nb>Johshh: /* Tabeller og oversikter */

2026-01-23T11:20:49Z

Tabeller og oversikter

Ny side

{{Omdirigering|LO}}
{{Infoboks organisasjon}}
'''Landsorganisasjonen i Norge''' ('''LO''') er Norges største [[hovedsammenslutning]] av [[arbeidstaker]]e. LO består av 23 [[fagforbund]] (2024)<ref>{{Kilde www|url=https://www.lo.no/hvem-vi-er/forbundene/|tittel=LO-forbundene|besøksdato=2024-09-08|språk=no|verk=Landsorganisasjonen i Norge}}</ref> med over {{formatnum:1000000}} medlemmer (2023).<ref>{{Kilde www|url=https://www.lo.no/hvem-vi-er/|tittel=Hvem vi er|besøksdato=2023-07-25|språk=no|verk=Landsorganisasjonen i Norge}}</ref> Over {{formatnum:590000}} medlemmer er fullt betalende medlemmer, noe som tilsvarer 22 prosent av alle lønnstakere. LO er Arbeiderpartiets største bidragsyter og er den bidragsyteren i landet som gir mest penger til et politisk parti.<ref>{{Kilde www|url=https://www.partifinansiering.no/nb/bidrag-i-valgar/|tittel=Bidrag i valgår|besøksdato=2025-07-29|språk=nb|verk=Partifinansiering}}</ref>

LO ble stiftet den 1. april 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) og byttet til dagens navn i 1957.

[[Kine Asper Vistnes]] ble valgt som LO-leder for en fireårsperiode på LO-kongressen i 2025.

Formelt er LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som støtter alle politiske partier i Norge. Tradisjonelt har imidlertid LO et tett samarbeid med [[Arbeiderpartiet]]. Historisk er LO preget av [[sosialisme|sosialistisk tanketradisjon]] og det politiske programmet kan sies å være basert på en blanding av tradisjonelle sosialistiske verdier, kombinert med mer moderne [[sosialdemokrati]]ske tanker. <ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/historien-om-arbeiderpartiet/historiske-partiprogrammer/|tittel=Historiske partiprogrammer|besøksdato=2025-07-29|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet}}</ref>

== Formål ==
LO har til formål å samordne medlemsforbundenes arbeid for slik å samlet fremme lønnstakernes faglige, økonomiske, helsemessige, sosiale, forsikringsmessige og kulturelle interesser (ifølge vedtektene). Arbeidet foregår først og fremst gjennom å opprette [[tariffavtale]]r og å styrke disse.

Arbeidet med å opprette og forbedre tariffavtalene skjer i all hovedsak gjennom [[tariffoppgjør]]ene.

== Beslutningsorganer ==
Beslutningsorganene i LO består øverst av:
* ''Kongressen'' som i henhold til vedtektene møtes hvert fjerde år, neste gang i 2021, og er hovedsammenslutningens øverste organ.
* ''Representantskapet'' er nest høyest, og avholdes normalt to ganger årlig, og under hovedtariffoppgjør alltid i forkant av oppgjøret.
* ''Sekretariatet'' er på 15 stemmeberettigede personer vektet etter forbundenes størrelse og disse 15 inkluderer de fire øverste fra LOs valgte ledelse. Sekretariatet organiserer LOs daglige drift og møtes vanligvis hver uke. I sekretariatet har også alle ledere i tilsluttede fagforbund møte- og talerett.

LOs valgte ledelse består av åtte<ref>[http://www.lo.no/u/Om-LO/Organisasjonen-LO1/LOs-ledelse1/?tabid=906 LOs ledelse] {{Wayback|url=http://www.lo.no/u/Om-LO/Organisasjonen-LO1/LOs-ledelse1/?tabid=906 |date=20110515203436 }}</ref> personer og opptrer på vegne av organisasjonen i kontakt med arbeidsgivere og myndigheter.

På kongressen i 1993 ble LO delt inn i de fire kartellene [[LO Stat]], [[LO Kommune]], [[LO Industri]] og [[LO Service]]. LO Industri og LO Service ble nedlagt i 2004.

[[Fil:LO-ballonger 2015.JPG|miniatyr|left|LO-ballonger under Oslo Pride 2015]]

== Organisering ==
Enkeltpersoner kan ikke være direkte medlem i LO. Medlemskap i LO får man ved å være medlem i et av de 25 [[fagforbund]]ene som er tilsluttet LO. Størrelsen på disse fagforbundene varierer fra under {{formatnum:1000}} til over {{formatnum:300000}}. Fagforbundene omfatter en eller flere yrkesgrupper, og organiseringen er tradisjonelt beskrevet som [[horisontal]], hvilket innebærer at yrkesgrupper med relativt likt arbeid organiserer seg i samme fagforbund på tvers av arbeidsgivertilknytning.

På den enkelte arbeidsplass er arbeidstakerne dermed vanligvis organisert i en eller flere klubber etter yrkestilhørighet. Klubbene danner igjen gjerne innenfor geografiske områder fagforeninger. Det er disse fagforeningene som på landsbasis danner et fagforbund som igjen tilslutter seg LO.

=== Lokalorganisasjonene i LO ===
I tillegg til forbundenes sentrale medlemskap i LO, finnes det en rekke ''lokalorganisasjoner'' som fagforeninger innenfor et geografisk område er tilsluttet. Heller ikke her er man direkte medlem som enkeltperson, men er tilsluttet gjennom medlemskap i et forbund og en fagforening. Lokalorganisasjonene benevnes som ''LO i/på (geografisk sted)''. Lokalorganisasjonene er blant annet involvert i å arrangere lokale [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]]-tog, og har også gjerne et faglig-politisk samarbeid med det lokale [[Arbeiderpartiet]] og eventuelt andre [[rød-grønn]]e partier.

== Samfunn ==
LO har tradisjonelt engasjert i seg i de fleste spørsmål som angår medlemmenes interesser. Av stor betydning kan nevnes bedriftsdemokratiet og medbestemmelse på arbeidsplassen, helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål (HMS), likestilling og seksuell trakassering, avtalefestet pensjon, og ferie-, fritid og arbeidstid. I den senere tid har [[pensjon]] stått høyt på agendaen.

== Historie ==
Gjennom [[den industrielle revolusjon]] på 1800-tallet ble det skapt en helt ny samfunnsklasse – [[arbeiderklasse]]n. Disse hadde i begynnelsen få eller ingen [[rettighet]]er, og etter hvert ble behovet for organisering sterkere.Samtidig ga den nye [[industri]]en større muligheter for effektiv organisering av arbeiderne, enn tidligere tiders arbeidsplasser. Arbeiderne er samlet på et relativt lite geografisk område, det er enkelt å identifisere de felles ønskene, og de hadde gode aksjonsmuligheter. På en moderne fabrikk kan en [[streik]] i bare en liten del av arbeidsstokken stanse hele produksjonen.

[[Thranebevegelsen]] regnes som Norges første arbeiderbevegelse.

I 1870-årene så de første forløperne til [[fagforening]]ene slik vi{{hvem}} kjenner dem i dag, dagens lys.

=== LO stiftes ===
[[Fil:Sel, Gubrandsdalen 1910.jpg|thumb|[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]]-markering i [[Gudbrandsdalen]], 1910.]]
LO ble stiftet den 1. april 1899 under navnet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. Under den konstituerende kongressen møttes totalt 134 fagforeningsmenn fra 74 ulike fagforbund og fagforeninger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fagorganisasjonen i Norge 1: Fra avmakt til stormakt, 1870-1920.|etternavn=Ousland|fornavn=Gunnar|utgiver=Tiden forlag|år=1947}}</ref> Totalt representerte de fremmøtte en medlemsmasse på 15 822 organiserte medlemmer. På stiftelsestidspunktet tilsvarte denne tre fjerdedeler av Norges organiserte arbeidere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Arbeiderbevegelsens historie: en innføring: norsk sosialisme i internasjonalt perspektiv. 1. del: 1789-1930|etternavn=Lorenz|fornavn=Einar|utgiver=Pax forlag|år=1974}}</ref> Ved stiftelsen tilsluttet 1578 medlemmer seg LO, men medlemstallet økte raskt etter unionsoppløsningen i 1905. I samtiden har det vært diskutert hvorvidt det talte medlemstallet var reelt. Ifølge arbeiderhistoriker [[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]] opererte mange fagforeninger og samorganisasjoner med optimistiske og overdrevne medlemstall, og gjorde ved flere tilfeller dobbeltelling ettersom mange var medlemmer av både den lokale fagforeningen og samorganisasjonen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Arbeiderpartiet og LO i historisk perspektiv.|publikasjon=Arbeiderhistorie|dato=2008|forfattere=Bjørgum, Jorunn.|sider=240-255}}</ref>

Allerede i 1900 begynte også [[arbeidsgiver]]ne å organisere seg, i det daværende Norsk Arbeidsgiverforening, senere [[Næringslivets Hovedorganisasjon]] (NHO).

Den første landsomfattende arbeidskonflikt i Norge skjedde i 1907. Den første landsomfattende [[tariffavtale]] kom på plass samme år med Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I 1919 vedtok Stortinget åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn.

=== 1920-årene ===
I 1919 hadde LO {{formatnum:144000}} medlemmer, to år senere, i 1921, gikk {{formatnum:150000}} fagorganiserte ut i streik som en reaksjon på arbeidsgivernes krav om kraftig lønnsnedslag. 1920-årene brakte flere arbeidskonflikter, og ga dertil mange nederlag. På denne tiden var det også en rekke splittelser i arbeiderbevegelsen, mellom [[kommunisme]], [[sosialisme]], og påtrykket fra det nye [[Sovjetunionen]]. Fagbevegelsen ble samlet sett svekket. Først i 1930-årene økte medlemstallet i LO igjen.

=== 1930-årene ===
I 1930 hadde LO {{formatnum:140000}} medlemmer, mens ved inngangen til krigen i 1940, {{formatnum:357000}} medlemmer. Dette tiåret ble preget av at LO og arbeiderbevegelsen ble anerkjent som en politisk kraft og gjennom oppslutning i valg fikk Arbeiderpartiet en solid parlamentarisk basis. Årtiet startet riktignok med Norges største arbeidskonflikt i 1931, da [[lockout]] rammet {{formatnum:90000}} arbeidstakere i fem måneder.

Men allerede fire år senere i 1935 ble den første [[hovedavtale]]n mellom LO og arbeidsgiverne opprettet. Arbeiderpartiet dannet regjering med to statsråder fra LO i 1935. Allerede før krigen, hvilket i internasjonal sammenheng må sees på som svært tidlig, ble alderstrygd og ledighetstrygd innført i Norge.

=== LO i illegalitet ===
Under krigen ble LO, – etter riktignok først en langvarig utholdenhet frem til 1941, – nazifisert. Henrettelsen av [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] i forbindelse med «[[Melkestreiken]]» i september 1941 markerte nazistenes overtakelse av LO. En illegal struktur ble imidlertid opprettholdt og fagforeninger organiserte illegale [[Faglig utvalg (FU)|faglige utvalg]]. ''[[Fri Fagbevegelse (tidsskrift)|Fri Fagbevegelse]]'' var LOs illegale avis.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Terje Halvorsen]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1745-lo-kjempet-mot-nazifisering.html «LO kjempet mot nazifisering»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

I alt mistet {{formatnum:2600}} LO-medlemmer livet under krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lo.no/hvem-vi-er/kort-om-lo/|tittel=Kort om LO|besøksdato=2023-04-16|språk=no|verk=Landsorganisasjonen i Norge}}</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Etterkrigstidens markante vekst i LOs medlemstall og organisasjonens tette bånd til [[Arbeiderpartiet]] gjorde LO til en viktig politisk pådriver for å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene for sine medlemmer. Særlig markerer den første [[arbeidsmiljøloven]] i 1977 en viktig milepæl for den organiserte arbeiderbevegelsen. Men også [[ferieloven]] av 1964, prinsippet om [[dagpenger]] under sykdom, [[likelønn]] og [[avtalefestet pensjon]] er viktige markeringer som ofte fremheves av LO.
Etterkrigstiden var også preget av maktkamp og splittelse i LO. Arbeiderpartiet og [[Norges kommunistiske parti]] (NKP) hadde ulike holdninger til [[den kalde krigen]]. Under LO-leder [[Konrad Nordahl]] var Ap og NKP i 1945 i forhandlinger om å danne et felles parti. Rett etter krigen var NKP populære på grunn av sitt motstandsarbeid mot [[nazisme]]n, og vant flere viktige posisjoner i LO. Forholdet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Vesten]] gjorde imidlertid at flere i Arbeiderpartiet var skeptiske til kommunistene, og forsøkte å hindre dem i å få posisjoner i LO på grunn av dette. Dette førte til konflikter og diskusjoner innad i LO. I 1948 holdt [[Einar Gerhardsen]] den berømte [[Kråkerøy-talen]], der han advarte mot «den indre fienden» i LO, altså kommunistene. Dette førte til økt splittelse i fagbevegelsen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Inger Bjørnhaug]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1859-maktkamp-i-fagbevegelsen.html «Maktkamp i fagbevegelsen»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref>

== Forholdet til Arbeiderpartiet ==
Det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet er ifølge de to organisasjonene selv et samarbeid mellom selvstendige organisasjoner med sammenfallende interesser. Helt siden de første årene i 1899 hadde LO meget sterke bånd til Arbeiderpartiet, blant annet gjennom kollektive medlemskap. LO og Arbeiderpartiet har fortsatt tette bånd, eksempelvis vedtar tradisjonelt LOs kongress valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. LOs valgkampbidrag har vært under stadig diskusjon. En sammenstilling foretatt av [[ABC Nyheter]] i 2009 påpekte at LO den gang anbefalte sine medlemmer å stemme Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV på det forestående stortingsvalget, til tross for at [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]s svar på spørsmål LO hadde stilt alle partier i forkant av valget passet bedre overens med LOs politikk enn Arbeiderpartiet og Senterpartiets svar.<ref>{{kilde www| url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2009/08/14/93780/lo-ser-ikke-rodt| tittel=LO ser ikke Rødt| forfatter=Thomas Vermes| utgiver= [[ABC Nyheter]]| dato=2009-08-14| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121060012/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2009/08/14/93780/lo-ser-ikke-rodt| arkivdato=2021-01-21| dødlenke=nei}}</ref>

Arbeiderpartiet velger også tradisjonelt LOs topptillitsvalgte inn i sitt sentralstyre. Dette har blitt kritisert, og i en periode valgte daværende LO-leder [[Gerd-Liv Valla]] å ikke stille til valg til Arbeiderpartiets sentralstyre. Flere sentrale tillitsvalgte i LO har også stilt til valg, – og blitt valgt, – til ulike verv i Arbeiderpartiet.

Forholdet kan sies å ha myknet noe i de senere årene, idet LO også støtter andre organisasjoner med sammenfallende interesser. Blant annet har [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]] mottatt støtte fra enten LO eller LOs forbund. Flere tillitsvalgte i LO har også stilt til valg i andre politiske partier. En betydelig andel av LOs medlemmer stemmer dessuten ikke rødgrønt; dette fikk Arbeiderpartiets partisekretær [[Martin Kolberg]] til å skape begrepet [[FrP-koden]]{{tr}}, som et forsøk på å finne ut av hvorfor mange LO-medlemmer velger [[Fremskrittspartiet]] fremfor Arbeiderpartiet. Likevel har båndene mellom Ap og LO vært gjenstand for kritikk fra lederen av den liberale tenketanken Civita, som mener at LO har fått for stor makt over norske arbeidstakeres hverdag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kritiserer-LOs-maktposisjon-6833596.html|tittel=Kritiserer LOs maktposisjon|dato=2012-05-22|fornavn=Gunnar Magnus|etternavn=Kagge|språk=no|forlag=Aftenposten}}</ref>

=== Konkurranse fra andre hovedsammenslutninger ===
I de senere årene har LO fått konkurranse fra andre hovedsammenslutninger, i første omgang fra [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund]] (YS) som ble stiftet i 1977, men også fra [[Akademikerne]] og [[Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede]] (Unio). YS markerer seg i konkurransen med LO som en politisk uavhengig organisasjon. Men totalt sett må det trolig sies at det først og fremst er yrkessammensetningen av arbeidstakerne som påfører LO en nedgang i andelen yrkesaktive medlemmer. Kort fortalt har den tradisjonelle industriarbeideren LO rekrutterte tidligere blitt erstattet med ulike typer langtidsutdannede og funksjonærer. Ofte retter de nye hovedsammenslutningene sin medlemsrekruttering inn mot disse arbeidstakergruppene.

== Internasjonale forbindelser ==
LO er medlem av:
* Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen [[International Trade Union Confederation]] (ITUC) som er en sammenslåing av [[Frie Faglige Internasjonale]] (FFI) (engelsk: International Confederation of Free Trade Unions (ICFTU)) og [[World Confederation of Labour]] (WCL). ITUC representerer 166 millioner arbeidstakere i 309 medlemsorganisasjoner i 156 land og territorier.
* [[Den Europeiske faglige Samorganisasjon]] (DEFS) (engelsk: European Trade Union Confederation – ETUC). Organisasjonen ble stiftet i 1973 og LO har vært medlem siden starten.
* [[Nordens Faglige Samorganisasjon]] (NFS) som er en paraplyorganisasjon for de faglige hovedorganisasjonene i [[Norden]] og ble etablert i 1972.
* [[SAMAK]] (Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité) som samler de [[sosialdemokrati]]ske partiene og fagforeningene i Norden.

== Tabeller og oversikter ==
;Medlemsutvikling<ref>{{kilde www| url=https://www.ssb.no/statbank/table/03546/| tittel=| språk=nn-NO||utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]| dato=2021-12-31| besøksdato=2023-03-12}}</ref>
{{Graph:Chart
|width = 400
|height = 100
|xAxisTitle =
|yAxisTitle = Medlemmer
|type = line
|xType = date
|xAxisAngle = +45
|yAxisMin = 0
|x = 2001/12/31, 2002/12/31, 2003/12/31, 2004/12/31, 2005/12/31, 2006/12/31, 2007/12/31, 2008/12/31, 2009/12/31, 2010/12/31, 2011/12/31, 2012/12/31, 2013/12/31, 2014/12/31, 2015/12/31, 2016/12/31, 2017/12/31, 2018/12/31, 2019/12/31, 2020/12/31, 2021/12/31
|y = 796272, 800259, 838749, 831464, 822629, 834221, 844438, 865392, 865573, 871360, 880938, 895257, 897740, 909552, 913732, 917122, 925605, 936711, 952394, 970054, 978338
|showValues =
}}

{| class="wikitable"
! Årstall (per 31. desember)
! Ant. avdelinger
! Antall medlemmer
|-
|1899
|
|{{formatnum:1578}}
|-
|1900
|
|{{formatnum:4842}}
|-
|1905
|
|{{formatnum:15639}}
|-
|1910
|
|{{formatnum:47453}}
|-
|1915
|
|{{formatnum:77968}}
|-
|1920
|
|{{formatnum:142642}}
|-
|1925
|
|{{formatnum:95931}}
|-
|1930
|{{formatnum:1861}}
|{{formatnum:139591}}
|-
|1935
|{{formatnum:2635}}
|{{formatnum:224340}}
|-
|1940
|{{formatnum:3556}}
|{{formatnum:306341}}
|-
|1945
|{{formatnum:3704}}
|{{formatnum:339920}}
|-
|1950
|{{formatnum:4605}}
|{{formatnum:488442}}
|-
|1955
|{{formatnum:5119}}
|{{formatnum:542105}}
|-
|1960
|{{formatnum:5129}}
|{{formatnum:541549}}
|-
|1965
|{{formatnum:4922}}
|{{formatnum:574295}}
|-
|1970
|{{formatnum:4448}}
|{{formatnum:594377}}
|-
|1975
|{{formatnum:4054}}
|{{formatnum:655030}}
|-
|1980
|{{formatnum:3798}}
|{{formatnum:748040}}
|-
|1985
|{{formatnum:3667}}
|{{formatnum:768778}}
|-
|1990
|{{formatnum:3211}}
|{{formatnum:785586}}
|-
|1995
|{{formatnum:2832}}
|{{formatnum:792575}}
|-
|2000
|{{formatnum:2448}}
|{{formatnum:811812}}
|-
|2001
|{{formatnum:2307}}
|{{formatnum:796272}}
|-
|2002
|{{formatnum:2262}}
|{{formatnum:800259}}
|-
|2003
|{{formatnum:2079}}
|{{formatnum:838749}}
|-
|2004
|{{formatnum:1973}}
|{{formatnum:831464}}
|-
|2005
|{{formatnum:1897}}
|{{formatnum:822629}}
|-
|2006
|{{formatnum:1870}}
|{{formatnum:834221}}
|-
|2007
|{{formatnum:1834}}
|{{formatnum:844438}}
|-
|2008
|{{formatnum:1804}}
|{{formatnum:865392}}
|-
|2009
|
|{{formatnum:865573}}
|-
|2010
|
|{{formatnum:871360}}
|-
|2011
|
|{{formatnum:880938}}
|-
|2012
|
|
|-
|2013
|
|{{formatnum:897740}}
|-
|2014
|
|{{formatnum:909552}}
|-
|2015
|
|{{formatnum:913732}}
|-
|2016
|
|{{formatnum:917122}}
|-
|2017
|
|{{formatnum:925605}}
|-
|2018
|
|{{formatnum:936711}}
|-
|2019
|
|{{formatnum:952394}}
|-
|2020
|
|{{formatnum:970054}}
|-
|2021
|
|{{formatnum:978338}}
|-
|2022
|
|992 763
|-
|2023
|
|1 007 451
|-
|2024
|
|1 026 701
|}

== Ledelse ==
* [[Kine Asper Vistnes]] – LO-leder (Fellesforbundet)
* [[Henriette Jevnaker]] – 1. nestleder (Fagforbundet)
* [[Are Tomasgard]] – 2. nestleder (Styrke)
* [[Ingerid Marie Utvik]] – Førstesekretær (NTL)
* [[Fawsi Adem]] – LO-sekretær (Handel og Kontor)
* [[Trude Tinnlund]] – LO-sekretær (Fellesforbundet)
* [[Odd- Haldgeir Larsen]]– LO-sekretær (Fagforbundet)
* [[Kathrine Haugland Martinsen]] – LO-sekretær (Fellesorganisasjonen)
* [[Frode Engen]] – LO-sekretær (Arbeidsmandsforbundet)

=== Liste over LO-ledere ===
[[Fil:Hans-Christian Gabrielsen.JPG|thumb|[[Hans-Christian Gabrielsen]] var LOs leder fra 11. mai 2017 til han døde av hjertestans 9. mars 2021. {{byline|Jarle Vines, 2013}}]]
* 2025–: [[Kine Asper Vistnes]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/den-nye-lo-lederen-kine-vistnes-vil-samle-venstresiden-1.17411798|tittel=Den nye LO-lederen Kine Vistnes vil samle venstresiden|besøksdato=2025-05-09|dato=2025-05-09|fornavn=Sunniva|etternavn=Nerbøberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* 2021–2025: [[Peggy Hessen Følsvik]]
* 2017–2021: [[Hans-Christian Gabrielsen]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Hans-Christian Gabrielsen: – Jeg vil være hele LOs leder|url=http://frifagbevegelse.no/lokongressen/hanschristian-gabrielsen-er-valgt-til-ny-loleder-6.158.465465.74e08cff3d|besøksdato=2017-05-11|dato=2017-05-11|språk=no|avis=Fri Fagbevegelse|fornavn=Helge Rønning|etternavn=Birkelund|fornavn2=Torgny|etternavn2=Hasås|fornavn3=Hanne Kullerud|etternavn3=Nielsen}}</ref>
* 2013–2017: [[Gerd Kristiansen]]
* 2007–2013: [[Roar Flåthen]]
* 2001–2007: [[Gerd-Liv Valla]]
* 1989–2001: [[Yngve Hågensen]]
* 1987–1989: [[Leif Haraldseth]]
* 1977–1987: [[Tor Halvorsen]]
* 1969–1977: [[Tor Aspengren]]
* 1965–1969: [[Parelius Mentsen]]
* 1939–1965: [[Konrad Nordahl]]
* 1934–1939: [[Olav Hindahl]]
* 1925–1934: [[Halvard Olsen]]
* 1906–1925: [[Ole O. Lian]]
* 1905–1906: [[Adolf Pedersen]]
* 1904–1905: [[Joh. Johansen]]
* 1901–1904: [[Adolf Pedersen]]
* 1900–1901: [[Dines Jensen]]
* 1899–1900: [[Hans G. Jensen]]

Under den [[andre verdenskrig]]en gikk Landsorganisasjonen i illegalitet. Ledere for det legale LO, den delen av organisasjonen som ønsket samarbeid med okkupasjonsmakten, var:
* 1940: [[Elias Volan]]
* 1940–1941: [[Jens Tangen]]
* 1941–1945: [[Odd Fossum]]
* 1945: [[Kåre Rein]]

== Medlemsforbund ==
:''Forbundsoversikt per 2022 (*=medlemstall per 31. desember 2016<ref>{{Kilde avis|tittel=03546: Hovudsamanslutningane for arbeidstakarar og andre landsomfattande arbeidstakarorganisasjonar. Medlemer per 31. desember 2001 - 2016-PX-Web SSB|avis=PX-Web SSB|url=https://www.ssb.no/statbank/table/03546/?rxid=a028d1a4-e810-439b-a7de-532f7556dae0|besøksdato=2018-02-08}}</ref>, **=medlemstall per 31. desember 2008<ref>[http://www.lo.no/u/Om-LO/Organisasjonen-LO1/Arsregnskap-og-beretning/?tabid=1735 LOs årsberetning 2008] {{Wayback|url=http://www.lo.no/u/Om-LO/Organisasjonen-LO1/Arsregnskap-og-beretning/?tabid=1735 |date=20110515211925 }}</ref>, ***=medlemstall per 30. oktober 2020''<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/nettverk/oyvind-vervet-el-og-itmedlem-nummer-40000-6.158.740932.c61918b3bc|tittel="Øyvind vervet EL og IT-medlem nummer 40.000"|besøksdato=2023-03-13|dato=2020-10-30|fornavn=Knut|etternavn=Viggen|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref>'', ^=medlemstall per 31. desember 2021''<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/lo-oker-med-nesten-9000-og-narmer-seg-en-million-medlemmer-se-hvilke-forbund-som-oker-mest-6.158.853111.f4dd94bf3e|tittel=LO øker med nesten 9000 og nærmer seg en million medlemmer. Se hvilke forbund som øker mest|besøksdato=2022-11-07|dato=2022-02-14|fornavn=Helge Rønning|etternavn=Birkelund|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref>'').''
* [[Arbeiderbevegelsens Presseforbund]] (848 medlemmer**)
* [[Creo – forbundet for kunst og kultur|Creo - forbundet for kunst og kultur]] ({{formatnum:6927}} medlemmer**)
* [[Dramatikerforbundet]]
* [[EL og IT Forbundet]] (40 000 medlemmer***)
* [[Fagforbundet]] ({{formatnum:402104}} medlemmer*)
* [[Fellesforbundet]] ({{formatnum:141644}} medlemmer*)
* [[Fellesorganisasjonen]] (32 184 medlemmer^)
* [[Forbundet Styrke]] ({{formatnum:76502}} medlemmer**)
* [[Forfatterforbundet]]
* [[Handel og Kontor i Norge]] ({{formatnum:70662}} medlemmer*)
* [[Norges offisers- og spesialistforbund|Norges Offisers- og Spesialistforbund]] ({{formatnum:6518}} medlemmer**)
* [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] ({{formatnum:32852}} medlemmer*)
* [[Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund]] ({{formatnum:3188}} medlemmer**)
* [[Norsk Flygerforbund]]
* [[Norsk Jernbaneforbund]] ({{formatnum:13294}} medlemmer**)
* [[Norsk Lokomotivmannsforbund]] ({{formatnum:2175}} medlemmer**)
* [[Norsk Manuellterapeutforening]]
* [[Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund]] ({{formatnum:28268}} medlemmer*)
* [[Norsk Sjømannsforbund]] ({{formatnum:10459}} medlemmer**)
* [[Norsk Sjøoffisersforbund]] ({{formatnum:8000}} medlemmer)
* [[Norsk Tjenestemannslag]] ({{formatnum:50540}} medlemmer*)
* [[Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon]] (559 medlemmer**)
* [[Skolenes Landsforbund]] ({{formatnum:5317}} medlemmer**)

=== Andre tilknyttede organisasjoner ===
Oversikt over organisasjoner eller virksomheter med tilknytning til LO, eller hvor LO har helt eller delvis eierinteresser. ''Oversikt per oktober 2006.''
* [[Amedia]]
* [[Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening]]
* [[Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole|Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker]]
* [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
* [[Arbeidernes Opplysningsforbund]]
* [[Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund]]
* [[Bømlo Folkehøgskule]]
* [[Fafo]]
* [[Folkeferie]]
* [[Folkets Hus Landsforbund]]
* [[Framfylkingen]]
* [[Stiftelsen LO Media]]
* [[Humanistiske sosialdemokrater]]
* [[Kristne Arbeidere]]
* [[Norsk Folkehjelp]]
* [[Norsk Industriarbeidermuseum]]
* [[Radio Riks]]
* [[SpareBank 1 Gruppen]]
* [[Sørmarka (kurs- og konferansesenter)|Sørmarka]]
* [[Tiden Norsk Forlag]]

== LOs sommerpatrulje ==
LOs sommerpatrulje har blitt gjennomført årlig siden 1980-årene. Sommerpatruljen setter fokus på [[ungdom]]mers situasjon i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje besøker samtlige av [[Norge]]s nitten [[fylke]]r. Flere hundre unge tillitsvalgte avlegger [[ungdom]]mer i sommerjobb besøk under patruljeuka. De unge tillitsvalgte oppsøker [[Lønnsarbeid|arbeidsplasser]] som har unge arbeidstakere for å påse at [[rettsregel|lov]]er og avtaler blir fulgt. Svært ofte blir flere av de bruddene som blir oppdaget umiddelbart løst.

== Utmerkelser ==
* LO ble tildelt [[Homofrydprisen]] 2009

== Se også ==
* [[Overenskomst i arbeidslivet]]
* [[Du bestemmer – LO på din side]]
* [[LOfavør]] (fordelskort for LO-medlemmer)
* [[Krifa]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Hovedsammenslutninger}}
{{Landsorganisasjonen i Norge}}
{{Landsorganisasjonens ledere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landsorganisasjonen i Norge| ]]
[[Kategori:Vinnere av Homofrydprisen]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1899]]
[[Kategori:1899 i Norge]]
[[Kategori:Politikk i 1899]]

Landsorganisasjonen i Norge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Johshh: /* Tabeller og oversikter */

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 19:45
(Ingen forskjell)