e. Innrisset står det: «''Jeg forbanner Tretia Maria, og hennes liv og sjel og minne og lever og lunger alt blandet i hop, og hennes ord, tanker og minne så hun aldri skal kunne snakke om skjulte ting eller kunne...''» (Slutten er tapt).<ref>[https://londonguidedwalks.co.uk/the-roman-revenge-ancient-curse-tablets/ ''Ancient curse tablets,] londonguidedwalks.co.uk</ref>

===Renessansen===
[[Heinrich Cornelius Agrippa]] ([[1486]]-[[1535]]) forfattet ''De Occulta'' og ble kjent for å angripe og avvise all menneskelig kunnskap (medregnet magi og okkultisme).<ref>[https://plato.stanford.edu/ARCHIVES/WIN2009/entries/agrippa-nettesheim/ «Agrippa Nettesheim»,] [[Stanford University]]</ref> [[Nostradamus]] ([[1503]]–[[1566]]) huskes for spådommer, og [[John Dee]] ([[1527]]–[[1608]]) for sine ordlister for englespråk, etter angivelige samtaler med engler.

=== Nyere tid ===
[[Giacomo Casanova]] ([[1725]]-[[1798]]) fremstilte seg som [[alkymi]]st og magiker ved Europas [[hoff]] når dette lønnet seg. Etter funnet av [[Rosettasteinen]] i [[1799]] som åpnet for forståelse av egyptiske [[hieroglyf]]er, ga fra [[1822]] tilgang til tekstene i [[den egyptiske dødeboken]] og andre begravelsesritualer, som påvirket utformingen av angivelig magiske ritualer som utføres i hemmelige ordener.

[[Eliphas Levi|Alphonse Louis Constant]] (1810–1875) utga under navnet «Eliphas Levi» ''Dogme et Rituel de la Heute Magie'' («Den høyere magis dogmer og ritualer») i 1856. Han var opptatt av [[kabbala]] i en europeisk, hermetisk ramme.

Den russiskfødte [[Helena Petrovna Blavatsky]] stiftet [[teosofi]]en og vakte oppsikt når hun angivelig fikk astrale hoder til å sveve forbi; men ble avslørt av brev hun selv hadde skrevet om når og hvordan «[[mirakel|miraklene]]» hennes skulle produseres.<ref>[https://www.atlasobscura.com/articles/the-unmasking-of-the-19th-centurys-seance-queen Avsløringen av 1800-tallets seanse-dronning, ''atlasobscura.com]</ref> Den lukkede orden ''[[Golden Dawn|The Hermetic Order of the Golden Dawn]]'' tok opp [[Aleister Crowley]], kjent for sin magiske teori om viljen, ''[[thelema]]''. Med seremonier som innbefattet at en kvinne paret seg med en [[geit]]ebukk, skandaliserte han [[okkultisme]]n i en slik grad at han i april 1923 ble utvist fra [[Italia]], der han hadde etablert seg på [[Sicilia]].<ref>[https://www.neroeditions.com/italian-southern-gothic-2-sicily-666/ Gabriele Marino: ''Italian southern gothic 666,] 7.november 2018</ref> I mai 2000 ble 12 år gamle Diego Piniero-Villar drept med 20-30 knivstikk i [[Covent Garden]] i [[London]] av en mann som ifølge politiet var «besatt av Aleister Crowley», og hadde endret sitt eget navn fra Henry Bibby<ref>[https://www.islingtontribune.co.uk/article/for-diego-killer-must-do-30-years ''For Diego, killer must do 30 years,'' 27. september 2024, ''islingtontribune.co.uk]</ref> til «Alex Crowley» flere år tidligere. Den 52 år gamle drapsmannen var besatt av tanken på barneofringer og så seg ut Piniero-Villar.<ref>[https://www.haaretz.com/israel-news/culture/2003-01-10/ty-article/speak-well-of-the-devil/0000017f-e1fd-d9aa-afff-f9fd727f0000 David Rapp: ''Speak well of the devil,'' 10. januar 2003, ''haaretz.com]</ref> Også en 15-åring ble alvorlig skadet av knivstikkene.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/740905.stm ''Stabbed boy had been stalked'', BBC 8. mai 2000]</ref>

[[J.R.R. Tolkien]] ([[1892]] – [[1973]]) og [[J.K. Rowling]] (f. [[1965]]) er blant forfattere som har blandet magi inn i bøkene sine.

Seremoniell magi kan dreie seg om små renselsesritualer utført i ensomhet i løpet av minutter, men også kompliserte innvielsesritualer som varer i timer, med mange aktører og [[rekvisitt]]er. Seremonien kan utføres for å påkalle det magikeren oppfatter som eksistenser fra andre plan, som [[engel|engler]], [[demon]]er eller elementånder. Seksualmagi faller innenfor rammene av seremoniell magi, med rituell bruk av [[samleie]] i tempelomgivelser. Crowley brukte betegnelsen ''[[magick]]'' om sitt virke, for å skille det fra den ''magic'' som Crowley forbandt med tryllekunster.

==Definisjoner av magi==
*[[Eliphas Levi]]: «Magi er naturens hemmeligheters tradisjonelle vitenskap overlevert oss fra magikerne».
*''[[Golden Dawn]]'': «Magi er kunsten å endre bevissthet med viljen».
*[[Aleister Crowley]]: «Magi er kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med viljen» og: «Enhver tilsiktet handling er en magisk handling».
*[[Arthur C. Clarke]]s tredje lov: «Enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skjelne fra magi». (Ikke-magisk definisjon.)
*Moderne [[anonym]] praktiker: «Magi er en målrettet manipulering av energi».

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* ''[[Magick]]
* [[Trolldom]]
* [[Trylling]]

==Litteratur==
* Colquhoun, Ithell; ''Sword of Wisdom'', G. P. Putnam’s Sons 1975
* Howe, Ellic; ''The Magicians of the Golden Dawn'', Routledge & Kegan Paul 1972
* Parman, Øistein; ''Marcello Haugen'', Dreyer 1989
* [[Israel Regardie|Regardie, Israel]]; ''A Garden of Pomegranates'', Llewellyn Publications 1995
* Wilson Colin; ''the Occult'', Granada 1981
* Roland mquill; "the rareindoustring" 1944

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070303230345/http://www.forskning.no/Artikler/2006/november/1164704657.79 Hva er magi] (forskning.no)
* [https://web.archive.org/web/20070630213429/http://www.forskning.no/Artikler/2006/november/1164201957.58 Magiens profet] – om Aleister Crowley (forskning.no)
* [https://web.archive.org/web/20070630213443/http://www.forskning.no/Artikler/2006/november/1164707765.63 Moderne ritualmagi] (forskning.no)
* [http://www.esotericarchives.com/ www.esotericarchives.com]
* [http://www.renaissanceastrology.com/ www.renaissanceastrology.com]
* [http://www.marcellohaugen.no/ www.marcellohaugen.no]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052620013 Digital bokkopi av ''Magi og heksekunst'' (1999)]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Magi| ]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]

Magi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orland: fix