Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T08:53:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 08:53
(Ingen forskjell)

nb>Krg: /* Landsdeler uten formell status */

2025-12-13T00:25:49Z

Landsdeler uten formell status

Ny side

Norge deles i moderne tid vanligvis i fem landsdeler. Inndelingen i landsdeler i Norge har delvis røtter i hovedlenene fra middelalderen, der f.eks. [[Østlandet]] omtrent sammenfaller med [[Akershus]] hovedlen.

[[Norge]] ble tradisjonelt inndelt i hovedlen og senere i stiftamt, som var større landsdeler som omfattet flere mindre len og amt; ordningen opphørte i 1919. I moderne tid deles Norge inn i landsdelene [[Nord-Norge]], [[Trøndelag]], [[Vestlandet]], [[Østlandet]] og [[Sørlandet]]. De fire sistnevnte regnes som landsdeler i [[Sør-Norge]]. Landsdelene faller delvis sammen med eldre hovedlen/stiftamt; f.eks. er Østlandet i hovedsak sammenfallende med [[Akershus len]]/[[Akershus stiftamt]], med enkelte unntak. Sørlandet faller sammen med det historiske hovedlenet [[Agdesiden len|Agdesiden]] (nå [[Agder]]). Trøndelag er en videreføring av [[Trondhjems len]] og [[Trondhjems stiftamt]], og beholdt en felles trøndersk identitet også i den perioden Trøndelag var delt i to amt og fylker.

== Landsdeler uten formell status ==
[[Fil:Norske landsdeler H.png|mini|Norges fem ladsdeler]]
Navnet Sørlandet ble først brukt av forfatteren [[Vilhelm Krag]] i [[1902]]. Før den tid ble området regnet som en del av landsdelen [[Vestlandet]]. Det nye begrepet [[Midt-Norge]] har ikke en veldefinert geografisk avgrensing, men inkluderer oftest deler av Vestlandet og hele Trøndelag og i enkelte tilfeller også tilgrensende områder i Nord-Norge og Østlandet. Øygruppen [[Svalbard]] og øya [[Jan Mayen]], som på 1900-tallet ble deler av Kongeriket Norge, regnes ikke til noen landsdel, siden de norske landsdelene er områder i det geografiske Norge.

[[Sørlandet]] ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i [[Norske dialekter|dialektgrenser]].<ref name=":14">Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002</ref><ref name=":15">{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=http://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-17|besøksdato=2021-03-05|språk=nb|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref><ref name=":16">https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL</ref><ref name=":17">{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Møre og Romsdal|url=http://snl.no/dialekter_i_M%C3%B8re_og_Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-01-23|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref>{{Sfn|Klunde|1968|s=63}} For eksempel har dialekten i [[Romsdal]] preg av både [[vestlandsk]] og [[trøndersk]], mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.{{Sfn|Klunde|1968|s=83}}

En gammel grense mellom Vestlandet og Trøndelag gikk tvers gjennom Møre og Romsdal fylke; her lå fram til 1983 bispedømmegrensen mellom Nidaros og Bjørgvin. Sunnmøre og Romsdal hørte til Bjørgvin, mens Nordmøre hørte til Nidaros.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050904040|tittel=Norge i kart|forfatter=Sund, Tore|forlag=Damm|utgivelsesår=1947|utgivelsessted=Oslo|side=62}}</ref> <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072908094|tittel=Møre med muligheter|forfatter=Paul|forlag=[Perítia forl.]|utgivelsesår=2003|isbn=8299673704|utgivelsessted=[Averøy]|side=158}}</ref> Denne grensa reflekteres i dialekt, [[byggeskikk]] og andre kulturelle forhold.

Frem til omkring 1800 ble landet delt i [[nordenfjells]] (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og [[sønnenfjells]].<ref>Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|utgivelsesår=1999|isbn=82-456-0552-2|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|utgave=2|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Idag regnes nordenfjells som alt nord for [[Dovrefjell]] (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017|tittel=Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde|forfatter=Knappen, A. E.|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1992|isbn=8203136982|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref>

Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. Sørlandet ble før 1902 regnet som en del av Vestlandet.<ref name="Norge2">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref> [[Sørlandet]] ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i [[Norske dialekter|dialektgrenser]].<ref name=":142">Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002</ref><ref name=":152">{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=http://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-17|besøksdato=2021-03-05|språk=nb|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref><ref name=":162">https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL</ref><ref name=":172">{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Møre og Romsdal|url=http://snl.no/dialekter_i_M%C3%B8re_og_Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-01-23|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref>{{Sfn|Klunde|1968|s=63}} For eksempel har dialekten i [[Romsdal]] preg av både [[vestlandsk]] og [[trøndersk]], mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.{{Sfn|Klunde|1968|s=83}}

== Moderne administrativ inndeling ==
{{Se også|Norges kommuner|Norges fylker|Norske biland og områder med særstatus}}
[[Fil:Fylkesinndeling2024_original.webp|miniatyr|Norges fylker fra 2024.<ref name="fylker">{{Cite web|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/|title=Fylkesinndelingen fra 2024|publisher=Regjeringen|date=2022-07-05|accessdate=2024-02-28}}</ref>]]
Administrativt deles landet i fylker og kommuner. Fylkene slik de var før [[Regionreformen i Norge|regionreformen]] i 2020 er [[Valgkrets|valgkretser]] ved [[stortingsvalg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/vi-blir-ikke-helt-kvitt-fylket-med-nye-regioner-1.13402070|tittel=Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner|besøksdato=2021-03-05|dato=2017-03-01|fornavn=Henriette|etternavn=Mordt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Politidistrikt|Politidistriktene]] og [[Norges domstoler|rettskretsene]] følger delvis fylkesinndelingen. Norge er delt inn i [[Norges fylker|15 fylker]] samt [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]]<ref name="fylker" />. Fylkene er inndelt i totalt 357 [[Norges kommuner|kommuner]].<ref name="Regjeringen2011">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/startskudd-for-nye-sandefjord-kommune/id2525378/?selectLanguage=/se/id4/|tittel=Startskudd for nye Sandefjord kommune|besøksdato=2017-01-01|dato=2016-12-31|utgiver=regjeringen.no}}</ref> Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ, [[fylkesting]] og [[Kommunestyre|kommunestyrer]]. I hovedstaden Oslo fungerer [[Kommunestyre|bystyret]] både som fylkesting og kommunestyre. [[Statsforvalter|Statsforvalteren]] er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. [[Oslo]] og [[Viken (fylke)|Viken]] har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en [[ordfører]]. På Svalbard finnes ett [[Longyearbyen lokalstyre|lokalstyre]] som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er [[Sysselmesteren på Svalbard|sysselmesteren]] statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner.

Fastlandet inndeles gjerne i de fem [[Landsdel|landsdelene]] [[Nord-Norge]], [[Trøndelag]], [[Vestlandet]], [[Sørlandet]] og [[Østlandet]]. I tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.

Topografiske forhold skiller de tradisjonelle [[Østlandet]] fra Vestlandet og Trøndelag, særlig de store høyfjellsområder (blant annet [[Langfjella]], [[Hardangervidda]] og [[Dovrefjell]]). Høyfjellsområdene utgjør både [[Vannskille|vannskiller]] og værskiller.<ref name=":142" /><ref name=":152" /><ref name=":162" /><ref name=":172" />{{Sfn|Klunde|1968|s=63}}

==Fylker og landsdeler==
Fylkene fordeles omtrent på landsdelene:
{| class="toccolours" cellspacing="0" cellpadding="2" border="1" style="border-collapse:collapse; font-size:95%;"
|'''Landsdel'''
|'''Folkemengde (1. april 2013<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/tab-2012-02-23-02.html Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2012]</ref>)'''
|'''Areal (km²)'''
|'''Ant. fylker'''
|'''Fylke'''
|-
|[[Nord-Norge]]
|475 507
|112 946
|3
|[[Troms]], [[Finnmark]] og [[Nordland]]
|-
|[[Trøndelag]]
|438 241
|41 270
|1
|[[Trøndelag]] (tidligere [[Nord-Trøndelag]] og [[Sør-Trøndelag]] fylke)
|-
|[[Vestlandet]]
|1 322 218
|58 552
|3
|[[Møre og Romsdal]], [[Vestland]] og [[Rogaland]]
|-
|[[Østlandet]]
|2 538 156
|94 578
|7
|[[Østfold]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Telemark]], [[Innlandet]], [[Vestfold]] og [[Oslo]]. (tidligere [[Viken (fylke)|Viken]] og [[Vestfold og Telemark]])
|-
|[[Sørlandet]]
|289 587
|16 435
|1
|[[Agder]] (tidligere [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]])
|-
|Hele fastlandet
|5 063 709
|323 781
|15
|
|}
== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Norges geografi]]

Landsdeler i Norge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Krg: /* Landsdeler uten formell status */