Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-15T18:38:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 18:38
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: /* Familie, gårds- og industridrift */

2023-06-14T09:02:33Z

Familie, gårds- og industridrift

Ny side

{{Infoboks person med verv
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode = [[liste over stortingsrepresentanter 1880–1882|1880–1882]]
| valgkrets = [[liste over stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag|Søndre Trondhjems amt]]
}}
'''Lauritz Jenssen''' (1837–1899) var en norsk brukseier og industribygger på [[Ranheim]]. Han var også [[liste over stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag|stortingsmann for Søndre Trondhjems amt]] og [[liste over ordførere i Strinda|ordfører i Strinda herred]], som [[høyre]]mann.

== Liv og virke ==
=== Familie, gårds- og industridrift ===
Han vokste opp på storgården Vestre Ranheim øst for [[Trondheim]] og tilhørte en farsslekt med store handelsmenn og grunneiere i Trøndelag, mens morsslekten hadde fostret mange embedsmenn. Lauritz Jenssens foreldre var Lauritz Dorenfeldt [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Jenssen]] og Karen Amalie [[Hagerup]].<ref name="Bratberg">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Lauritz_Jenssen|forfatter=Bratberg, Terje|tittel=Lauritz Jenssen|verk=Norsk biografisk leksikon|utgiver=snl.no|besøksdato=14. juni 2023}}</ref><ref name="Schmidt">{{Kilde bok|forfatter=Schmidt, Olaus|år=1956|tittel=Jenssen-slekten fra Daler og Møgeltønder i Sønderjylland|utgivelsessted=Oslo|side=96–112|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248076}}</ref>

[[Fil:Ranheim cellulosefabrikk (O-I-0378).jpg|mini|Ranheim cellulosefabrikk, den eldste delen av industrianlegget, ca. 1880–1890. {{byline|Erik Olsen/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

Lauritz Jenssen tok sin ingeniørutdannelse i [[Karlsruhe]] i Tyskland, og mens han var der, døde faren. Da han kom hjem til Ranheim ble han gårdsbestyrer for moren. I 1867 ble gården skjøtet over til ham. Gården hadde fallrettigheter i Vikelva, og til gården hørte det kvernbruk, stampemøller og kobbervalseverk, og han utvidet med gårdssagbruk og potetmelfabrikk.<ref name="Bratberg" /><ref name="Schmidt" /><ref name="Osnes">{{Kilde bok|forfatter=Osnes, H. m.fl. (red.)|år=1939|tittel=Strinda bygdebok|bind=1. bind|side=193–197|utgivelsessted=Trondheim|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806153}}</ref>

Senere ble industridriften på Ranheim dreid mot treforedling. Ranheim cellulosefabrikk, senere utvidet med papirproduksjon, ble reist på gårdens grunn og satt i drift i 1884. Jenssen hadde selv den tekniske ledelsen ved fabrikken, men klarte ikke å få lønnsomhet i foretaket.<ref name="Bratberg" /><ref name="Schmidt" /> I løpet av 1890-årene måtte Jenssen overdra både aksjene i fabrikken og gården til sin største kreditor.<ref name="Bratberg" /><ref name="Osnes" /> Fabrikken eksisterer fortsatt som Ranheim Paper & Board.<ref>{{Kilde www|url=https://ranheim-pb.no/no/historie|tittel=Historie|utgiver=Ranheim Paper & Board|besøksdato=14. juni 2023}}</ref>

Han var gift med Wilhelmine (Mina) Darre, datter av biskop [[Hans Jørgen Darre]] i Trondheim. De fikk ti barn; seks av sønnene ble ingeniører, som sin far. To av dem, [[Hans Jørgen Darre-Jenssen]] og [[Worm Darre-Jenssen]], ble også statsråder.<ref name="Schmidt" />

=== Offentlige verv ===
Lauritz Jenssen bidrog til etableringen av [[Trondhjems tekniske læreanstalt|Trondheims tekniske læreanstalt]] i 1870 og foreslo allerede i 1878, som medlem av en departementsoppnevnt komité, å legge en teknisk høyskole til byen. [[Norges tekniske høgskole|Norges tekniske høyskole]] (NTH) i Trondheim ble virkelighet etter hans død.<ref name="Bratberg" /><ref name="Schmidt" /><ref name="Lindstøl">{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914|bind=bind 1, del 1|utgivelsessted=Kristiania|side=448|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016}}</ref>

Han var også involvert i byggingen av [[Meråkerbanen]], som ble anlagt over hans eiendom.<ref name="Bratberg" />

Jenssen var medlem av herredsstyret og formannskapet i Strinda fra 1870 og ordfører fra 1888 til 1889. Han var [[valgmann]] for Strinda ved flere stortingsvalg i Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag). Han ble selv valgt til [[liste over stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag|stortingsmann]] for perioden 1880–1882 og tok sete i [[Stortingets jernbanekomité]].<ref name="Bratberg" /><ref name="Lindstøl" /> Han ble oppfattet som en liberal eller moderat høyremann,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Til Valgmænd og Storthingskandidater i Søndre Throndhjems Amt|avis=Dagsposten|utgivelsessted=Trondheim|dato=18. juli 1879|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_18790718_3_164_1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Storthingsvalget i søndre Trondhjems Amt|avis=Dagbladet|utgivelsessted=Kristiania|dato=4. oktober 1879|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18791004_11_241_1}}</ref><ref name="Dagsposten">{{Kilde artikkel|tittel=Lauritz Jenssen|avis=Dagsposten: Trønderen|dato=15. juni 1899|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_18990615_52_69_1}}</ref> og han uttalte før valget at han i [[statsrådssaken]] ikke ville stemme for at statsrådene skulle svare til Stortinget, men derimot for å utvide stemmeretten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stortingsvalget i Søndre Trondhjems Amt|avis=Fædrelandet|utgivelsessted=Kristiania|dato=11. oktober 1879|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18791011_12_81_1}}</ref> På grunn av sitt konstitusjonelle standpunkt ble han ikke gjenvalgt i 1882.<ref name="Dagsposten" />

=== Æresbevisninger ===
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og ridder av den svenske [[Vasaordenen]].<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 282.</ref>

Han ble i 1869 tatt opp som medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schmidt, Olaus|år=1960|tittel=Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960|utgivelsessted=Trondheim|side=132|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904039}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jenssen, Lauritz}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882]]
[[Kategori:Ordførere i Strinda]]
[[Kategori:Høyre-ordførere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:Norske maskiningeniører]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]

Lauritz Jenssen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: /* Familie, gårds- og industridrift */