Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T06:10:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 06:10
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: div.

2021-03-30T09:24:33Z

div.

Ny side

:''For dansen, se [[Lipsi (dans)|Lipsi]].''
{{Infoboks øy
|navn = Lipsi
|bilde = Harbour of the island Lipsi.jpg
|bildetekst = Havna på Lipsi
|lokaltnavn = Λειψοί
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Dodekanesene]]
|areal = 17.350
|høyestepunkt = Skafi
|høyde = 277 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = Lipsi by
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = 687
|befolkningsår = 2010<ref> Kallikratis-Gesetz‘: Elliniki Dimokratia, Ypourgeio Esoterikon, Apokendrosis ke Ilektronikis Diakyvernisis: ''"Programma Kallikratis", Systasi, syngrotisi Dimon, Periferion ke Apokendromenon Diikiseon gia ti Nea Architektoniki tis Aftodiikisis ke tis Apokendromenis Diikisis'', Athen 2010.</ref>
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.18
|lengdegrad = 26.45
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Lipsi''' ([[gresk]]: Λειψοί, ''Leipsoi''; [[italiensk]]: ''Lisso'') er en liten [[Hellas|gresk]] øy, sammen med flere ubebodde holmer, i tilhørende den nordlige del av øygruppen [[Dodekanesene]]. Den ligger sør for [[Samos]], nord for [[Leros]], og ligger nær på [[Patmos]]. Den er en kommune, en del av den regionale enheten [[Kalymnos]] som er en del av regionen de [[sørlige egeiske øyer]]. Øya er stoppested for ferger som går mellom Patmos og Leros, foruten også hovedruten til fergen fra [[Pireus]], havnebyen til [[Athen]]. Øya har et areal på rundt 10 km² samt ca. 700 innbyggere i hovedbyen Lipsi.<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling 2011] {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }}</ref>

== Geografi ==
Lipsi ligger i den østlige [[Egeerhavet]], rundt 13 km øst for [[Patmos]], 9 km nord for [[Leros]] og 5 km sør for [[Arkoi]]. Den er nær 8 km fra nordvest til sørøst. Den beskyttede naturlige havnen og bukten på sørsiden av øya er delt inn i to forskjellige store halvøyer. Det er nordsiden av havnen Ormos Lipson (Όρμος Λειψών), sammenknyttet med et landbro, som er den smaleste delen av øya med ca 750 meter. Den eneste bosetningen ligger øst for havnen og strekker seg delvis ut på tilstøtende halvøya.

Øya lever hovedsakelig av landbruk som er bygd i terrasser i terrenget. Vest for havnen ligger ca 200 m høye fjellet Plaka (Πλάκα). I nordvest med 277 meter er Skafi (Σκάφη), det høyeste punktet på øya.

Øya har vannkilder ved Fountani, også kalt for Pikri Nero, i området i nærheten av Kimissi, foruten også mindre kilder i området. Ontasgrotten dominerer bosetningen. En gangsti som er steinlagt strekker seg 960 meter opp i åsen og knytter de øvre kvarterene av Kimissi med de nedre.

== Økonomi ==
Lokale produkter, hovedsakelig [[honning|timianhonning]] (produsert på tradisjonelt vis), vis, ost, meieriprodukter som osten ''touloumotyri'', den lokale versjonen av ''mizithra'', og vindruer. I tillegg produseres det også vevde tekstiler, tepper, og ''fookadia'' (en klesdrakt benyttet for å presse ost).

De fleste avsondrete og beskyttede bukter som Moschato i nord er i dag preget av [[fiskeoppdrett]], hvilket gjør dem utilgjengelig for andre. Vannene i disse buktene er ofte forurenset av avfall fra denne industrien. De mindre beskyttede strendene er ikke forurenset og lett å nå via veinettet. Veier har blitt bygget ved finansiering fra [[EU]].

== Mytologi ==
Den [[mytologi]]ske øya Ogyia tilhørende [[nymfe (mytologi)|nymfe]]n [[Kalypso]] har blitt forsøkt identifisert med Lipsi. Kalypso holdt helten [[Odyssevs]] tilbake på øy i syv lange år.<ref>Homer: ''Odysseen'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D1%3Acard%3D1 1.14], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D1%3Acard%3D44 1.50]</ref>

== Historie ==
På grunn av keramikkfunn i nærheten av den lille kirken Agios Nikolaos fra [[Mykene|mykenske perioden]] (1600-1100 f.Kr.), den [[geometriske stil|geometriske]] perioden (1100-800 f.Kr.) og [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske perioden]], er det sannsynlig at øya har hatt en kontinuerlig bosetning siden de eldste tider.

Rundt 1200 f.Kr. ble øya bosatt av [[Anatolia|anatoliske]] folk fra [[Karia]], deretter av [[dorere]], og til sist også av [[jonere]], blant annet fra [[Miletos]], hvilket en marmorinskripsjon har bevitnet. Det er levninger av forsvarsverker sørøst for en borghøyde hvor det ble bygd en [[akropolis]]. Under [[Peloponneserkrigen]] benyttet begge de stridende partene øya som ankerplass. Ved akropolis er det funnet graver fra både den hellenistiske som [[Romerriket|romerske]] epoken.

I den [[Østromerriket|bysantinske]] epoken var øya utsatt for jevnlige [[pirat]]angrep, noe som førte til en befolkningsnedgang og øya var også i tider en piratbase. Etter en donasjon fra keiser [[Alexios I Komnenos]] i [[1087]] ble øya gitt til munken Kristodoulos,<ref> Stefanidou, Alexandra (2006): «Kaiserliche Klöster Alexios´ I. Komnenos auf Inseln des Byzantinischen Reiches» i: Hörandner, Wolfram & Hinterberger, Martin (red.): ''Jahrbuch der Österreichischen Byzantinistik''. '''56''', Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien, ISBN 978-3-7001-3697-2, s. 400, s. 155</ref> og året etter etableringen av Johannesklosteret på Patmos. I de påfølgende århundrer ble øya benyttet som beitemarker og landbruk av klosteret, og var et sted eremitter trakk seg tilbake til.

I 1308 erobret [[Malteserordenen|hospitallerordenen]] (senere kjent som Malteserordenen) øyene i Dodekanesene. I [[1522]] underlagt sultan [[Suleiman I den store|Suleiman]] av [[Det osmanske rike]]. Etter at [[muslim]]ene erobret [[Kreta]] i [[1669]] flyktet flere kretiske familier og søkte tilflukt på Lipsi og grunnla den nåværende bosetningen.

Under [[den italiensk-tyrkiske krig]] ble øya okkupert i mai [[1912]] av soldater fra Italia sammen med de øvrige øyene i Dodekanesene. Den italienske okkupasjonen varte fram til 1923 og ved [[Lausannetraktaten]] mellom Italia og [[Det osmanske rike]] (Tyrkia) ble Dodekanesene tildelt italienerne som døpte øyene til ''Isole italiane dell'Egeo'', «de italienske egeiske øyer».<ref> [http://www2.egeonet.gr/aigaio/Forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=6965&boithimata_State=true&kefalaia_State=true#chapter_1 1. Περιοδολόγηση της ιταλικής κυριαρχίας] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/Forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=6965&boithimata_State=true&kefalaia_State=true |date=20140812223921 }}</ref> Da Italia kapitulerte under [[den andre verdenskrig]] i november 1943 ble øyene besatt av tropper fra [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Det varte fram til mai [[1945]] da den foreløpige britiske administrasjonen overtok. Den 7. mars [[1948]] ble øyene formelt en del av det uavhengige [[Hellas]].

== Landemerker ==
[[Kristendom]]men ble innført tidlig på øya og fikk sterkt fotfeste som har holdt seg gjennom århundrene, noe som merkes med de mange religiøse festivalene og de mange kirker og klostre som spredt over øya. En av disse er kirken ved Agios Nikolaos, bygget ca [[1980]] av fader Nikiforos, sogneprest på Lipsi på denne tid. Kirken populær blant øyboerne som en dåpskirke.

* ''Panagia tou Karou'' (Παναγιά του Χάρου) er en bysantinsk kirke, men likevel spartansk og upretensiøs. Kirken ble bygd en gang mellom 600- og 700-tallet. Det er et hellig [[Ikon (kristendom)|ikon]] av [[jomfru Maria]] med omdømme blant troende for å ha mirakuløse evner. Det avbilder Maria som holder den korsfestede Jesus.
* ''Agios Ioannis Theologos'' ((Άγιος Ιωάννης ο Θεολόγος; Sankt Johannes evangelisten) er den største kirke på øya og står i sentrum av havnen. Kirkebygget ble finansiert av øyboerne som hadde utvandret til USA og Australia. Kirken inneholder også relikvier av munker som martyrer da de ble drept av muslimske tyrkere under den osmanske undertrykkelsen. Fem av disse munkene har siden blitt saliggjort ved forordning av den [[Den gresk-ortodokse kirke|greskortodokse]] patriark.
* ''Panagia Kouselio'' (Παναγιά του Κουσέλιου) står på grunnmuren av et gresk tempel fra antikken. Under byggingen av kirken ble deler av det gamle tempelet og marmorinskripsjoner fra den bysantinske perioden benyttet. I kirken er det også restene av en [[Tidlig kristendom|tidlig kristen]] treskipet [[basilika]] fra 400-tallet med en stor, korsformet døpefonten og gulvmosaikk.
* ''Kimisis tis Theotokou'' (Kοίμησης της Θεοτόκου Theotokos ) er to kirker, den ene er fra rundt 1500 og den andre fra 1770.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110901082249/http://www2.egeonet.gr/aigaio/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=6871#chapter_1 Generell informasjon om Kinaros], gresk

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dodekanesene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]

Lipsi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: div.