Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-25T18:45:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2026 kl. 18:45
(Ingen forskjell)

nb>Dugnad: /* Se også */

2025-08-11T18:52:34Z

Se også

Ny side

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Light dispersion conceptual waves.gif|thumb|266x266px|Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes.]]
[[Fil:Chicago Union Station 1943.jpg|thumb|Lysstråler gjennom et vindu.]]

'''Lys''' er en form for [[elektromagnetisk stråling]]. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av [[foton]]er. Synlig lys er visse [[bølgelengder]] av [[elektromagnetisk stråling]] som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige [[øye]]. Vi snakker også om [[ultrafiolett lys]] (UV-stråling) og [[infrarødt lys]] (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor det [[synlige spektrum]] for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det [[synlige spektrum]] har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 [[nanometer|nm]] (frekvensområde: 790–400 [[THz]]).
{|cellpadding="5" cellspacing="0" class="wikitable" style="text-align:center"
|+ Spektralfargenes bølgelengdeområde
|-class="bakgrunnsfarge6"
!
! Farge
! Bølgelengde
! Bølgefrekvens
! Energi per foton
|-
|bgcolor="#a146ff"| || [[Fiolett]] || 380–420 nm || 789,5–714,5 THz || 3,26–2,955 [[Elektronvolt|eV]]
|-
|bgcolor="#0000CC"| || [[Blått]] || 420–490 nm || 714,5–612,5 THz || 2,95–2,535 eV
|-
|bgcolor="#00aa00"| || [[Grønt]] || 490–575 nm || 612,5–522,5 THz || 2,53–2,165 eV
|-
|bgcolor="#FFFF00"| || [[Gult]] || 575–585 nm || 522,5–513,5 THz || 2,16–2,125 eV
|-
|bgcolor="orange"| || [[Oransje]] || 585–650 nm || 513,5–462,5 THz || 2,12–1,915 eV
|-
|bgcolor="#ff0000"| || [[Rød|Rødt]] || 650–750 nm || 462,5–400,5 THz || 1,91–1,655 eV
|}

Hvilken [[farge]] det menneskelige øye vil oppfatte at lyset har, avhenger av den spektrale sammensetningen. Elektromagnetisk stråling med større eller mindre bølgelengde oppfattes ikke av øyet, og her finner vi blant annet [[radiobølger]], [[infrarød|infrarød stråling]] (varmestråling), [[ultrafiolett stråling]] og [[røntgenstråling]].

Lysets forplantning er rettlinjet med meget [[lysfarten|stor hastighet]], 299 792 458 [[meter|m]]/[[sekund|s]] (ca. 300 000 [[km/s]]) i [[vakuum]] og viser en rekke karakteristiske fenomener, såsom [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorpsjon]], [[Refleksjon (fysikk)|refleksjon]], [[Lysbrytning|brytning]], [[dobbeltbrytning]], [[interferens]] og [[diffraksjon]] samt [[Polarisering (elektromagnetisme)|polarisasjon]]. Den elektromagnetiske lysteorien ([[James Clerk Maxwell|Maxwell]], [[Hendrik Antoon Lorentz|Lorentz]] m.fl.), sier at lyset er en [[elektromagnetisme|elektromagnetisk]] bølgebevegelse. Fotoelektriske fenomener og strukturen hos ulike spektra m.m. viser på den annen side at lyset også har [[kvantefysikk|kvantenatur]] ([[Max Planck|Planck]], [[Albert Einstein|Einstein]] m.fl.).

Våre [[elektriske lyskilder]] er konstruert slik at de omvandler elektrisk strøm til elektromagnetisk stråling. Sambandet mellom en lyskildes lysutbytte, livslengde og den [[elektrisk effekt|elektriske effekten]] er meget viktig. I likhet med andre tekniske produkter er [[lyskilde]]ne stemplet med viktige opplysninger. Man kan da finne den rette typen belysning med rett spenning og slik velge riktig lampe for rett tilfelle.

Siden [[1983]] har lysets hastighet i vakuum blitt brukt som definisjon for [[SI-systemet|SI]]-enheten [[meter]] for [[lengde]].

== Lysets trykk ==
Lysets trykk tilsvarer energien til lyset dividert på hastigheten til lyset ([[Lysets hastighet|c]]). Denne kraften gjør at objekter som blir lyst på får et lite dytt, på samme måte som å kaste gjentatte baller på en lekebil for å sette den i bevegelse.
En vanlig laserpenn på 5 mW trykker på det den lyser på med 16,5 [[pico]][[Newton (enhet)|newton]]<ref>{{cite journal|last=Tang|first=Hong|title=May The Force of Light Be With You|url=https://archive.org/details/sim_ieee-spectrum_2009-10_46_10/page/46|journal=IEEE Spectrum|date=1. oktober 2009|volume=46|issue=10|pages=46–51|doi=10.1109/MSPEC.2009.5268000| issn = 0018-9235 }}</ref>.

== Begreper og måleenheter ==
* '''[[Lysfluks]]''' betegner hvor mye lys som sendes fra en [[lyskilde]]. Symbol: [[Φ]]. Måleenhet: [[Lumen]] (lm)
* '''[[Lysstyrke]]n''' forteller hvordan [[lysfluks]]en fordeler seg i rommet. Det er dette som er grunnenheten for lys i [[SI-systemet]]. Symbol: I. Måleenhet: [[candela]] (cd).
* '''[[Belysningsstyrke]]''' forteller hvor mye lysfluks som treffer et [[areal]]. Symbol: E. Måleenhet: [[Lux]] (lx)
* '''[[Lysutbytte]]''' betegner lysfluksen i forhold til [[effekt]]en som er tilført en [[lyskilde]]. Måleenhet: [[lumen]]/[[Watt]]. Begge deler er vanligvis oppgitt på [[lyspære]]r og [[lysrør]], så en kan lett regne ut lysutbyttet.
* '''[[Luminans]]''' er forholdet mellom den lysstyrken som treffer øyet, og flaten av lyskilden eller den flaten som reflekterer lyset. Med andre ord kan vi si at luminans er lystetthet, og den måles i cd/m²
* '''[[Fargetemperatur]]''' angir den [[temperatur]] et [[svart legeme]] må ha for at det har samme [[kulør]] som en gitt [[lyskilde]]. Ofte beskrives farger som varme eller kalde. [[SI-enhet|SI-enheten]] er [[kelvin]] (K).
* '''[[Lysår]]''' er [[måleenhet|mål]] for avstand, mest brukt i [[astronomi]]en. Det er den avstand en lysstråle tilbakelegger i vakuum på et år og er på om lag 9,46 billioner km (avstanden til nærmeste stjerne utenom Solen er på ca. 4,3 lysår). Tilsvarende kan en snakke om f.eks. ''lysminutter'' (avstanden mellom Jorden og Solen er ca. 8 lysminutter, eller 150 mill. km).
* '''[[Magnitude]]''' er i astronomien et mål for et himmellegemes absolutte eller tilsynelatende lysstyrke.

== Se også ==
* [[Foton]]
* [[Fargespektrum]]
* [[Lysbrytning]]
* [[Glødelampe]]
* [[Lysdiode]]
* [[Fotodiode]]
* [[Lysets hastighet]]
* [[Polarisasjon (elektromagnetisk)]]
* [[Levende lys]]
* [[Lyskilde]]
* [[Fiberoptikk]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektromagnetisk stråling]]
[[Kategori:Kvantemekanikk]]
[[Kategori:Optikk]]
[[Kategori:Lys| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Lys - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Dugnad: /* Se også */