Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-22T19:48:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 19:48
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T20:33:14Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Sagalitteraturens sjangre}}

'''Landnåmabok''' (''Landnámabók'') er en middelaldersk islandsk skriftverk skrevet på slutten av [[1100-tallet]] om [[Island]]s bosetning og bebyggelse i [[landnåmstiden]] fra rundt 870 til 930, og foreligger i flere versjoner fra 1100- og 1300-tallet. Den omtaler i betydelig detalj alle [[landnåm]]sfolkene og deres slekt, og har med rundt 3 000 [[personnavn]] og over 1 500 [[stedsnavn]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Landn%C3%A1mab%C3%B3k_som_historisk_kilde Jakob Benediktsson: «''Landsnåmsbok'' som historisk kilde», ''heimskringla.no]</ref>

== Fortellingen om landnåmet ==
[[Fil:LandnamabokManuscriptPage.jpg|thumb|upright|left|Side av ''Landnåmabok.]]
''Landnåmabok'' er delt inn i fem deler og har over 100 kapitler. Den første delen forteller om hvordan øya Island ble funnet. De siste delene forteller nybyggere kvartal for kvartal, begynner i vest og slutter i sør. Den sporer viktige hendelser og familiehistorie inn i 1000-tallet. Mer enn 3000 mennesker og 1400 bosetninger er beskrevet. Skildringen av landnåmet følger klokkeviseren kysten rundt, rundt om det sentrale, ugjestmilde høylandet.<ref name="Stylegar">Stylegar, Frans-Arne H. (22 oktober 2004): [https://arkeologi.blogspot.com/2004/10/hauk-erlendsson-og-landnmabk.html «Hauk Erlendsson og Landnámabók»], ''Arkeologi.blogspot''</ref> Den forteller hvor hver nybygger slo seg ned og gir en kort slektshistorie over hans eller hennes etterkommere. Noen ganger er det også lagt til korte [[anekdote]]lignende fortellinger.

''Landnåmabok'' lister opp 435 mennesker (landnåmsmenn, som omfatter både menn og kvinner) som de første nybyggerne, de fleste av dem bosatte seg i de nordlige og sørvestlige delene av øya. Det er fortsatt en uvurderlig kilde om både historien og [[genealogi]]en til det islandske folket, og spiller en ikke ubetydelig rolle for islandsk identitet og selvforståelse.<ref name="Stylegar"/> Det har vært spekulert at det er én enkelt forfatter bak verket, mens andre forklaringer har foreslått at den ble satt sammen når folk møttes på [[Alltinget]]. Da den islandskfødte stormannen [[Hauk Erlendsson]] døde i [[1334]], hadde han en lang karriere bak seg i det norske statsbyråkratiet som [[Gulating lagmannsrett|Gulatingslagmann]] med fast bustad i [[Bergen]]. «Denne Landnåmaboka er lengre enn noka anna,» har han skrevet.<ref name="Stylegar"/>

Av landnåmsfolkene var 13 kvinner og 412 menn. Landnåmskvinnen Åsgerd Asksdatter hadde drept en av kongens menn i [[Norge]], og dro med sine barn og sin halvbror til [[Island]].<ref name="Sigurdsson _43">Sigurdsson (2008), s. 43</ref>

''Landnåmabok'' forteller om hvordan Island ble bosatt fra omkring [[870]]. Det begynner med [[Ingolf Arnarsson]] som bosatte seg i [[Reykjavík]] og hans krav på land. Verket inneholder en rekke ættelister som fører sporene tilbake til [[Norge]], men også mindre fortellinger om livet på Island i den første tiden, og er en uvurderlig kilde for både [[historie]] og [[genealogi]].

Av de 415 landnåmsfolkene oppgir boken at rundt 130 kom direkte fra Norge, rundt 40 fra [[Frostating]]slov-området, rundt 85 fra [[Gulating]]slov-området, og rundt ti fra [[Østlandet]].<ref name="Sigurdsson _43"/> Fra området ved [[Irskesjøen]] kom 50-60, resten hadde ukjent hjemland, men de fleste av disse hadde [[skandinavisk]]e navn eller tilhørte en skandinavisk [[ætt]].<ref name="Sigurdsson _43"/> Analyser av [[Y-kromosom]] bekrefter at de fleste islandske menn stammer fra Norge. Analyser av [[mitokondrielt DNA]] viser at flertallet av kvinnene kom fra området ved [[Irskesjøen]]. De kan ha vært [[trell]]er.<ref name="Sigurdsson _43"/>

== Bevarte tekster ==
[[Are Torgilsson Frode]] kan ha skrevet den tidligste versjonen av ''Landnåmabok'' i tillegg til sin kortere ''[[Íslendingabók]]''; eller tidlige versjoner kan ha vært basert på genealogiene som Are oppgir at han utelot fra ''Íslendingabók''.<ref name="Einarsson">Einarsson, Stefán ([1957] 1959): ''A History of Icelandic Literature''. Baltimore / New York: Johns Hopkins University Press / The American-Scandinavian Foundation; s 107–109.</ref> De eldste bevarte versjonene ble skrevet på 1200- og 1300-tallet.<ref name="Aðalsteinsson"> Aðalsteinsson, Jón Hnefill (1999): ''Under the Cloak: A Pagan Ritual Turning Point in the Conversion of Iceland'', Jónsson, Jakob S., red. 2. utvidede utgave. University of Iceland Press. ISBN 978-9979-54-380-0; s. 15. Sitat: «Landnámabók is originally from the late 11th or early 12th century but it has been preserved in versions from the 13th and 14th centuries.»</ref> Den første bosetningen av Island fant stort sett sted mellom 870 og 930, men ''Landnåmabok'' nevner etterkommere betydelig senere enn selve landnåmsperioden, i hvert fall inn på 1000-tallet.

Fem versjoner av ''Landnåmabok'' har overlevd, hvorav tre ble skrevet i [[middelalderen]], de to andre på [[1600-tallet]] som bevarte det middelaldersk materiale:

* ''Sturlubok'' av [[Sturla Tordsson]], antatt å ha blitt skrevet mellom 1275 og 1280.
* ''[[Hauksbok]]'' skrevet 1306–08 av lagmannen [[Hauk Erlendsson]], som sier han baserte den på ''Sturlubók'' og en tapt 1200-tallsversjon av [[Styrmir Kárason]], det vil si ''Styrmisbók''.
* ''Melabók'' skrevet på Melar ved [[Akranes]]. Bare to sammenhengende pergamentblader er bevart av ''Melabók'', og disse går for å være av svært dårlig kvalitet. De er skrevet rundt [[1400]], men disse pergamentbladene er imidlertid bare avskrifter av den opprinnelige ''Melabók'', som man mener ble skrevet rundt 1300.<ref>Mikalsen (2003), s. 12</ref>
* ''Skarðsárbók'', satt sammen før 1636 av Björn Jónsson fra Skarðsá fra ''Sturlubók'' og ''Hauksbók''
* ''Þórðarbók'', satt sammen på 1600-tallet av Þórður Jónsson fra ''Skarðsárbók'' med tillegg av deler av ''Melabók'', hvorav noen kan stamme fra ''Styrmisbók''.<ref name="Einarsson"/><ref name="Tómasson">Tómasson, Sverrir (2006): «Old Icelandic Prose», Neijmann, Daisy, red.: ''A History of Icelandic Literature''. Histories of Scandinavian Literature. Bind 5. Lincoln, Nebraska / London: University of Nebraska Press / The American-Scandinavian Foundation. ISBN 978-0-8032-3346-1; s. 80–81.</ref><ref> Simek, Rudolf; Pálsson, Hermann (1987): ''Lexikon der altnordischen Literatur''. Kröners Taschenausgabe. Bind 490. Stuttgart: Kröner. ISBN 3-520-49001-3; s. 222–223.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Benediktsson, Jakob (1969): «[http://heimskringla.no/wiki/Landn%C3%A1mab%C3%B3k_som_historisk_kilde Landnámabók som historisk kilde]». ''Saga-Book'', bind XVII. [[London]].
* Mikalsen, Vicky Katarina (2003): [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26641/14855.pdf?sequence=3&isAllowed=y ''Landnámabók og islandsk identitet''] (PDF), UiO. [https://www.duo.uio.no/handle/10852/26641?locale-attribute=en Sammendrag/presentasjon av oppgaven].
* Sigurdsson, Jon Vidar (2008): ''Det norrøne samfunnet'', [[Pax forlag]], [[Oslo]], ISBN 978-82-530-3147-7
* ''Landnåmabok'': etter ''Hauksbók'', oversatt av [[Jan Ragnar Hagland]], [[Erling Skjalgssonselskapet]], [[Stavanger]], 2002. ISBN 82-91640-17-3

== Eksterne lenker ==
*[http://www.heimskringla.no/wiki/Landnámabók ''Landnámabók''] fra nettstedet Heimskringla.no
{{Portal|Island}}
{{Islendingesagaene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islendingesagaer]]
[[Kategori:Islands historie]]

Landnåmabok - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur