Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-04T19:24:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 19:24
(Ingen forskjell)

nb>12u: /* Eksterne lenker */ La til offisielle lenker

2024-07-29T10:45:41Z

Eksterne lenker: La til offisielle lenker

Ny side

[[Fil:Literacy rate world 2007.svg|thumb|Kart som viser grad av lesekyndighet i verdens land]]
'''Lesekyndighet''' er evnen til å kunne [[lesing|lese]] og [[skriving|skrive]]. I noe utvidet forstand kan man også ta med evnen til å forstå et språk ved lytting og å tale språket. I moderne sammenheng definerer man ''funksjonelle lesere'', det vil si at man er i stand til å lese og skrive på et nivå som tillater normal kommunikasjon og som gjør det mulig å forstå og kommunisere tanker og delta i et skriftbrukende samfunn. Ikke å være lesekyndig i det hele tatt kalles [[analfabetisme]]. Mellom det å være en funksjonell leser og det å være analfabet befinner det seg en gruppe som er i stand til å lese enkle tekster, men som ikke vil kunne håndtere vanskelige tekster og som har betydelige problemer med å selv uttrykke seg skriftlig. Man taler også om funksjonelle analfabeter, personer som kjenner til hvordan man leser og kan klare å lese enkelte ord og setninger, men som i praksis ikke er lesekyndige.

Leseferdigheter regnes som en svært viktig del av et områdes menneskelige kapital. Årsaken til dette er at lesekyndige kan utdannes med mindre kostnader enn ikke lesekyndige, at de generelt har en høyere sosio-økonomisk status og at de har bedre helse og jobbmuligheter.

==Historie==
Helt frem til [[den industrielle revolusjon]] i det [[18. århundre]] førte til at billig [[papir]] ble tilgjengelig var lesing forbeholdt de øvre klasser. I [[middelalderen]] var det i Europa først og fremst [[kleresi]]et som kunne lese; monarker og aristokrater var i liten grad lesekyndige. Dette endret seg noe med innføringen av [[trykkekunst]]en, men fortsatt var det en svært begrenset del av befolkningen som hadde tilgang til bøker. Billig papir førte til at det ble vanligere med pamfletter og trykk som også de lavere klasser hadde mulighet til å kjøpe.{{Tr}}

Den nord-svenske presten Egil Johansson studerte kirkens gamle dokumenter og oppdaget at nesten alle på den svenske landsbygda kunne lese rundt år 1700.<ref name=":0" />

I løpet av det [[19. århundre]] innførte mange land allmenn skolegang, noe som drastisk økte andelen lesekyndige. Lesekyndighet, eller mangel på sådan, ble i en del tilfeller brukt til å kontrollere befolkningen. I [[USA]] ble det under [[den amerikanske borgerkrig]] en del steder innført forbud mot å lære [[slaveri|slaver]] å lese. Dette fikk langvarig virkning, idet [[stemmerett]] var forbundet med lesekyndighet. Historikeren [[Harvey Graff]] har argumentert for at også allmennutdanning var en form for kontroll av befolkningen, idet man kontrollerte hva allmuen leste og dermed gjorde det mindre sannsynlig at de kom i kontakt med oppviglersk litteratur.{{Trenger referanse}}

I det [[20. århundre]], og spesielt i de siste tiårene av århundret, var det en enorm innsats for å utrydde analfabetisme utenfor den vestlige verden.

===Norge===
I Norge ble [[det latinske alfabetet]] introdusert etterhvert som folk ble [[Kristningen av Norge|kristne]]. Befolkningen var imidlertid ikke bare [[Analfabetisme|illiterater]]; [[runer]] ble brukt fra omkring 200 e.Kr. Kunnskapen var imidlertid trolig forbeholdt det øverste sjiktet i samfunnet.<ref>Norgeshistorie.no, Lisbeth Skogstrand, «Runene: det første skriftspråket». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/romertid/kommunikasjon-og-kunnskap/0507-runene-det-forste-skriftspraket.html.</ref> Runer ble brukt parallelt med det latinske alfabetet helt frem til [[1300-tallet]].<ref>Heyerdahl, Gerd Høst. (2016, 18. januar). Runer. I Store norske leksikon. Hentet 28. november 2016 fra https://snl.no/runer.</ref> I [[tidlig middelalder]] var det stort sett kun de [[geistlige]] som kunne lese og skrive. I [[høymiddelalderen]] ble kunnskapen også spredt til [[Liste over Norges monarker|kongen]] og kongens tjenestemenn. Den første norske kongen som lært seg å lese, var sannsynligvis [[Olav Kyrre]] (norsk konge 1067-1093).<ref>Krag, Claus. (2009, 13. februar). Olav 3 Haraldsson Kyrre. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 12. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Olav_3_Haraldsson_Kyrre.</ref> I [[Senmiddelalder i Norge|senmiddelalderen]] begynte også norske bønder å lære seg å lese og skrive. Etter at skrift ble tatt i bruk ved eiendomsskifte, tok det ikke lang tid før det fantes lesende bønder med store boksamlinger.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Bønder bruker skrift». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/1008-bonder-bruker-skrift.html.</ref>

[[Jostein Fet]] har undersøkt arveoppgjør fra før 1840 i [[Møre og Romsdal]] og i [[Telemark]], og «sjeleregistre» fra før 1730. Fet konkluderte med at 90 % av den voksne befolkningen var godt lesekyndige også før den obligatoriske konfirmasjonsundervisningen og allmueskolen ble innført i 1739. Leseopplæringen foregikk privat i hjemmene. Historikeren Charlotte Appel mener at den lutherske ortodoksien var viktig bakgrunn for dyrkingen av leseferdighet. Skriveferdighet var mindre utbredt på 1700-tallet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Beleste bønder|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=Krefting|fornavn=Ellen|dato=12. februar 2016|side=16}}</ref>

Per 2018 lå lesekyndigheten i Norge på 100 %.<ref>{{kilde www
| url=https://www.worldatlas.com/articles/the-highest-literacy-rates-in-the-world.html
| tittel=Literacy Rate by Country
| utgiver=worldatlas.com
| språk=en-US
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/0908-ordet-og-skriften-skriftbruk-i-norge.html ''Ordet og skriften. Skriftbruk i Norge''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/1008-bonder-bruker-skrift.html ''Bønder bruker skrift''], om lesekyndighet i Norge i middelalderen, artikkel hos Norgeshistorie.no
* [https://vimeo.com/83576680 Video: En innføring i literacy / skriftkyndighet for lærerstudenter]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunnskap]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Lesekyndighet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: /* Eksterne lenker */ La til offisielle lenker