Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T12:40:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 12:40
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: /* Litteratur */

2025-01-13T16:35:26Z

Litteratur

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Leto
|bilde= Arte romana, latona in fuga con artemide e apollo, 350-400 dc ca. (kunstsien stichting).jpg
|bildetekst= Leto på flukt med Artemis og Apollon, romersk statue, rundt 350-400 e.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Λητώ
|foreldre= [[Koios]] og [[Foibe]]
|søsken= Asteria
|make= [[Zevs]]
|barn= [[Apollon]] og [[Artemis]]
|aspekt= Kyskhet, moderskapet, barnepasser
|bosted= Delos, Olympos
|symboler= Slør, [[daddelpalme]], [[oliven]]tre, [[tamhøns]]
|tekster= Hesiod,<br /> Homer,<br /> Ovid
|andremytologier= Latona ([[romersk mytologi]])<br />[[Wadjet]] ([[egyptisk mytologi]])
}}
'''Leto''' ([[gammelgresk]]: Λητώ, ''Lētṓ'') er i [[gresk mytologi]] og [[Gresk religion i antikken|religion]] en gudinne og mor til tvillingene [[Apollon]] og [[Artemis]].<ref>[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D404 404–409]</ref> Leto var datter av [[titan (gud)|titanene]] [[Koios]] og [[Foibe]], og søster av Asteria. Hun var morskapets gudinne og, sammen med barna sine, en beskytter av de unge. Hennes navn og ikonografi antyder at hun også var en gudinne for beskjedenhet og kvinnelig hensiktsmessighet.<ref name="theoi">[https://www.theoi.com/Titan/TitanisLeto.html «Leto, goddess of motherhood»], ''Greek Mythology''</ref>

I [[De tolv olympiske guder|det olympiske opplegget]] er gudenes konge [[Zevs]] faren til tvillingene hennes,<ref> [[Pindar]]os refererer konsekvent til guden Apollo og gudinnen Artemis som tvillinger; andre kilder gir i stedet egne fødesteder for søsknene.</ref> Apollon og Artemis, som Leto unnfanget etter at hennes skjulte skjønnhet ved et uhell fanget Zevs’ øye. Klassiske greske myter registrerer lite om Leto annet enn hennes graviditet og søk etter et sted hvor hun kunne føde Apollon og Artemis, ettersom Hera, hustru av Zevs, i sin sjalusi beordret alle land og steder å sky henne og nekte henne ly.<ref name="theoi"/>

I sitt raseri sendte Hera også uhyret [[Python]], en gigantisk slange, etter Leto for å forfølge og skade henne. Leto fant til slutt den flytende øya [[Delos]], som ikke var knyttet til fastlandet eller festet til havbunnen, derfor ble den ikke ansett som land eller øy, og der hun kunne føde.<ref name="theoi"/> I noen fortellinger ble Leto ytterligere plaget av Hera ved å utsette fødselen hennes, og etterlot Leto i smerte i flere dager før hun kunne føde tvillingene, spesielt Apollon. I takknemlighet fortøyde nå Zeus Delos til havbunnen, slik at den ble liggende på nåværende sted i [[Egeerhavet]]. Da Apollo og Artemis var født og vokst, trakk Leto seg tilbake, for å forbli en [[matrone]]figur<ref>[https://naob.no/ordbok/matrone «matrone»], ''NAOB''</ref> på [[Olympos]], hennes rolle har allerede blitt utspilt.

== Mytologiske rolle ==
[[Fil:Brauron - Relief of the Gods.jpg|thumb|left|Leto med Zevs og deres barn, 420-410 f.Kr., marmor, Braurons arkeologiske museum, Markopoulo Mesogaias.]]
I gresk vasemaleri ble Leto vanligvis avbildet som en beskjeden kvinne som løftet sløret sitt i en sømmelig gest. Hun ble vanligvis avbildet sammen med sine to barn.<ref name="theoi"/> Tidvis i nærvær av Zevs eller i prosessen av å bli fraktet vekk av Tityos.<ref>[https://www.theoi.com/Gallery/T14.5.html «Apollo, Tityus, Leto»], Greek Vase Paintings 7, ''Greek Mythology''</ref>

Foruten den viktigste myten om fødselen til Artemis og Apollon, dukker Leto opp i andre bemerkelsesverdige myter, vanligvis der hun straffer dødelige for deres [[hybris]] mot henne. Etter at noen bønder i [[Lykia]] forhindret henne og spedbarnene hennes i å drikke fra en fontene, forvandlet Leto dem alle til frosker, dømt til svømme i fontenens vann.<ref> [[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'' [https://www.loebclassics.com/view/ovid-metamorphoses/1916/pb_LCL042.315.xml 6.313]</ref>

I fortellingen om dronning [[Niobe]], datter av kong [[Tantalos]], skryter hun [[blasfemi]]sk av å være en bedre mor enn Leto ved at hun selv hadde født fjorten barn, i motsetning til gudinnens bare to stykker. Leto ber tvillingbarna sine om å hevne henne og straffe dronningen for hennes hybris, og de svarer med å skyte alle Niobes sønner og døtre ihjel som straff. Artemis skyter sine giftpiler i døtrene og Apollon i sønnene.<ref>[https://www.greeka.com/greece-myths/niobe/ «The tragic myth of Niobe»], ''Greeka''</ref> I en annen myte forsøkte [[Giganter|giganten]] [[Tityos]] å krenke Leto da hun reiste til det hellige stedet [[Delfi]], noe som resulterte at han ble drept av Artemis og Apollon.<ref>[https://www.theoi.com/Gigante/GiganteTityos.html Tityos], ''Greek Mythology''</ref> Vanligvis blir Leto funnet på Olympos blant de andre gudene, etter å ha fått plass ved siden av Zevs, eller etter å ha fulgt og gitt sin hjelp til Artemis og Apollon i deres forskjellige bestrebelser.

I antikken ble Leto vanligvis tilbedt i forbindelse med tvillingbarna sine, spesielt på den hellige øya Delos, som en ''kourotrofos'' (κουροτρόφος, barnepasser), moderskapets gudinne;<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100043166 «Kourotrophos»], ''Oxford Reference''</ref><ref>Hadzisteliou Price, Theodora (1978): ''Kourotrophos: Cults and Representations of the Greek Nursing Deities''. Netherlands: Brill Archive. ISBN 90-04-05251-8.</ref> i [[Lykia]] var hun en [[modergudinne]]. I [[romersk mytologi]] er Letos romerske ekvivalent ''Latona'', en latinisering av navnet hennes, påvirket av [[etruskisk]]e ''Letun''.<ref> Bonfante, Larissa; Swaddling, Judith (2006): ''Etruscan Myths'', series: The Legendary Past, British Museum/University of Texas Press, s. 72.</ref> gammel kunst blir hun presentert som en beskjeden, tilslørt kvinne i nærvær av barna og Zevs, vanligvis i ferd med å bli båret bort av Tityos.

== Etymologi ==
[[Fil:Hieros Gamos.jpg|thumb|Relieff fra 100-tallet e.Kr., iscenesetter ekteskapet mellom Zevs og Leto, Hierapolis Museum.]]
[[Fil:Letoon stoa axb01.jpg|thumb|Ruinene av Letos helligdom Letoon, nær Xanthos (i dagens Tyrkia).]]

Leto er [[attisk gresk]]; på den [[Dorisk gresk|doriske greske]] dialekten, snakket i [[Sparta]] og områdene rundt, ble navnet hennes stavet ''Lato'' med en [[alfa]] i stedet (gammelgresk: Λατώ, ''Latṓ'').<ref> Liddell & Scott (1940), [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=*lhtw Λητώ]</ref>

Det er flere forklaringer på opprinnelsen til gudinnen og betydningen av navnet hennes. Eldre kilder spekulerte i at navnet er beslektet med det greske λήθη, ''lḗthē'' (''[[lethe]]'', «glemsel») og λωτός, [[Lotofager|''lotus'']] (frukten som bringer glemsel til de som spiser den). Det ville dermed bety «den skjulte».<ref> Smith, William (1849): [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DL%3Aentry+group%3D12%3Aentry%3Dleto-bio-1 «Leto»], ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology'', Tufts University.</ref>

I moderne tekster er Leto forsøksvis blitt avledet fra [[lykisk]]e ''lada'', «kone», ettersom hennes eldste kult var sentrert i [[Lykia]]. Lykiske ''lada'' kan også være opprinnelsen til det greske navnet Λήδα, ''Leda''. Andre moderne forskere (som blant annet [[Paul Kretschmer]], [[Erich Bethe]], [[Pierre Chantraine]] og [[Robert S.P. Beekes]]) har foreslått en før-gresk opprinnelse.<ref name="Beekes_855">Beekes, R.S.P. (2009): «Λητώ», ''Etymological Dictionary of Greek''. Brill; s. 855, 858–859.</ref> På [[mykensk gresk]] har navnet hennes blitt attestert gjennom formen ''Latios'', som betyr «sønn av Leto» eller «beslektet med Leto» ([[Linear B]]: ''ra-ti-jo''),<ref name="Beekes_855"/><ref> [http://www.palaeolexicon.com/Word/Show/26496/ «ra-ti-jo»], ''Palaeolexicon.com''</ref> og Lato (Linear B: ''ra-to'').<ref> [http://www.palaeolexicon.com/Word/Show/16912/ «ra-to»], ''Palaeolexicon.com.</ref><ref> West (1995), s. 99.</ref>

== Opprinnelse ==
Leto ble identifisert fra minst 300-tallet f.Kr. og utover som den viktigste lokale modergudinnen til området Lykia i Anatolia, ettersom denne regionen ble gjort gresk, politisk og kulturelt.<ref> Denne prosessen er diskutert i Bryce, T.R. (1983): «The Arrival of the Goddess Leto in Lycia», s. 1–13.</ref> I greske inskripsjoner omtales Letos barn som landets «nasjonale guder».<ref>Bryce (1983), 1 og note 2.</ref> Helligdommen hennes, [[Letoon]] nær [[Xanthos]] (dagens [[Tyrkia|tyrkiske]] provins [[Antalya (provins)|Antalya]]), hadde opprinnelse fra tiden før gresk innflytelse gjorde seg gjeldende i regionen.<ref>Bryce (1983), oppsummerer arkeologien i Letoon.</ref> Grekerne på øya [[Kos]] gjorde også krav på Leto som deres egen særegne gudinne. En annen helligdom, identifisert i moderne tid, var ved Oenoanda nord i Lykia.<ref>Hall, Alan (1977): [https://www.jstor.org/stable/3642664 A Sanctuary of Leto at Oenoanda], ''Anatolian Studies'' '''27''', s. 193–197. JSTOR 3642664</ref> Det var en ytterligere Letoon på hennes hellige øya [[Delos]].<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Delos%2C+Temple+of+Leto&object=Building «Delos, Temple of Leto (Building)»], ''Perseus Digital Library'', Tufts University</ref>

Leto er eksepsjonell blant Zevs elskerinner ved å være en gudinne for å være den eneste som ble plaget av Hera, som ellers bare retter sitt sinne mot dødelige kvinner og [[Nymfe (mytologi)|nymfer]], men ikke gudinner, og dermed blir behandlet mer på linje med dødelige kvinner enn guddommelige vesener i mytologien.<ref name="Rigoglioso_110–112">Rigoglioso (2009), [https://books.google.com/books?id=ifrHAAAAQBAJ&pg=PA110 s. 110–112].</ref> Zevs hadde ulike affærer med gudinner som [[Themis]], [[Nemesis]], [[Dione (mytologi)|Dione]], [[Thetis]], [[Selene]], [[Persefone]] og flere, som aldri ble skadet av Hera; det eneste unntaket (foruten Leto) finnes i ''[[Suda]]'', et [[Østromerriket|senbysantinsk]] [[leksikon]] som fortalte historien om Hera som forbannet en gravid [[Afrodite]]s mage, noe som førte til fødselen av [[Priapos]].<ref name="Rigoglioso_110–112"/>

Dessuten ligner Letos trøblete fødsel med [[Alkmene]], ettersom begge fikk langvarige og smertefulle fødsler på grunn av at Hera ikke tillot [[Eileithyia]], fødselsgudinnen, å hjelpe dem, og begge historiene generelt sett er også tematisk knyttet til myten om [[Semele]] og hennes sønn [[Dionysos]], en annen historie om en dødelig kvinne som fødte en viktig sønn for Zevs og ble straffet av Hera for det.<ref name="Rigoglioso_110–112"/> Men samtidig gjør tradisjon etter [[Hesiod]] henne til datter av to [[titaner]], eldste guder og en av Zevs’ første syv hustruer. Letos særegne mytologi og [[ontologi]] har ført til forslag om at hun kan være en sammensetning av to figurer, en udødelig gudinne som fødte Artemis, og en dødelig kvinne som fødte Apollon.<ref name="Rigoglioso_110–112"/>

<gallery mode="packed" heights="200px">
Fil:Apollo Tityos Leto Louvre G375.jpg|Apollon som med sine piler gjennomhuller Tityos som har forsøkt å voldta hans mor Leto, gresk vasemaleri, ca. 450–440 f.Kr.
Fil:Votive relief with Apollo, Leto and Artemis (5th cent. B.C.) at the National Archaeological Museum of Athens on 4 July 2018.jpg|Votivrelief med Leto, Apollon og Artemis, Arkeologiske museum i Athen
Fil:Marcantonio Franceschini 002.jpg|Fødselen til Apollo og Diana, maleri av Marcantonio Franceschini, ca. 1692-1709
Fil:Tintoretto, tavole per un soffitto a palazzo pisani in san paterniano a venezia, 1541-42, latona trasforma i contadini della licia.jpg|Latona forvandler lykiske bønder til frosker, maleri av Tintoretto. 1541-1542
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder (utvalg)
* [[Hesiod]]: ''Theogonien''
* [[Homer]]: Iliaden
* [[Ovid]]: ''Metamorfoser''
* [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabulæ''

;Sekundære kilder
* Beekes, R.S.P. (2009, 2013): [https://brill.com/display/title/17726?rskey=65EXtF&result=3 ''Etymological Dictionary of Greek'']. 2 bind, Series: Leiden Indo-European Etymological Dictionary Series Brill. ISBN 978-90-04-17418-4, 978-90-04-32186-1
* Beekes, Robert (2014): [https://brill.com/display/title/26604 ''Pre-Greek. Phonology, Morphology, Lexicon''], Series: Brill Introductions to Indo-European Languages, Volume: 2, Brill, ISBN 978-90-04-27944-5, 978-90-04-27938-4.
* Bell, Robert E. (1991): ''Women of Classical Mythology: A Biographical Dictionary'', ABC-CLIO, ISBN 0-87436-581-3. [https://archive.org/details/womenofclassical00bell/mode/2up?view=theater Internet Archive].
* Bryce, T.R. (1983): «The Arrival of the Goddess Leto in Lycia», ''Historia: Zeitschrift für alte Geschichte'', '''321''', s. 1–13.
* Grimal, Pierre (1996): ''The Dictionary of Classical Mythology'', Wiley-Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1.
* Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940): ''A Greek-English Lexicon'', revidert og forsterket gjennom av Sir Henry Stuart Jones med bistand fra Roderick McKenzie. Oxford: Clarendon Press. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057 Utgave online] hos Perseus.tufts project.
* Rigoglioso, Marguerite (2009): ''The Cult of Divine Birth in Ancient Greece''. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-349-37848-7.
* Smith, William (1873): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.04.0104 Utgave online] hos Perseus Digital Library.
* West, David R. (1995): [https://books.google.com/books?id=sZ9tAAAAMAAJ ''Some Cults of Greek Goddesses and Female Daemons of Oriental Origin'']. Butzon & Bercker. ISBN 9783766698438.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://mythopedia.com/topics/leto Leto], ''Mythopedia''
* [http://www.maicar.com/GML/Leto.html Leto], ''Greek Mythology''
* [https://www.greekmythology.com/Myths/The_Myths/Zeus's_Lovers/Leto/leto.html Leto], ''Greekmythology.com
* [http://www.pbase.com/dosseman/gallery/letoon Bilder av helligdommen for Leto på Letoum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske mytologiske kvinner]]

Leto - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: /* Litteratur */