Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-01T04:36:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2026 kl. 04:36
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-13103-35 (bidrag) til siste versjon av Johshh

2026-02-27T15:15:14Z

Tilbakestilte endring av ~2026-13103-35 (bidrag) til siste versjon av Johshh

Ny side

{{Infoboks bygning}}
'''Lier sykehus''' opprinnelig navn '''Lier Asyl''' og '''Lier Psykiatriske Sykehus''' lå i [[Lier]] i [[Buskerud]], og åpnet i [[1926]].

Sykehuset bestod opprinnelig av totalt 12 bygg, der fire ble stengt i [[1985]], og ytterligere fler utover 90-tallet.

Etter dette trappes aktiviteten gradvis ned, og 1. mars 2018 flyttet all virksomhet ved Lier sykehus til [[Blakstad sykehus]] i [[Blakstad (Asker)|Asker]].

[[File:Lier Sykehus Kart.jpg|thumb|Kart over Lier sykehus. Bygninger i [[Slitasje|forfall]] er hovedsakelig A, B og E, men også tildels F. {{byline|[[Bruker:Gulosten|Gulosten]]}}
'''Tegnet av:''' [[Victor Nordan]] ([[Arkitekt]])
]]

===Historie===
* 1921: Fylkene Buskerud og Vestfold gikk i 1921 sammen om å bygge et felles [[Sinnssykeasyl|«sindsykehus»]] på gården Foss i Lier. Gård og grunn med vannrettigheter ble innkjøpt samme år. I løpet av de neste fem årene ble det reist et stort sykehusanlegg med plass til 552 pasienter fordelt på seks pasientblokker. I tillegg ble det reist to større bygninger for økonomifunksjoner og vaskeri, samt en [[portner]]bolig og et kapell.
* 1926: Hele anlegget ble under navnet ''Lier Asyl'' blir tatt i bruk på nyåret, mens den offisielle åpningen først blir foretatt noe senere på året.
* 1940-tallet: Navnet endres til ''Lier sykehus''. På det meste er omkring 600 pasienter innlagt, alle med psykiske lidelser. Noen lettere, andre mer alvorlige og kroniske.
* 1985: Fire bygg stenges: A, B, E og F, et areal på nesten {{formatnum:15000}} kvadratmeter. Årsaken til stengningen var at det ikke lenger var behov for alle 600 sengeplasser. Tre andre gjenværende bygg drives videre som psykiatrisk avdeling ved sykehuset Buskerud, [[Vestre Viken (helseforetak)|Vestre Viken HF]]. Dørene ble låst og vinduene spikret igjen, men både dokumenter, rullestoler, senger, ''etc.'' sto igjen.<ref>{{Kilde www |url=http://dt.no/nyheter/pasientlister-la-slengt-1.6375766 |tittel=– Pasientlister lå slengt|dato=2011-07-21 |besøksdato=2012-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140413141452/http://www.dt.no/nyheter/pasientlister-la-slengt-1.6375766 |arkivdato=2014-04-13 |url-status=død }}</ref>
* 2009: [[Riving]]spålegg fra [[Lier kommune]] grunnet [[Slitasje|forfall]]. [[Kulturminneforvaltningen i Norge|Bevaringsmyndighetene i Buskerud]] fikk stanset rivingen, og fikk etterhvert støtte fra kommunen.
* 2011: Bygningene H, C og G er fortsatt i drift, i tillegg til et administrasjonsbygg. Her er 81 sengeplasser (50 % akuttplasser 50 % alderspsykiatri, [[psykose]] og sikkerhetspsykiatri). Pasientene er fra Buskerud. Nærmere {{formatnum:1400}} innleggelser i løpet av 2010.<ref>[http://dt.no/kultur/det-er-hol-i-gjerdet-pa-lier-1.6368225 ''Drammenstidene.no – Det er høl i gjerdet på Lier'' Publisert: 16. juli 2011.]</ref>
* 2012: Alt av inventar blir fjernet fra de nedlagte bygningene A, B, E og F. Byggene fremstår nå nærmest som tomme skall.
* 2013: November, bygg A rives.
* 2017: Desember, bygg B og E rives.

===Overgrep===

Mellom 1945 og til 1974 ble det gjennomført forsøk med [[LSD]]<ref>[http://www.gateavisa.no/blekka/ga%2080-4/greve.html ''Gateavisa.no – Jan Greve: psykiateren som ble dømt for å ha brukt Cannabis og LSD i behandlingen.'' Publisert 10. juni 2004.] {{Wayback|url=http://www.gateavisa.no/blekka/ga%2080-4/greve.html |date=20080402111042 }}</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2003/nou-2003-33/6/4/6.html?id=373213 ''Regjeringen.no – Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker'' Publisert 17. desember 2003.]</ref><ref>[''Årsberetning fra Lier sykehus 1962 s. 5'' Publisert: 1962.]</ref>, [[lobotomi]]<ref name="dt-under-krigen"/><ref>[http://www.arkivverket.no/manedens/mai2003/hovedside.html#k1''Riksarkivet.no – Lobotomi'' Publisert 5. mai 2003.]</ref>, utprøving av nye medikamenter<ref name="lier-årsberetning-s4">[''Årsberetning fra Lier sykehus 1962 s. 4'' Publisert: 1962.]</ref>, dødsfall under [[Elektrokonvulsiv terapi|ECT-behandling]]<ref name="lier-årsberetning-s4"/> og forskning med radioaktive [[isotop]]er på pasienter innlagt på sykehuset<ref>[''Årsrapport fra sentrallaboratoriet for 1969 (Lier sykehus) s.4'' Publisert: 1962.]</ref><ref>[http://www.scribd.com/doc/47297653/UETISK-FORSKNING-I-NORGE ''Norges offentlige utredninger 2003:33''] – ''En granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning med [[LSD]], [[elektrode]]r og [[Ioniserende stråling|radioaktiv stråling]] på mennesker i Norge i perioden 1945 – 1975'' Publisert: 17. desember 2003.</ref>. Et av de mest aktive sykehusene i utprøving av nye medisiner i Norge var Lier sykehus. Ifølge [[overlege]] [[Odd Lingjærde]], måtte sykehuset selv utprøve nye medisiner på mennesker i de tilfeller [[Farmasi|industrien]] selv ikke kunne utprøve dem. Lingjærde anså det for en moralsk plikt å bistå farmasøytisk industri i forskningen.<ref name="dt-under-krigen">{{Kilde www |url=http://dt.no/nyheter/kjemisk-lobotomering-1.2628225 |tittel=– Under krigen og de første årene etterpå ble hundreder psykiatriske pasienter lobotomert, og flere av dem døde|dato=1999-07-06|besøksdato=2012-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140826114608/http://www.dt.no/nyheter/kjemisk-lobotomering-1.2628225 |arkivdato=2014-08-26 |url-status=død }}</ref>

I tillegg har tidligere pleiere som [[Ingvar Ambjørnsen]] stått frem og fortalt om grufulle forhold for de innlagte som [[Isolasjonsfengsling|isolasjon]], lengre tids [[Beltelegging|bruk av belter]], [[tvangstrøye]] og generell [[mislighold]]<ref>[http://www.tekniskmuseum.no/siste-nytt/verdilos-den-vanskelige-psykiatrihistorien ''Verdiløs? Den vanskelige psykiatrihistorien'' Publisert 23. mars 2010.] {{Wayback|url=http://www.tekniskmuseum.no/siste-nytt/verdilos-den-vanskelige-psykiatrihistorien |date=20120429160938 }}</ref>. I sin debutroman [[23-salen]] fra [[1981]] beskrev han et sjokkartet møte med pasientene og om kollektive overgrep. Romanen er skrevet med utgangspunkt i årene 1974 og -75, da Ambjørnsen selv jobbet som [[pleiemedhjelper]] ved Lier sykehus. «Det var en rar erfaring å se hvor fort du kunne forfalle moralsk», forteller Ambjørnsen. Oppholdet satte dype spor og har preget han som menneske og forfatter siden.<ref>[http://www.liernett.no/4658-et-lite-stykke-psykiatrihistorie ''Liernett.no – Et lite stykke psykiatrihistorie'' Publisert 23. mars 2010.] {{Wayback|url=http://www.liernett.no/4658-et-lite-stykke-psykiatrihistorie |date=20100328223251 }}</ref>

===Utformingen av sykehuset===
''Lier Asyl'' ble tegnet av arkitekt [[Victor Nordan]]. Valget falt naturlig på Nordan fordi han i årene etter 1900 hadde opparbeidet seg en betydelig kompetanse på sykehusanlegg. Lieranlegget ble reist med åtte store bygg, fordelt på fire hovedtyper, hver bygd i to like eksemplarer:

* Type 1: Bygning A og B, øverst på tomten.
* Type 2: Bygning C og E, midtre bygningene.
* Type 3: Bygning F og G, nederst på tomten.
* Type 4: Økonomibygningene (I), parvis ved inngangen.

I tillegg ble det oppført to mindre bygg:
* Portnerboligen (K) og
* Kapellet (bårehus).

Nordan utformet bebyggelsen i den rådende [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistiske]] stilen (1920-årsklassisisme), men ga bygningene klare trekk av [[jugendstil]]. Dette er typisk for denne arkitektens konservative{{Av hvem}} formspråk, men kan også forklares ved at de store sykehusprosjektene krevde lang planlegging og byggetid.<ref name="lier-status">Lier Kommune - Lier Sykehus ''Jo. Sellæg – Bygninger og miljø – status og fremtid'' Publisert 3. mai 2009.</ref>

===Sykehusets betydning for Lier===
Valget av Lier som lokalisering for det nye sykehuset var ikke tilfeldig. Lierbygda har lang tradisjon for å ta vare på pasienter med psykiske lidelser i privat pleie. I 1912 var hele 426 pasienter fra store deler av landet i private institusjoner i bygda. Dette tallet steg til 600 frem til åpningen av Lier sykehus i 1926. Bruken av privat pleie fortsatte også etter at sykehuset kom i drift. Mange gårder var tilrettelagt for å huse pasienter, og hadde dette som en viktig del av driftsgrunnlaget. For [[Bilisme|bilister]] på vei gjennom Lier var synet av vandrende pasienter langs veiene – sent og tidlig – en del av bygdas uttrykk. Lier sykehus ble raskt den viktigste arbeidsplassen i Lierbygda. Institusjonen ble reist i en tid med stor arbeidsløshet, og ga derfor kjærkomment arbeid til både [[Lekmann|leg]] og lærd. Driften skapte et grunnlag for en rekke under[[leverandør]]er av varer og tjenester. Bygdefolk ble trukket inn for å bidra med kulturelle tilbud og aktiviteter som kunne spre lys og glede i pasientenes hverdag. Helt frem til i dag har sykehuset og det lille samfunnet som grodde frem her, vært en viktig del av Liers sosiale og kulturelle liv.<ref name="lier-status"/>

=== Lier sykehus i dag ===
I dag er mange av de historiske bygningene revet. Alt inventar har blitt fjernet fra de nedlagte bygningene A, B, E og F. I november 2013 ble A-bygget revet, og B- og E-byggene ble revet i desember 2017.
[[Fil:Lier sykehus B bygg.jpg|alt=B-bygget på Lier sykehus|venstre|miniatyr|B-bygget på Lier sykehus i september 2017]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykiatriske sykehus i Norge]]
[[Kategori:Tidligere sykehus i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Lier]]
[[Kategori:Victor Nordan]]
[[Kategori:Byggverk revet i 2013]]
[[Kategori:Byggverk revet i 2017]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Buskerud]]

Lier sykehus - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-13103-35 (bidrag) til siste versjon av Johshh