https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=MadlaMadla - Sideversjonshistorikk2026-04-19T18:31:10ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Madla&diff=2609&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-08T18:49:15Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. feb. 2026 kl. 18:49</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Madla&diff=2608&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.52025-07-04T03:23:43Z<p>Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>:''Se også tidligere [[Madla kommune]]''<br />
:''For Madlaleiren, se «[[KNM Harald Haarfagre]]»''<br />
{{infoboks geografi<br />
| zoom = 11}}<br />
'''Madla''' er navnet på en gammel [[matrikkelgård]], et tidligere [[herred]] og i dag en bydel i [[Stavanger]] med 19&nbsp;584 innbyggere i [[2006]], en økning på 488 personer siden år 2000 (2,6&nbsp;%). <br />
<br />
== Geografi ==<br />
Bydelens landareal er 13,87 km² som utgjør vestre del av kommunen, og omfatter området vest for [[Stokkavatnet]], [[Tjensvoll]] og [[Ullandhaug]]. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Det høyeste punktet i Madla bydel er Gjerdesberget, som ligger 95 meter over havet. Nest høyest er Madlatuå (84 moh.)<br />
<br />
== Historie ==<br />
=== Navnet Madla ===<br />
Navneforsker [[Magnus Olsen]] mener at navnet Madla (sammen med bl.a. Tjelta, Tjora, Joa, Goa, [[Tasta]], Haga, Risa, [[Sola kommune|Sola]], Gimra) representerer enestående [[gårdsnavn]] i [[norsk språkhistorie]] med sannsynlig opprinnelse i et [[indoeuropeisk]] språk fra [[bronsealderen]].<ref>[https://gunnarskadberg.net/filer/madla-i-fortid.pdf Gunnar Skadberg: «Madla-navet», ''Madlabok'' (s. 19)]</ref> Det er stor forekomst av slike uforståelige gamle [[stedsnavn]] på [[Jæren]], der det er eldgammel jordbruksbebyggelse: Navn som Hårr, Tjøtta, Erga, osv.<ref>[http://www.norskstadnamnleksikon.no/Art3.aspx] [[Jørn Sandnes]]: ''Gards- og andre bustadnamn</ref> <br />
<br />
Tolkningen av navnet Madla er usikker, men [[Oluf Rygh]] skriver i ''Norske Gaardnavne'' at det trolig er i slekt med ord som «[[moldjord|mold(jord)]]», «[[malm]]» og «mol» ([[grus]]), i sammenheng med [[morenerygg]]en som «på neset, som stikker ut i [[Hafrsfjord]]». Samme opphav kan stedsnavnet Madland i Hå ha. De eldste stavemåtene - '''Mollum''' (1298), '''Mallar''' (1347) og '''Malla''' (1355) viser at [[konsonant]]paret ''dl'' i navnet er [[rogaland]]sk uttale av historisk ''ll'', som i ''adle'' for «alle» og ''kadla'' for «kalla». Sta, Mollum (1450), Malle (1500) og Malde (1610).<ref>[https://gunnarskadberg.net/filer/madla-i-fortid.pdf Gunnar Skadberg: «Madla-navet», ''Madlabok'' (s. 19)]</ref><br />
<br />
=== Funn og fornminner ===<br />
'''[[Eldre steinalder]]''' (10000-4000 f.Kr.). Jaktfolk med hovedbase i [[Vistehola]] på [[Randaberg]] haddeskog og strand i området som sitt [[territorium]]. Det er gjort funn av 1 [[grønnstein]][[øks]] på Sør-Sunde, 3 på Nord-Sunde. [[Rav]]klumper tyder på kontakt med [[Danmark]]. I nærheten av Kvernevik er det funnet en [[boplass]] fra denne perioden, på Vestre Goa i Randaberg.<br />
<br />
'''[[Yngre steinalder]]''' (4000-1800 f.Kr.) [[Jordbruk]]erne dyrket små [[åker]]flekker på Sunde. De første [[husdyr]]ene kom. [[Fiske]], [[fangst]] og [[jakt]]virksomheten fortsatte. Funn av en [[sigd]] (Sør-Sunde) og 2 [[dolk]]er (Nord-Sunde). Rester av 4 boplasser på Sør-Sunde er funnet fra denne perioden. Den største boplassen lå ved Aubeberget, to lå på Nord-Sunde, og en på Madlasandnes. Spor etter åkerdrift ved Håhammeren forteller at [[bonde|bønder]] tok høydedragene i bruk for dyrking av [[korn]] på denne tiden.<br />
<br />
I '''[[bronsealder]]en''' (1800-500 f.Kr.) bosatte en seg på de beste plassene ved morenehaugene, og samfunnet ble bedre organisert. [[Gravhaug]]er finnes på Heislandrudlå, Mimmarudlå, Øysteinvarden og Malthaug. [[Helleristning]]er er bevart på Aubeberget og [[Fluberget]].<br />
<br />
'''Revheimfunnene''' fra Revheim stammer fra bronsealderen (ca. 800-700 f.Kr.) og omfatter bl.a. to praktfulle bronse[[lur]]er. Ved den gamle kirkegården på Madla ble det funnet et flott [[sverd|bronsesverd]] som er ca. 3.500 år gammelt. Det er trolig laget i Mellom-Europa, og tyder på at en mektig slekt har vært bosatt her i denne perioden.<br />
<br />
'''[[Eldre jernalder]]''' (500 f.Kr. til 100 e.Kr.) var nedgangstid, med kaldere [[klima]], synkende jordbruksproduksjon og lavere [[folketall]] ([[klimasjokket i 535–536]]). De [[død]]e ble [[kremasjon|kremert]] og lagt i leire[[urne]]r som ble gravd ned på flat mark.<br />
<br />
'''Romersk [[folkevandringstid]]''' (100-500). Den [[kristendom|kristne]] skikken med å legge de døde ubrente i graven kom til Madla. På Austrheim er det funnet en kvinnegrav fra ca. år 300. Tre sølv[[spenne]]r var festet til drakten hennes. Det var også en [[kam|jernkam]] i graven. Funn av [[naust]]tufter, [[gård|gardsanlegg]], [[rydningsrøys]]er og [[gravrøys]]er. <br />
<br />
Det lå en [[bygdeborg]] på Risnes (et nes i [[Hålandsvatnet]]), med en 140 meter lang mur mot land. Det var siktelinjer mellom bygdeborgene på Nord-Jæren slik at folk var organisert og samarbeidet i større enheter. Det antas at hele Sør-Rogaland var organisert som ett rike, bebodd av den [[rug]]-dyrkende [[germaner|germanske]] folkestammen [[ryger]]e fra [[Rügen]] i [[Østersjøen]]. [[Runer]] ble tatt i bruk på denne tiden.<br />
<br />
'''[[Yngre jernalder]]''' (500-1050) Det var [[krise]]tilstand i området fra fimbulvinteren i 535/536 frem til 700, og halvparten av gårdene ble lagt øde. [[Romerriket]]s fall førte til at kontakten sørover ble dårlig, handelen med [[Jylland]] avtok, og oppsvinget kom først på 800-tallet, med [[Tananger]] som lokal handelsplass.<br />
<br />
'''[[Vikingtid]]'''(790-1066) der [[slaget i Hafrsfjord]] rundt år [[872]] (eller litt senere) står sentralt i [[Norge]]s historie.<br />
<br />
'''Funn av nausttufter'''. På Nord-Sunde og Sør-Sunde er det gjort flere funn av store nausttufter fra vikingtiden. Av 250 nausttufter fra vikingtiden som er registrert i Norge, befinner 50 seg i [[Rogaland]], og av disse ligger 20 omkring [[Hafrsfjord]].<br />
<br />
'''Funn av Vikingvei''' I Sundeveien ble det i forbindelse med utgraving i et boligprosjekt på et automatisk fredet område funnet en brusteinveg fra cirka år 850.<ref name="FN"/><ref name="T"/><br />
<br />
== Middelalder ==<br />
Kristne skikker gjorde seg gjeldende gjennom at man reiste bautaer, ofte med innskrift over de døde. På [[Stavanger Museum]] finnes restene etter steinkorset fra [[Krossberg]].<br />
<br />
Fra 1100-tallet{{tr}} utgjorde gardene Madla, Revheim, Sør-Sunde og Nord-Sunde Madla kirkesogn.<br />
<br />
=== Håland herred 1837 ===<br />
Madla kirkesogn ble en del av Håland herred sammen med dagens [[Sola]] kommune.<br />
<br />
=== Madla herred 1930-1965 ===<br />
Madla var egen kommune i perioden 1930-65. Kommunen ble opprettet i [[1930]], da [[Håland herred]] ble delt i to. Madla, med sine da 6 025 innbyggere ble slått sammen med Stavanger kommune den [[1. januar]] [[1965]].<br />
<br />
== Befolkning ==<br />
=== Historisk utvikling ===<br />
Innbyggertall på Madla gjennom tidene:{{tr}}<br />
<br />
* År 1000-1350 : ca. 100<br />
* År 1350-1500 : ca. 50<br />
* År 1500-1650 : ca. 100<br />
* År 1650-1750 : ca. 125<br />
* 1758 : 112<br />
* 1801 : 183<br />
* 1875 : 694<br />
* 1930 : 1019<br />
* 1951 : 2492<br />
* 1965 : 6025<br />
* 1980 : 15999<br />
* 1990 : 18380<br />
* 2000 : 19086<br />
<br />
Folketallet i 1801 på 183 personer var fordelt på disse 4 gardene: Madla (57 personer), Revheim (42), Sunde Sør (47) og Sunde Nord med 37 personer bosatt.<br />
<br />
== Forsvaret ==<br />
[[Madlamoen]] ekserserplass ble etablert i [[1871]]. Den heter i dag [[KNM Harald Hårfagre]], og er rekruttskole for [[Sjøforsvaret]] og [[Luftforsvaret]].<br />
<br />
== Idrett ==<br />
[[Madla Idrettslag]] er bydelens fotballklubb med 919 medlemmer i alle aldre. Dette gjør Madla til Stavangers største fotballklubb. Lagets seniorlag spiller i 3. divisjon, men det er først og fremst ungdomsavdelingen som er klubbens flaggskip.<br />
<br />
== Musikkorps ==<br />
I Madla bydel finner vi flere musikkorps, blant annet Madlamark Skolekorps som i 2014 kom på 1.-plass i NM, 1.divisjon janitsjar. Andre skolekorps er Sunde Skolekorps, Kvernevik Skolekorps og Hafrsfjord Skolekorps. Korpsene er tilknyttet [[Norges Musikkorps Forbund]] og har medlemmer i alderen 8 – 19 år.<br />
<br />
== Delområder og grunnkretser ==<br />
Grensene for delområdene i Stavanger følger ikke helt grensene for bydelene, men grovt sett kan vi si at Madla er inndelt i disse 4 delområdene :<br />
<br />
* [[Madlamark]]<br />
* [[Hafrsfjord (delområde i Stavanger)|Hafrsfjord]]<br />
* [[Kvernevik]]<br />
* [[Sunde (delområde i Stavanger)|Sunde]]<br />
<br />
Det er 32 [[grunnkrets]]er i bydelen, hvorav tre ligger utenfor delområdene over. De tre ligger i [[Tjensvoll]] delområde.<br />
<br />
Bydelen består av fire valgkretser: [[Kvernevik]], [[Sunde (delområde i Stavanger)|Sunde]], [[Madlamark]] og [[Hafrsfjord (delområde i Stavanger)|Hafrsfjord]].<br />
<br />
== Bydelsutvalg ==<br />
<br />
Madla bydelsutvalg er et politisk utvalg som skal være bindeledd mellom bydelens og byens sentrale organer. Det skal ta initiativ i saker som gjelder bydelen og har uttalerett i en rekke kommunale saker. Utvalget tildeler også midler til det frivillige organisasjonslivet i bydelen.<br />
<br />
Utvalget består av elleve medlemmer med varamedlemmer valgt av bystyret.<br />
<br />
* Sammensetning 2007 – 2011<br />
[[Ap]] 2, [[Senterpartiet|Sp]] 1, [[Venstre|V]] 1, [[KrF]] 1, [[Høyre|H]] 3, [[FrP]] 2, [[Pensjonistpartiet|Pp]] 1<br />
<br />
** Leder : Henning Bredal (Ap)<br />
** Nestleder : Kate Elin Norland (Sp)<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references><br />
<br />
<ref name="FN">{{Kilde www|url=http://forskning.no/2017/02/fann-vegfar-fra-vikingtida/produsert-og-finansiert-av/universitetet-i-stavanger|tittel=Fann vegfar frå vikingtida}}</ref><br />
<br />
<ref name="T">{{Kilde www|url=http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/anlegg-fra-ar-850-1710260.ece|tittel=Anlegg fra år 850|url-status=yes}}</ref><br />
<br />
</references><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Gunnar A. Skadberg : ''Madla i fortid Madla – Revheim – Sunde'', Stavanger 1996<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [https://web.archive.org/web/20070927210429/http://www.fornminner.no/AmS/45-naust/soer-sunde.htm Båtnaustet i Sør-Sunde]<br />
* [http://www.jernaldergarden.no/ Jernaldergarden på Ullandhaug] {{Wayback|url=http://www.jernaldergarden.no/ |date=20080224055457 }}<br />
* [http://www.madlamark.no Madlamark Skolekorps]<br />
* [https://web.archive.org/web/20161006171412/http://sundeskolekorps.org/ Sunde Skolekorps]<br />
* [http://www.freewebs.com/hafrsfjordskolekorps/ Hafrsfjord Skolekorps]<br />
<br />
<br />
{{Stavangers bydeler}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Bydeler i Stavanger]]<br />
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1930]]<br />
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1965]]</div>nb>InternetArchiveBot