Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T20:54:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 20:54
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: Formatnum, masse tegnsetting, -hardkodet IW

2025-09-24T03:06:24Z

Formatnum, masse tegnsetting, -hardkodet IW

Ny side

[[Fil:Lightning striking the Eiffel Tower - NOAA.jpg|thumb|200px|Lyn som treffer [[Eiffeltårnet]] (1902-06-03 21:20)]]
{{andrebetydninger}}
Et '''lyn''' er en stor [[elektrisitet|elektrisk]] [[ladning|utladning]] mellom [[sky]] og [[Jorden|jord]] eller sky og [[hav]], eller mellom sky og sky. Et lyn er en stor [[lysbue]] som ledes av [[jordens atmosfære|jordens atmosfæriske]] [[luft]]. Lynet består av en kort serie [[elektrisk strøm|elektriske strøm]]pulser. Lynstrømmen løper gjennom luften ved at det dannes en elektrisk ledende kanal som strømmen kan løpe gjennom. Drivkraften er en elektrisk spenningsforskjell som oppstår ved at luftens molekyler omdannes til [[ion]]er. Mens lynstrømmen løper gjennom kanalen omdannes [[molekyl]]ene til [[Plasma (fysikk)|plasma]], og det er typisk {{formatnum:30000}} [[celsius|°C]] i lynkanalen.

Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall. Det typiske lynet overfører kortvarig en strøm på ca. {{formatnum:10000}} [[ampere]] og en elektrisk ladning på i alt ca. 25 [[coulomb]].

Typisk fronttid for en virkelig lynstrøm er 0,7–8 '''m'''s.

For at lynet skal starte skal det være et [[spenningsfelt]] på ca. 200–{{formatnum:1000}} [[volt]] per millimeter.

== Lynkanalens form ==
[[Fil:Lightning animation - NOAA.gif|right|thumb|Lynnedslag.]]
Lynets kanal er ikke en rett loddrett linje som man umiddelbart ville forvente, men derimot har den mange sidekanaler og knekker – faktisk er den beste [[modell (vitenskap)|modell]] for lynets form en [[fraktal]].{{tr}}
Lyn er [[elektrisitet]], men før det ble kjent ble lynet kalt «[[gud]]s vrede».

== Avstandsmåling ==
En kan måle en omtrentlig avstand fra lynet nokså enkelt. Lysglimtet vil vi se så godt som øyeblikkelig ([[lysets hastighet]] er ca. {{formatnum:300000000}} [[meter|m]]/[[sekund|s]]), men lydens hastighet er langt lavere, ca. 330–340 m/s (hastigheten avhenger av [[lufttrykk]] og [[temperatur]]). For hvert sekund reiser altså lyden en tredels kilometer, så om man har talt til ni sekunder før den første knitringen høres, så vil lyden ha reist tre kilometer vekk fra lynkanalen.

== Sammenligning mellom lysstoffrør, neonrør og lyn ==
Et [[lysstoffrør]] og [[neonrør]] virker også ved at det løper en strøm gjennom henholdsvis [[kvikksølv]]-plasma og neon-plasma. Så lenge vi gir rørene strøm og spenning, så lyser de.

For å starte lysstoffrør og neonrør blir man også nødt til at lage et lite lyn gjennom den isolerende gassen. Lynet gjør at gassen får løsrevet [[elektron]]er og dermed blir til plasma. Lysstoffrørlynet lages i eldre lysstoffrørarmaturer av kombinasjonen av [[glimttenner]]en og (ballast-)[[elektrisk spole|spole]]n.

== Hyppighet ==
Hyppigheten av lynnedslag er generelt størst over, eller nær, landområder i [[Tropiske strøk|tropiske-]] og [[Subtropiske strøk|subtropiske]] strøk. Norge ligger i en del av verden med forholdsvis få lynnedslag. Hyppigheten er størst i sør, hvor det årlig er i gjennomsnitt ca. 0,5 nedslag pr. km²., med store distriktsvise forskjeller. I 2003 ble det registrert {{formatnum:176365}} lyn i hele landet, som er det høyeste antallet som til da var registrert. På verdensbasis bryter det ut rundt 100 lyn i sekundet. Den 4. august 2014, året med en særs varm sommer, ble rekorden slått og det ble telt {{formatnum:178663}} lyn i løpet av 24 timer, {{formatnum:2298}} flere enn den tidligere rekorden.<ref>{{Kilde pressemelding|tittel = VG|dato = 2014-08-05}}</ref>
[[Fil:Global_Lightning_Frequency.png|thumb|700px|none|Antall lyn per km²/år. Kilde: NASA, NSSTC Lightning Team.]]

== Anbefalt oppførsel i tordenvær ==
Hvert år blir rundt 35 personer truffet av lyn i Norge.<ref name="Forsk">[https://forskning.no/fysikk-meteorologi-spor-en-forsker/hvorfor-overlever-sa-mange-a-bli-truffet-av-lyn/1573061 «Hvorfor overlever så mange å bli truffet av lyn?»], Forskning.no, 7. oktober 2019</ref> Langt over 90 % overlever. Dette er noen anbefalinger for å unngå å bli truffet og for å øke sjansen for overlevelse hvis man likevel blir truffet:<ref>[https://www.weather.gov/mqt/lightningtips «Lightning Safety Messages»], National Weather Service (USA)</ref><ref name="Forsk"/>
* Ved tordenvær, gå inn i en bygning (moderne hus er godt jordet) eller en bil (som fungerer som et [[faradaybur]]).
* Hold avstand til elektriske apparater, radiatorer og vannkraner. Koble gjerne ut sikringer.
* Ikke stå utendørs nært høye strukturer som et alenestående tre, en telefonstolpe eller en flaggstang. Trygg avstand er det dobbelte av høyden til strukturen.
* Unngå bakketopper og andre høyder. Unngå å være det høyeste punktet på en stor åpen flate.
* Unngå metallgjerder, andre metallgjenstander og gjenstander av andre materialer som kan lede strøm. Legg bort paraply, golfkølle, fiskestang eller lignende.
* Hvis du bader, kom deg opp og bort fra vannet.
* Hvis håret reiser seg på hodet ditt, kan det være rett før du blir truffet av lyn. Gå ned på huk (eller stå på knærne), gjerne med samlede føtter, og bøy hodet ned. Ikke legg deg ned; da får du unødig god jording.

Lynnedslag kan være dødelige, men en person som er rammet av lynnedslag kan ofte bli gjenopplivet gjennom rask [[førstehjelp]], som [[Hjerte-lunge-redning | munn-til-munn-metoden, hjertemassasje eller bruk av elektrisk hjertestarter]]. Hvis flere er truffet av lyn, prøv først å redde de som ser ut til å være døde; de som viser livstegn vil sannsynligvis overleve på egen hånd.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Kulelyn]]
* [[Meteorologi]]
* [[Kornmo]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070808044340/http://www.sintef.no/content/page1____952.aspx SINTEFs lynsider]
* [https://web.archive.org/web/20040515010757/http://glwww.dmi.dk/nyt/torden/torden.html DMI: Lyn og torden])
* [http://www.google.dk/search?q=dr.dk+%22Lyn%22+%22Der+er+altid+tordenvejr+her+p%E5+Jorden%22 dr.dk: Viden Om - Lyn]
* [https://web.archive.org/web/20031024230835/http://www.aarhusakademi.dk/intranet/fagene/geografi/Roholt/Klimatologi/vejrleksikon/ Roholt: vejrleksikon]
* [http://www.dmi.dk/dmi/index/viden/temaer/lyn_og_torden.htm DMI: Lyn og torden]
** [https://web.archive.org/web/20040815182233/http://glwww.dmi.dk/vejr/aktuelt/200109201545/sprites.html DMI: Røde feer over Europa] Sitat: «…dokumentere at ''røde feer'' også findes over [[Europa]]…»
** [https://web.archive.org/web/20040415192536/http://glwww.dmi.dk/vejr/aktuelt/200109201545/feer.pdf Klimanyt 3/99: Forskere vil undersøge, hvordan lyn over skyerne påvirker klimaet (PDF)]
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/2713891.stm 31 January, 2003, BBC News: Lightning's X-ray zap] Sitat: «…Lightning does emit [[røntgen|X-rays]], scientists have confirmed…»
* [http://www.crh.noaa.gov/pub/ltg/crh_ltg_safety_colo.html Lightning Safety Page – National Weather Service Pueblo Colorado] Sitat: «…This is know as a 'side flash'. Many people who are 'struck' by lightning are not hit directly by the main lightning channel, but are affected by the side flash…»
* [http://home.earthlink.net/~jimlux/lfacts.htm Lightning Facts] {{Wayback|url=http://home.earthlink.net/~jimlux/lfacts.htm |date=20190614120828 }}
* [http://www.esdjournal.com/articles/lightn.htm Laser Beam Triggers Lightning Strike During Japanese Experiment] {{Wayback|url=http://www.esdjournal.com/articles/lightn.htm |date=20061110223118 }}
* [http://www.crh.noaa.gov/pub/ltg.html Colorado Lightning Resource Center]
* [https://web.archive.org/web/20020624044704/http://www.sandia.gov/LabNews/LN04-25-97/lightning_story.html Webarchive: April 25,1997 Sandia-led research may zap old beliefs about lightning protection at critical facilities;] Triggered lightning tests leading to safer storage bunkers
* [http://www.sciencedaily.com/releases/2003/11/031106051013.htm 2003-11-06, ScienceDaily: Thunderstorm Research Shocks Conventional Theories; Florida Tech Physicist Throws Open Debate On Lightning's Cause] «…scientists have searched inside thunderstorms for many years, looking for these large electric fields, only to come up empty handed… 'Although everyone is familiar with lightning, we still don't know much about how it really works', said Dwyer…»
* [https://web.archive.org/web/20040427154624/http://www.uh.edu/admin/media/nr/archives99/0399/lightning.html March 2, 1999, University of Houston: UH Physicists Pursue Lighting-Like Mysteries] Qoute: «…Red sprites and blue jets are brief but powerful lightning-like flashes that appear at altitudes of 40–100 km (25–60 miles) above thunderstorms…»
** [http://www.uh.edu/research/spg/Sprites99.html Ground and Balloon-Borne Observations of Sprites and Jets]
* [http://www.aldis.at Austrian Lightning Detection and Information System] {{Wayback|url=http://www.aldis.at/ |date=20190506114232 }}
* [http://www.euclid.org Europeen Cooperation of Lightning Detection]
* [http://forskning.no/klima-meteorologi-vaer-og-vind/2008/02/hva-er-lyn-og-torden Hva er lyn og torden?] - artikkel fra forskning.no 14. august 2002

{{Vær}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Atmosfærisk elektrisitet]]
[[Kategori:Meteorologi]]

Lyn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Formatnum, masse tegnsetting, -hardkodet IW