https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Ludvig_Wilhelm_DahlLudvig Wilhelm Dahl - Sideversjonshistorikk2026-04-16T22:04:11ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Ludvig_Wilhelm_Dahl&diff=150855&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-16T12:29:11Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:29</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Ludvig_Wilhelm_Dahl&diff=150854&oldid=prevnb>Nit-hak2: Kategori2025-07-28T09:47:07Z<p>Kategori</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks vitenskapsperson}}<br />
'''Ludvig Wilhelm Dahl''' (født [[1826]] i [[Bergen]], død [[1890]]) var en norsk [[lege]] og landets første [[helsedirektør|medisinaldirektør]]. I hele sin karriere arbeidet han mye med forholdene for sinnslidende.<br />
<br />
Ludvig Wilhelm Dahl ble utdannet lege i 1851. I 1853 studerte han sinnssykeanstalter i Tyskland og Frankrike. Fra 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for [[Gaustad sykehus]], fra 1855 til 1861 reservelege samme sted. Han var medlem av flere kontrollkommisjoner for sinnssykehus.<br />
<br />
Han tok i 1862 initiativ til Eg og Rotvold sinnssykeasyler, før han i 1864 kom til Indredepartementets medicinalkontor som fullmektig.<br />
<br />
I 1875 ble Ludvig Wilhelm Dahl utnevnt i det nye embetet som medisinaldirektør, som han satt i til sin død i 1887. I hans tid lå embetet i departementet – eget direktorat kom først i 1891. Dahl reiste mye i inn- og utland og skrev i fagtidsskrifter og populærtidsskrifter, blant annet «Folkevennen». Av større arbeider er «Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge» (1859) og «Den offentlige Sundhedspleie. Med hensyn til norske Forhold» (1879).<br />
<br />
Dahl var æresdoktor ved [[Uppsala universitet]] og fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1878 for en grafisk fremstilling av sykdoms- og dødelighetsforholdene i Norge. I 1881-82 var han formann i Det medisinske selskap i Kristiania.<br />
<br />
Dahl ble i 18. oktober 1877 av [[Oscar II|kongen]] utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] «for Fortjeneste af Sindssygevæsenet». Han var også kommandør av [[Dannebrogordenen]].<br />
<br />
== Familie ==<br />
Ludvig Wilhelm Dahl var far til malerne [[Cecilie Dahl (maler)|Cecilie Dahl]] og [[Nils Alstrup Dahl (1876–1940)|Nils Alstrup Dahl]], forfatteren [[Anna Munch]] og spiritisten [[Ludvig Dahl]] ([[Køber-saken]]).<ref>{{Kilde avis|tittel=Ludvig Wilhelm Dahl – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Ludvig_Wilhelm_Dahl|besøksdato=2017-02-23|språk=no}}</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* [[Edvard Bull d.e.]], Anders Krogvig og [[Gerhard Gran]] (red.): ''[[Norsk biografisk leksikon]].'' Oslo: Aschehoug, 1926, bind 3, ss. 230-1<br />
<br />
{{Startboks}}<br />
{{Verv|Forgjenger=Ingen|Hva=[[Helsedirektoratet (1945-1993)|Medisinaldirektør / Helsedirektør]]|Startår=[[1875]]|Sluttår=[[1887]]|Etterfølger=[[Gotfred Eugen Bentsen]]}}<br />
{{Sluttboks}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Dahl, Ludvig Wilhelm}}<br />
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]<br />
[[Kategori:Norske leger]]<br />
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]<br />
[[Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen]]</div>nb>Nit-hak2