Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-07T05:08:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2026 kl. 05:08
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Referanser */ GA

2025-11-14T18:43:34Z

Referanser: GA

Ny side

{{infoboks geografi}}
[[File:Lesja med kirken.JPG|thumb|Mosaikklandskap i Lesja øst for [[Lesja kirke|kirken]], gammel innsjøbunn nærmest Lågen til venstre]]
'''Lesjavatna''' var grunne innsjøer i [[Lesja]] langs [[Gudbrandsdalen|Gudbrandsdalens]] bunn, øst og vest for [[Lesja kirke|kirken]] fra Bottemstraumen i øst (omtrent 6 km vest for [[Dombås]]) omtrent til [[Lora|Loras]] innløp i vest. Den vestligste delen ble kalt Siemsvatnet (eller Liasjø) og den østlige Lesjavatn. Samlet areal var på omkring 10 km<sup>2</sup> over en strekning på omkring 16 km langs dalen. De ble tappet ned på 1800-tallet og bunnen som ble blottlagt ble etterhvert dyrket opp.<ref name=Jordhoy2>Jordhøy, Per: ''Lesjaleira - landskap og fugleliv.'' Snøhetta forlag, 2005.</ref><ref name=Jordhoy>Jordhøy, Per: ''Lesjaleirene gjennom 130 år.'' Oslo : Norges vassdrags- og energiverk, Natur- og landskapsavdelingen, 1989.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Lesja|tittel=Lesja – Store norske leksikon|besøksdato=2016-08-25}}</ref><ref name=Kleiven>Kleiven, Ivar: ''Lesja og Dovre.'' Kristiania: Aschehoug, 1923.</ref> Nedtappingen ga omkring 8 000 [[dekar]] dyrkbar mark (10.000 dekar ifølge NVE) etter kanalisering rundt 1980.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Flomsikring i 200 år|etternavn=Andersen|fornavn=Bård|utgiver=[[Norges vassdrags- og energiverk]]|år=1996|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det er satt opp legjerder på tvers av dalbunnen som har fått et klart mosaikkpreg.<ref name="Jordhoy" />
[[File:Kristians amt nr 10- Kart over Gulbrand Dahlens Provstie og Fogderie, 1799 (cropped).jpg|thumb|Utsnitt av håndtegnet kart over hele Gudbrandsdalen fra 1799. Lesjavatna midt i bildet, [[Lesjaskogsvatnet]] oppe til venstre, [[Vågåvatnet]] nede til venstre.]]
[[File:Östlands dal höytliggende - NB MS G4 0804 (cropped).jpg|thumb|Lågen der utløpet ble senket ved Bottem, utsikt fra Kjøremsgrende mot Lesja kirke. {{byline|[[Marthinius Skøien]], ca. 1900}}]]
[[File:LågenLesjaBottem.jpg|thumb|Lågens løp sørover ved Bottem (Bottheim) i Lesja omtrent der Lesjavatnas utløp ble senket.]]
Vannene inngikk i [[Gudbrandsdalslågen]]s løp gjennom Lesja på om lag 540 moh. Området er vindutsatt. For å få mer dyrket mark og for å unngå flomskader ble vannene tappet ut 1857–1865. Vannene var svært grunne og sjelden dypere 1 m om sommeren. Ørretfisket var trolig svært godt og det skal ha vært tatt ørret på opp mot 12-18 kg. [[Gerhard Schøning]] skrev i 1775 at vannet stort sett var så grunt at man kunne vasse over, men det var også noen dype høler der den stort fisken samlet seg og ble fanget.<ref name=Jordhoy2/>

Nedtappingen var kostbar og ble opprinnelig regnet som ugunstig blant annet på grunn av ufullstendig senking av vannstanden og tapt fiske. Etter nedtappingen var det også problemer med flygesand og ved flom gravde elven nye løp i den tidligere sjøbunnen. Det ble til dels brukt sprengstoff i Bottemstraumen for å få senket Lågens løp tilstrekkelig. I 1865 var den samlede kostnaden for prosjektet kommet opp i 88 000 kroner. En «formidabel sum» på den tiden ifølge Per Jordhøy i [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]]. De tørrlagte arealene ble etter hvert brukt til beite og senere som fullverdig dyrket mark. Området er blant Norges mest nedbørfattige (omkring 330 millimeter nedbør) og vintrene er kalde. Innsjøbunnen er fin sand og [[Humus|humuslaget]] er dannet etter nedtappingen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071107147|tittel=Lesjaleirene gjennom 130 år =|forfatter=Jordhøy, Per|forlag=Norges vassdrags- og energiverk, Natur- og landskapsavdelingen|utgivelsesår=1989|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Den vestligste delen, det tidligere Siemsvatnet vestover fra kirken til [[Lora|Loras]] utløp i Lågen, kalles Lesjaleira eller Lesjaleirene. Dette området med tidligere innsjøbunn er ti kilometer langt og 500 til 1 500 meter bredt. Lågens fall fra Loras munning til kirken er to meter, i gjennomsnitt 0,2 millimeter per meter elvestreng. Denne øvre (eller vestligste) delen har vært utsatt for oversvømmelser og truet av den sterkt materialførende sideelven Lora. Området ble kanalisert og flomsikret med omfattende og høye flomverk (forbygging) på 11,5 km 1977-84 og omgjort til god matjord. Kanaliseringen har gjort elvens relativt rett og avskåret tidligere [[Meander|meanderbuer]].<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015010748024|tittel=Valdres, Gudbrandsdalen|forfatter=Seip, Kalle|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2002|isbn=8252543545|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090506052|tittel=Undersøkelser av vannvegetasjonen på Lesjaleirene, Oppland fylke, 1989-94 =|forfatter=Brandrud, Tor Erik|forlag=Norges vassdrags- og energiverk, Vassdragsavdelingen|utgivelsesår=1996|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Lesjaleira var lite egnet til dyrking etter nedtapping og før kanalisering rundt 1980. Anlegget er det størst utført av [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]].<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707571|tittel=Kulturminner i vassdrag|forlag=Norges vassdrags- og energidirektorat|utgivelsesår=2010|isbn=8241006975|ignorer-isbn-feil=ja|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Tidligere var området utsatt for årviss flom som etterlot et lag grått slam.<ref name=":3" /> Det er fortsatt litt våtmark igjen i dalbunnen<ref name=Jordhoy2/> som stadig er utsatt for flom.<ref name=":2" /> Det er rikt fugleliv på Lesjaleira.<ref name=":1" />

{{sitat|Lessøe-Vandet, som egentlig kan regnes for en halv Miil langt, er ei af nogen betydelig Brede. Luagen-Elv løber igiennem dette Vand, som har paa de fleste steder Leerbund, og har uden Tvivl i de ældste Tider været kaldet Leer-Siøe, hvoraf Lessøe menes at have faaet sit navn. I samme fiskes Øret og en Deel Harr.|Hiorthøy: ''Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie'' (1785)<ref>Hiorthøy, H.F.: ''Physisk og ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie i Aggershuus Stift i Norge'', Kiøbenhavn, Nicolaus Møller, 1785.</ref>}}
== Se også ==
*[[Lesjaskogsvatnet]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{god}}
[[Kategori:Innsjøer i Lesja]]
[[Kategori:Gudbrandsdalslågen]]

Lesjavatna - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Referanser */ GA