Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-11T14:52:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 14:52
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 10. jan. 2025 kl. 13:59

2025-01-10T13:59:51Z

Ny side

{{se også|Loft (bygning)}}
[[Fil:PeerGyntLoftet (4).jpg|thumb|Peer Gynt loftet på Maihaugen]]
En '''loftstue''' er en [[Norge|norsk]] bygningstype med to etasjer og [[ildsted]] med [[skorstein]]. De opprinnelige loftstuene var vanligvis ikke store bygninger og hadde ofte tre rom i første etasje. En stue som ble brukt til oppholds- og arbeidsrom, et kjøkken og en inngang (sval) med en trapp opp til andre etasje. Oppe i andre etasje var det en sval, et gangrom eller ''loft''. Det var vanlig vis to rom i tillegg. Rommeme i andre etasje ble brukt til oppbevaring og eventuelt som gjesterom. Opprinnelig var de ikke brukt som daglig beboelsesrom.

Loftstua er en bygningstype som går tilbake til middelalderen. Skriftlige kilder forteller at denne hustypen var kjent i [[Gudbrandsdalen]] på 1400-tallet.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021189018697/melbyloftet-pa-maihaugen Kjell Marius Mathisen: Melbyloftet på Maihaugen. DigitaltMuseum]</ref> [[Melbyloftet]], oppført i år 1616, og ''Peer Gynt loftet'' på [[Maihaugen]] kalles begge loftstuer, med peis og vindu i loftsetasjen.

På Venjer i Eidsvoll ble en gårdsbygning rundt 1690 og på Lille Finstad i 1718 omtalt som loftstue trolig fordi de hadde vinduer og ildsted i andre etasje.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stigum, Hilmar (1897-1976) | utgivelsesår = 1963 | tittel = Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll | utgivelsessted = Oslo | forlag = | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100208009 | side =11 }}</ref> Norsk folkemuseum har en bygning fra Halvorgard i Hol opprinnelig oppført 1750 og denne kalles loftstue.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Fører gjennom friluftsmuseet | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101908006 | side = 25}}</ref> Loftstuer i Østerdalen var toetasjers bolighus med oppvarming.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Spangen, Amund | utgivelsesår = 1993 | tittel = Bygge og bo i Nord-Østerdalen | isbn = 8270390321 | isbn = 8253070390321 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonytt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300020 | side = }}</ref>

Prestegården i [[Lyngdal]] skal rundt 1600 ha blitt ombygget fra røykstue til loftstue, som den første i Lyngdal.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sundt, Eilert | utgivelsesår = 1976 | tittel = Verker i utvalg | isbn = 8205082049 | isbn = 8205068518 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020082548500 | side = }}</ref>

Ifølge [[Peter Anker]] kan en loftstue også ha brukt som betegnelse på [[Loft (bygning)|loft]] med innredet oppholdsrom i andre etasje, og trolig med ilsted.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Peter | utgivelsesår = 1998 | tittel = Folkekunst i Norge: kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet | isbn = 8202170001 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061020004 | side =74 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Peter | utgivelsesår = 1975 | tittel = Folkekunst i Norge | isbn = 8202032539 | isbn = 8202032547 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = J. W. Cappelens forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070901053 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valen-Sendstad, Fartein | utgivelsesår = 1956 | tittel = Gudbrandsdalen i middelalderen: garden og samfunnet | utgivelsessted = Hamar | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012708083 | side = 111}}</ref>

''Røykstue – loftstue'' er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en [[Sunnmøre|sunnmørsk]] byggetradisjon.<ref>Ifølge: Sylthe, Christ Allan. 2005. Men denne artikkelen omhandler kun byggeskikk i Romsdal [Møre og Romsdal].</ref> Vanligvis var [[røykstue]]n eldst og senere har loftstuen (med jernovn i begge etasjer) kommet som påbygg blant annet fra midten eller slutten av 1800-tallet. Fra [[Tresfjord]] er det kjent tilfelle av at røykstue-delen og loftstue-delen har vært oppført samtidig. Denne byggeformen er også kjent fra [[Romsdal]] (begge sider av [[Romsdalsfjorden]]).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjølås, Gerhard | utgivelsesår = 1954 | tittel = Gard og grend | utgivelsessted = Stranda | forlag = Kommunen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110805028 | side = 53}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Byggeskikk i Romsdal | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdalsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021004027 | side = }}</ref> På Kleive i Romsdal ble de første loftstuene bygget rundt 1820 og røykstuer var i bruk til slutten av 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stokke, Løve | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hus og husbygging i Romsdalen: ord og uttrykk, byggjeskikk og handverkstradisjon | isbn = 8290251610 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdalsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900021 | side = }}</ref> I [[Todalen (Surnadal)|Todalen]] på [[Nordmøre]] skal skikken med loftstue ha kommet rundt 1800.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Arne Lie | utgivelsesår = 1984 | tittel = Gard og plass i en bygd på Nordmøre: kulturminner fra nyere tid i Todalsvassdraget | isbn = 8290359225 | utgivelsessted = Øvre Ervik | forlag = Alvheim og Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112248118 | side = }}</ref> Ifølge Hans Strøm ble loftstuer vanlig på [[Nordøyane]] på 1700-tallet og [[Eilert Sundt]] skrev 100 år senere at det ikke lenger fantes røykstuer på øyene (i indre fjordstrøk var røykstuen fortsatt vanlig på Sundts tid). I [[Stranda]] og i [[Vanylven]] ble fra midten av 1800-tallet vanlig med loftstuer og i mange tilfeller røykstuer som ble utvidet med et tilbygg som loftstue.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rabben, Bjarne | utgivelsesår = 1978 | tittel = Sunnmøre innafrå: drag frå folkelivet 1860-1940 | isbn = 8252108571 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Norske Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011408086 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Sylthe, Christ Allan. 2005. ''Påbyggskikk i Romsdal.'' i ''Kulturminnevern gjennom 30 år.'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 42-49. ISBN 82-90052-71-5

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Boligbygninger]]
[[Kategori:Loft]]

Loftstue - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 10. jan. 2025 kl. 13:59