Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-13T19:18:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 19:18
(Ingen forskjell)

nb>BjornNbot: bot korrigerer tankestrek

2024-02-29T07:32:07Z

bot korrigerer tankestrek

Ny side

{{Infoboks hoppbakke
| navn = <big>Livbakken</big>
| bilde = Livbakken.jpg
| bildetekst = {{byline|[[Eilert Dahl]], 1976}}
| sted = [[Livmarka]], [[Hønefoss]], <br />[[Ringerike|Ringerike kommune]], [[Buskerud]]
| konstruktør, arkitekt =
| åpnet = [[24. februar]] [[1901]]
| siste større ombygging = 1946
| ute av bruk siden =
| revet = 1983
| K-punkt (bakkestørrelse) = K52,5
| anerkjent bakkerekord = 59 m
| tilskuerkapasitet =
| mesterskap, viktige renn = [[Norgesmesterskapet på ski 1911|Hovedlandsrennet (NM) 1911]]
| kategori =
| zoom = 10
}}
''' Livbakken''' var en [[hoppbakke]] som lå i [[Vesternmarka]] (Livmarka), like utenfor de gamle bygrensene til [[Hønefoss]], i tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], men fra 1964 en del av den nye storkommunen [[Ringerike]] i [[Buskerud]]. Bakken var eid av [[Idrettsforeningen Liv]] og sto klar vinteren 1901. I sine glansdager ble Livbakken regnet som en av landets største hoppbakker, og den ble vertsbakke for [[Norgesmesterskapet på ski 1911|hovedlandsrennet (NM) i 1911]]. Etter [[andre verdenskrig]] holdt den ikke lenger tritt med utviklingen og ble mer og mer umoderne, samtidig som interessen for hoppsport tapte terreng. På høsttinget IF Liv i 1983 ble det endelig besluttet å rive bakken og selge eiendommen til boligformål.

== Historien ==
[[Fil:Livbakken1966.jpg|miniatyr|venstre|«Tidlig krøkes den som god krok skal bli». Tor Eilert Dahl fulgte i fotsporene til sin mer kjente far, [[Eilert Dahl]]. Tor Eilert var 9 år gammel og hoppet alt i Livbakken.{{byline|[[Eilert Dahl]], 1966}}]]
Idrettsforeningen Liv ble stiftet i 1895. Det årlige Livrennet ble de første årene holdt i to små og dårlige bakker, før klubben høsten 1900 kjøpte et område i Vesternmarka (senere kalt Livmarka) av Johan Vestern på [[Vestern]]. Det første rennet i den nye Livbakken ble holdt 24. februar 1901. Året etter ble det bygd tribuner og trapp, og etter at bakken var blitt utvidet i 1903, var bakkerekorden 26,5 meter.<ref>IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895-1995, s. 27</ref> Det ble i årene som fulgt gjort stadige utbedringer i bakken, og i 1909 ble Livbakken regnet som en av landets største hoppbakker.<ref>IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895-1995, s. 27</ref> Under hovedlandsrennet i 1911 satte [[Johan R. Henriksen]] bakkerekord med 36 meter, med [[Haakon VII|Hans Majestet Kong Haakon VII]] som ivrig tilskuer på kongetribunen.<ref>IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 27</ref> [[Ragnar Omtvedt]] sto på 40 meter i et ekstrahopp etter rennet.

Bakken ble utbedret noe i 1930–1931, men en større modernisering ble først gjort i 1939. Under prøvehopping vinteren 1940 hoppet Olaf Andersen 46 meter. Snømangel gjorde imidlertid at det ikke ble arrangert renn i bakken den vinteren, og med [[2. verdenskrig|krigen]] og [[idrettsstreiken]] fra april 1940 ble det ikke hoppet mer i bakken på over fem år.

Da krigen tok slutt i 1945 var Livbakken i svært dårlig forfatning. [[Tyskland|Tyskerne]] hadde brukt bakken som [[skytebane]], og under et uvær senere det året blåste fartsoppbygget ned. Ved hjelp av en stor [[dugnad|dugnadsinnsats]], lån og tilskudd fra Hønefoss kommune greide klubben å få satt i stand bakken i igjen. Med blant annet nytt fartsoppbygg i betong sto bakken klar til bruk igjen vinteren 1947. [[Flomlys]]anlegg ble satt opp i 1949.

De første årene etter gjenoppbyggingen var det god aktivitet i bakken, men deretter sank aktiviteten. På 1960-tallet var bakkeprofilen foreldet, og bakken var for liten, med et [[K-punkt]] 52,5 meter og en bakkerekord 59 meter.<ref>IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 28</ref> Det er usikkert hvem som hadde bakkerekorden, men junioren Lars Hofseth hoppet 58 og 57,5 meter der under et renn i 1972.<ref>IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 195</ref> Uten egne aktive hoppere lenger, og med store utgifter til å reparere bakken etter stadig [[hærverk]], ble det diskutert om klubben skulle rive og selge bakken. På høsttinget i 1983 ble det avgjort at bakken skulle rives og arealet selges som boligtomter,<ref>IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 29</ref> etter at et lignende forslag hadde falt på høsttinget i september 1976.<ref>IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 29</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Olav Norheim (2011) ''[https://www.hervibor.no/index.php/component/content/article/16-ringerike/honefoss-skole/14-livmarke Livmarka]''. Historien der vi bor, 09. februar 2011.
* Harry Solli, Johan Langerud, Odd Hølen, Odd Palerud (red.): ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030300035 IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995]'', s. 27-29 og 171 (digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere hoppbakker i Norge]]
[[Kategori:Skianlegg i Buskerud]]
[[Kategori:Sport i Ringerike]]
[[Kategori:Byggverk i Ringerike]]
[[Kategori:Hønefoss]]
[[Kategori:Tidligere idrettsanlegg i Buskerud]]

Livbakken - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjornNbot: bot korrigerer tankestrek