Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T11:35:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 11:35
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Presisert kategori

2025-06-25T23:59:07Z

Presisert kategori

Ny side

{{Infoboks forsker}}
'''Leo Joshua («Sjoa») Eitinger''' (født [[12. desember]] [[1912]] i [[Lomnice]] i [[Syd-Mähren]], død [[15. oktober]] [[1996]] i [[Oslo]]) var en norsk [[lege]], [[professor]] i [[psykiatri]] ved [[Universitetet i Oslo]] og en av de mest sentrale personene i utviklingen av det moderne norske [[psykiatri]]faget og [[helsevesen]]et i [[etterkrigstiden]].

Eitinger vokste opp i [[Tsjekkoslovakia]] og flyktet til Norge i 1939. Han ble deportert og overlevde [[tilintetgjørelsesleir]]ene [[Auschwitz]] og [[Buchenwald]] under [[andre verdenskrig]]. Eitinger var sentral i oppbyggingen av moderne norsk [[psykiatri]] etter krigen, og ledet i mange år [[Universitetets psykiatriske klinikk]] (UPK) på [[Blindern]] i [[Oslo]]. Han ble særlig kjent for sitt vitenskapelige arbeid om psykiske senskader hos [[holocaust]]-ofre og hos [[flyktning]]er, og hans arbeid fikk stor internasjonal innflytelse. Han regnes sammen med [[Torstein Dale]] som grunnlegger av [[militærpsykiatri]]en som fag i Norge, og har blitt beskrevet av [[Arne Sund]] som [[katastrofepsykiatri]]ens «bestefar». Som professor emeritus var han knyttet til [[Kontoret for katastrofepsykiatri]] (nå [[Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress]]), som hans arbeid hadde vært med å legge grunnlaget for.<ref name=Sund />

Han var en utrettelig forkjemper for [[menneskerettighetene]]. Særlig [[jøde]]nes, [[krigsfange]]nes, [[krigsveteran]]enes og [[flyktning]]enes sak lå ham på hjertet. Han etablerte [[Lisl og Leo Eitingers fond]] som sammen med UiO står bak [[UiOs menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond]] (også kalt [[Lisl og Leo Eitingers pris]] eller Eitingerprisen).

Mesteparten av [[Arkivet etter Leo Eitinger]] er plassert hos [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]].

== Bakgrunn ==
Eitinger ble født av jødiske foreldre i landsbyen Lomnice (Lomnitz), ikke langt fra byen [[Brno]] (Brünn) i [[Mähren]] i det nåværende [[Tsjekkia]] innenfor det som den gang var [[Østerrike-Ungarn]]. Som ungdom ble han aktiv som [[Sosialisme|sosialistisk]] [[Sionisme|sionist]]. Han studerte filosofi og medisin ved [[Masaryk-universitetet]] i Brno, og ble uteksaminert som lege i 1937. Etter eksamen ble han innkalt til tjeneste i det tsjekkoslovakiske luftvåpen.

== Andre verdenskrig ==
Etter at [[Hitler-Tyskland]] okkuperte [[Tsjekkoslovakia]] i mars 1939, flyktet han i november samme år, med hjelp fra [[Odd Nansen]]. Han hadde selv arbeidet for [[Nansenhjelpen]].<ref>Aftenposten (nekrolog) 17. oktober 1996, s. 16</ref> Ved hjelp av [[Nansenpass]] havnet han i Norge og startet sin [[lege]]karriere i Norge og drev også privat praksis.

[[Fil:Falstad (1945) (6260599608).jpg|miniatyr|Falstad leir etter frigjøringen i 1945]]

Da de [[tysk]]e [[okkupant]]ene også kom til Norge mistet han i desember 1940 lisensen fordi han var [[jøde]].<ref name="BT">''Bergens Tidende'' (nekrolog), 20. oktober 1996.</ref> Eitinger involverte seg snart i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsarbeidet]] og gikk i dekning som [[sagbruk]]sarbeider på [[Nesjestranda]] i Romsdal.<ref name="Heiberg">Heiberg, Astrid N., Nils Retterstøl, Lars Weisæth: Leo Eitinger (nekrolog). ''Aftenposten'', 17. oktober 1996.</ref> På [[Nesjestranda]] var det flere flyktninger fra [[Tsjekkoslovakia]], blant annet [[Otto Eisler]] med familie og [[Hans Levold|familien Lustig]]. Han ble i mars 1942 arrestert og satt blant annet i [[Vollan fengsel]] og på [[Falstad]]. I november 1942 kom toget fra [[Trondheim]] for sent til [[DS «Donau»]] og de satt på [[Bredtvet Fengsel]] til de ble [[Deportasjonen av de norske jødene|sendt til Tyskland med «Gotenland» i februar 1943]].

Han kom til [[Auschwitz]] 4. mars 1943 og der arbeidet han blant annet på hovedleirens sykehus. Basert på tall fra fanger i nyankomne transporter anslo Eitinger at 85-90 % ble drept med en gang de kom til [[Auschwitz]].<ref name=":0" /> I Auschwitz ble han kjent med [[Elie Wiesel]], og fungerte til dels som Wiesels lege.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høst, Gerd | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kampen mot glemselen: glimt fra et vennskap med Elie Wiesel | isbn = 8203157149 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041006015 | side = }} </ref> På [[sykestue]]n var han vitne til hvordan pasientene ble sortert. Noen pasienter ble lagt inn til behandling mens andre umiddelbart ble ført bort og drept med 10 cm3 [[karbolsyre]] sprøytet rett i hjertet. Under [[SS]]-lege [[Friedrich Entress]] var det spesielt mange som ble drept på denne måten. Eitinger ble blant annet satt til å fabrikkere dødsattester med dødsårsak som [[lungebetennelse]] for personer som ble drept, ofte ble papirene fylt ut mens pasienten ventet på å bli avlivet. Eitinger mente forholdene i leiren ble bedre da [[Rudolf Höß]] i 1943 ble erstattet av [[Arthur Liebehenschel]] som [[kommandant]]. Under [[Liebehenschel]] fant det ikke sted vilkårlige henrettelser, og vaktene fikk ifølge Eitinger forbud mot å slå fangene. Dette skapte stor misnøye i [[SS]].<ref name=":0">Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.90f.</ref>

Tidlig i 1945 ble gjenlevende fanger i [[Auschwitz]] drevet vestover mot blant annet [[Buchenwald]]. Blant disse var Eitinger, [[Samuel Steinmann]], [[Julius Paltiel]], [[Assor Hirsch]], [[Pelle Hirsch]] og [[Nathan Fein]] fra Norge. De fikk mat sendt av [[Danske Røde Kors]] til de norske studentene der. [[Samuel Steinmann]], [[Julius Paltiel]] og [[brødrene Hirsch]] gjemte seg 6. april 1945 da [[jøde]]ne i leiren ble plukket ut og henrettet i et [[steinbrudd]]. Da en [[tsjekker]] på Eitingers alder døde, ble deres kartotekkort byttet om slik at Eitinger unnslapp. [[Nathan Fein]] ble drept. Få dager senere ble leiren frigjort av amerikanske styrker. [[De hvite bussene]] hentet ut de norske studentene i [[Buchenwald]]. De fem jødiske fikk ikke fikk være med, og de kom seg til Danmark på egen hånd.<ref>Aftenposten 9.11.05</ref><ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref> Eitinger vitnet i straffesaken mot [[Vidkun Quisling]].<ref>Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2). Universitetsforlaget, 1987.</ref> Han avga også forklaring for [[Salten]] [[Forhørsrett]] om opplevelsene i [[Auschwitz]].<ref>Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.87f.</ref>

== Etter krigen ==
Han returnerte til Norge i 1945 hvor han gjenopptok sin karriere. Eitinger spesialiserte seg i psykiatri og tok i 1958 den medisinske doktorgraden med en avhandling om psykiske lidelser blant flyktninger i Norge og bidro med å utvikle krisepsykiatri som et sterkt fag i Norge.<ref name="BT" /> Hans forskning om overlevende fra konsentrasjonsleirene (KZ-syndromet, 1964) og sykelighet som følge av ekstrem stress har hatt internasjonal gjennomslagskraft.<ref name="Heiberg" /> Han ble [[professor]] i psykiatri ved [[Universitetet i Oslo]] og ledet i en mannsalder Universitetets psykiatriske klinikk, en forskningsbasert klinikk beliggende på jordene mellom [[Blindern]] og [[Vindern]]. Eitingers arbeid bidro også til å legge grunnlaget for etableringen av Forsvarets psykologisk-psykiatriske tjeneste og faget [[militærpsykiatri]] i etterkrigstiden, og han har blitt beskrevet av [[Arne Sund]] som [[katastrofepsykiatri]]ens «bestefar». Som professor emeritus var han knyttet til og hadde kontor ved det nyetablerte Kontoret for katastrofepsykiatri (nå [[Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress]]), som hans arbeid hadde vært med å legge grunnlaget for.<ref name=Sund>{{Kilde bok
| ref=
| forfatter= [[Arne Sund]]
| utgivelsesår= 2008
| tittel= Historien om katastrofepsykiatrien som nytt fagområde i Norge
| kapittel=Innledning
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Sessvollmoen
| forlag=[[Forsvarets sanitet]]
| side=12
| isbn= 9788299240963
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=
}}</ref> [[Nils Retterstøl]] skrev at «med sine erfaringer, med sin kunnskap og ved sin visdom var [Eitinger] naturligvis en meget verdifull ressursperson ved kontoret. Kontoret for katastrofepsykiatri kom nettopp til å arbeide med problemområder som hadde vært sentrale ikke bare i hans faglige liv, men også i hans privatliv.»<ref name=Retterstøl>{{ Kilde bok | forfatter =[[Nils Retterstøl]] | utgivelsesår = 2003 | tittel = I grenseland | isbn = 8251773970 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091408043 | side = 234 }}</ref> Han var også medlem av den rettsmedisinske kommisjons psykiatriske avdeling.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = «Og livet går videre ...»: ekstreme påkjenninger, menneskets reaksjoner : festskrifttil Leo Eitinger på 70-årsdagen 12. desember 1982 | isbn = 8200062449 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020304071 | side = }} </ref>

[[Universitetet i Oslo]]s pris for menneskerettigheter bærer navnet [[UiOs menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond]] til ære for Lisl og Leo Eitinger.
{{Quote box
|quote=Men ingen skulle forveksle hans medmenneskelighet med bløtaktighet. Han hadde sin viljestyrke. Han deltok i forsvaret av sitt tsjekkoslovakiske fedreland da tyske styrker angrep. Han ble trukket inn i den hemmelige motstandsorganisasjon i leirene i krigens sluttfase - freden møtte han med våpen i hånd i leiren. Men først og fremst var han en kjempende jødisk humanist, med klare udogmatiske moralske og etiske imperativer og en dyp respekt for menneskets integritet. Og med rettferdighetens flammende protest i hjertet når dét var nødvendig. Han var én som kunne kjempe for sine forfulgte og diskriminerte medmennesker med tanke og ord. Og med sivilmot: Når de ultrakonservative i Israel sådde vold og høstet hat i sin behandling av palestinerne, kjente han det som skam og svik mot den jødiske oppfatningen av mennesket som skapelsens klenodium - og han sa det.
|align=right
|source= {{Align|center|Magne Skjæraasen 
(Aftenposten 17. oktober 1996)
}}|width=350px
|qalign=left}}

== Utmerkelser ==
Eitinger var kommandør av [[St. Olavs orden]]. I 1973 ble han utnevnt til æresmedlem av Den tsjekkoslovakiske psykiatriske forening som takk for utviklingen av kollegiale og vitenskapelige forbindelser mellom forskere i Norge og Tsjekkoslovakia. I 1988 mottok han [[Fritt Ord-prisen]].

Han var æresmedlem av Det tsjekkoslovakiske medisinske akademi og var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].<ref name="BT" />

== Verk ==
=== Fagbøker ===
* {{ Kilde bok | forfatter = Eitinger, Leo | utgivelsesår = 1958 | tittel = Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030201055 | side = }}
* 1964 – ''Concentration camp survivors in Norway and Israel.'' Oslo: Universitetsforlaget.
* 1973 – ''Mortality and morbidity after excessive stress. A follow-up investigation of Norwegian concentration camp survivors'' (med Axel Strøm). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200047385
* {{ Kilde bok | forfatter = Eitinger, Leo og Nils Retterstøl| utgivelsesår = 1984 | tittel = Rettspsykiatri | isbn = 8200068692 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060301031 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Eitinger, Leo | utgivelsesår = 1981 | tittel = Fremmed i Norge | isbn = 8202047781 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070500003 | side = }}
* [[1984]] – ''Datamenneske eller medmenneske? : fra homo sapiens til homo humanus'' Oslo: Cappelen, 1984. ISBN 82-02-09880-7 {{Bibsys-oria|843074558}}
* [[1985]] – ''Mennesker blant mennesker : en bok om antisemittisme og fremmedhat''. Med et tillegg av Axel Strøm. [Oslo] : Cappelen, 1985. ISBN 82-02-09345-7 {{Bibsys-oria|862018501}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Magne Skjæraasen|Skjæraasen, Magne]]: ''Lege for livet : en bok om Leo Eitinger — medmennesket''. Oslo : Cappelen, 1988. ISBN 82-02-11952-9 {{Bibsys-oria|894039512}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960067536&tag=item&words=Leo%3BEitinger En humanismens stridsmann er gått bort] (Dagbladet, 1996)
* {{Nbsøk|Eitinger, Leo|bøker av}}
{{Fritt Ord}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Eitinger, Leo}}
[[Kategori:Norske professorer]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Overlevende fra Auschwitz]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Okres Brno-venkov]]
[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Norske jøder]]
[[Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris]]
[[Kategori:Norske psykiatere]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress]]
[[Kategori:Nordmenn av tsjekkoslovakisk opphav]]
[[Kategori:Holocaust-overlevende]]
[[Kategori:Fanger i Buchenwald]]

Leo Eitinger - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Presisert kategori