Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:30:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:30
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: Tilbakestilte endring av 46.212.74.113 (bidrag) til siste versjon av Geir Helge Sundal

2024-08-27T22:32:18Z

Tilbakestilte endring av 46.212.74.113 (bidrag) til siste versjon av Geir Helge Sundal

Ny side

{{omdirigering|Knerten}}
[[Fil:Hjemme hos Anne Cath. Vestly og familien 4.jpg|mini|[[Anne-Cath. Vestly]] med den første av bøkene om Lillebror og Knerten.{{byline|Rigmor Dahl Delphin}}]]
'''''Lillebror og Knerten''''' er en serie av åtte barnebøker av den norske forfatteren [[Anne-Cath. Vestly]], først utgitt med seks bøker 1962–1974 og deretter med to bøker i 1998 og 2001. Det er laget fem filmer basert på fortellingene i årene 2009–2020. ''Lillebror og Knerten'' er også tittelen på den første av bøkene, utgitt i 1962.

Hovedpersonen, Lillebror, er en gutt som vi følger fra han er fire til syv år gammel. Lillebror veksler mellom å forholde seg til omgivelsene og til sin «lissomkamerat»<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8</ref>, trefiguren Knerten, som er formet av ei fururot.

== Bakgrunn ==
Bøkene om Lillebror og Knerten var Vestlys tredje barnebokserie, etter bøkene om [[Ole Aleksander Filibom-bom-bom|Ole Aleksander]] (1953–1958) og [[Mormor og de åtte ungene]] (1957–1961). Alle tre seriene hadde først blitt sendt som opplesninger i ''[[Barnetimen for de minste]]'', hvor Vestly var en av pionerene, sammen med [[Thorbjørn Egner]] og [[Alf Prøysen]].<ref name="BRV"/><ref name="KS">[[Kari Skjønsberg]]. ''Hvem forteller? : om adaptasjoner i barnelitteratur''. Tiden, 1979. ISBN 82-10-01836-1. Kapitlet «Barnetimen for de minste og barnelitteraturen»</ref> Ole Aleksander-bøkene foregår i et svært tydelig bymiljø, mens Mormor-bøkene dels foregår i byen, og dels i «huset i skogen», i utkanten av Tirilltoppen. Etter Lillebror-bøkene vender Vestly tilbake til drabantbyen Tirilltoppen i bøkene om [[Aurora i blokk Z|Aurora]] (1966–1972).<ref name="BRV"/>

Utgangspunktet i radioprogrammet ''Barnetimen for de minste'', som var rettet mot barn under skolealder, gjør det forståelig at Lillebror (på samme måte som Ole Aleksander) er fire år gammel når fortellingene om dem begynner. Lillebror blir langsomt eldre i løpet av bokserien<ref name="SH"/> og er skolegutt i slutten av den sjette boka. De to nye bøkene som ble utgitt i 1998 og 2001, besto av overskuddstekster fra blad og radio som ikke var utgitt i bokform tidligere.<ref>H. Eide. [http://www.dagbladet.no/kultur/1998/10/13/134436.html «Betydningsfull hverdag»], anmeldelse av ''Knerten detektiv og Handelsreisende Lillebror''; ''Dagbladet'', 13. oktober 1998</ref> ''Knerten Politimann'' (2001) inngår i seriens kronologi som en fortsettelse av ''Knerten i Bessby'' (1971).<ref>«Ny Lillebror og Knerten»; ''Aftenposten'', 3. oktotber 2001</ref>

Etter at serien om Lillebror ble avsluttet har personer fra disse bøkene dukket opp i andre bøker av Vestly: Babyen som kaltes «Forundringspakken», heter Ellen Andrea og er hovedperson i en serie på åtte bøker (1992–2004), hvor barn fra flere deler av Vestlys forfatterskap møtes på Tirilltoppen. Tredukkene Knerten, Karoline og Lille-Knerten – som alle gikk av med permisjon da Lillebror begynte på skolen, finnes fremdeles på en hylle på rommet hans.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Anne-Cath. Vestly | utgivelsesår = 2000 | tittel = Nesten et helt menneske: lappeteppe 2 | isbn = 8210045512 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004037 | side = 180-184}}</ref>

== Innhold ==
Bøkene om Lillebror er «mer preget av sosial realisme og mer problemorientert enn tidligere serier.»<ref name="BRV"/><ref name="SH">[[Sonja Hagemann]]. ''Barnelitteratur i Norge 1914-1970''. Aschehoug, 1974. ISBN 8203061869 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804087 ebok fra bokhylla.no])</ref> Familien til Lillebror har flyttet til nytt hus på Gampetreff. I tillegg til den pendlende/handelsreisende faren, moren og Lillebror består familien av storebroren Philip. Den nye huset er dyrt, og mor må ta jobb på butikken. Lillebror overlates mye til seg selv og blir «nøkkelbarn»<ref name="SH"/>.

I den fjerde av bøkene flytter familien fra Gampetreff til Bessby. Her blir Lillebror venn med Magnus og Ivar, og de tre som lager Knertenklubben. «Forundringspakken» som nevnes i den femte av bøkene, er et nyfødt barn som Lillebror finner forlatt på kirketrappa første nyttårsdag. Barnets mor har nettopp blitt enke og så ikke råd for å ta seg av barnet. Hun flytter inn hos familien og får tilnavnet «Lillemamma». I de siste kapitlene av ''Knerten på sykkeltur'' har Lillebror blitt skolegutt, vi får vite at han heter Andreas, og mor har tatt artium. Storebror Philip har begynt på legestudiet og er uoffisielt kjæresten med Lillemamma.

Lillebrors verden er som Vestlys småbarnsunivers forøvrig, mer preget av «engstelse enn av barnlig opprør, så Knerten er særlig god å ha som kanal for uro.»<ref name="BRV"/> Knerten blir fortere sliten enn Lillebror<ref name="TØ">[[Tordis Ørjasæter]]. «Barne- og ungdomslitteraturen» I: [[Kjølv Egeland]]. ''Norges litteraturhistorie. Bind 5: Mellomkrigstid''. Cappelen, 1975/1996. ISBN 82-02-15343-3 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060700028 ebok])</ref>, og den form for hensyn som Lillebror viser overfor Knerten er egentlig en form for egenpleie.<ref>[[Tordis Ørjasæter]]. ''Barn og bøker''. 2. utgave. Cappelen, 1987. ISBN 82-02-09384-8</ref>

Valget av en trerot som lekekamerat for Lillebror passer godt inn i et gjennomgående budskap i Vestlys bøker: hun «protesterer mot forbrukersamfunnets jag etter fine og dyre ting, og hyller enkel trivsel og familiesamhold.»<ref name="TØ"/> Karakteristisk for Vestlys forfatterskap er de voksne i boka snille, tålmodige, forståelsesfulle og dyktige til å inkludere barn som medarbeidere og problemløsere.<ref name="SH"/>

Språket i den første av bøkene preges av barneperspektivet, med stor grad av muntlighet, bruk av appellativer (''mor, far, damen, butikkmannen, snekkeren'') i stedet for egennavn, naiv besjeling (''bussen hadde nok hatt det fryktelig travelt i ettermiddag''), konkret forståelse av preposisjoner og språklig redundans.<ref>Håvard Slåtten. «Språklig anskuelighet i en barnebok». I: {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Mellom boka og barnet | isbn = 8256207744 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = NKI-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013006067 | side = 225ff}}. Bygger på forfatterens hovedoppgave ved UiO 1970.</ref>

== Bokliste ==
* ''Lillebror og Knerten'' ([[1962]])
* ''Trofaste Knerten'' ([[1963]])
* ''Knerten gifter seg'' ([[1964]])
* ''Knerten i Bessby'' ([[1971]]), senere gjenutgitt med tittelen ''Knerten flytter''
* ''Knerten og forundringspakken'' ([[1973]])
* ''Knerten på sykkeltur'' ([[1974]])
* ''Knerten detektiv og Handelsreisende Lillebror'' ([[1998]])
* ''Knerten Politimann'' ([[2001]])

== Filmer ==
[[Åsleik Engmark]] debuterte som filmregissør med filmen ''[[Knerten (film)|Knerten]]'' i 2009. Han hadde også stemmen til Knerten i de tre første filmene. [[Aksel Hennie]] tok over som stemmen i seriens fjerde film og [[Scott Maurstad]] i den femte filmen.
* ''[[Knerten (film)|Knerten]]'' ([[2009]])
* ''[[Knerten gifter seg]]'' ([[2010]])
* ''[[Knerten i knipe]]'' ([[2011]])
* ''[[Ekspedisjon Knerten]]'' (2017)
* ''[[Knerten og sjøormen]]'' (2020)

== Referanser ==
<references/>

{{ACVestly}}
{{kursiv tittel}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske barnebøker]]
[[Kategori:Bøker fra 1962]]
[[Kategori:Anne-Cath. Vestly]]

Lillebror og Knerten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: Tilbakestilte endring av 46.212.74.113 (bidrag) til siste versjon av Geir Helge Sundal