Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T06:12:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 06:12
(Ingen forskjell)

nb>Migrant: /* Gravminner (utvalg) / + stortingspresidenten Gustav Natvig-Pedersen.

2025-02-04T03:27:21Z

Gravminner (utvalg): + * stortingspresidenten Gustav Natvig-Pedersen.

Ny side

{{infoboks geografi|zoom=11}}
[[Fil:Broken Column 7.jpg|thumb|En av statuene i [[Antony Gormley]]<nowiki/>s skulpturprosjekt [[Broken Column]] står på Kirkegårdsveien, som deler gravlunden i to.]]
'''Lagård gravlund''' i [[Stavanger]] ble anlagt og innviet i [[1834]].

Da Lagård gravlund åpnet ble [[Stavanger kirkegård]] nedlagt.

Gravlunden er delt i to, adskilt av Kirkegårdsveien. Gravlunden ligger rett ved [[Stavanger stasjon]] og jernbanelinja. Den nordligste delen med gravfelt A–E ble anlagt først. I 1868 ble gravlunden utvidet sørover til Kirkegårdsveien. I [[1882]] ble den utvidet sørover fra Kirkegårdsveien mot Paradis og Hillevågsvannet. Den dekker nå et areal på 45 000 m² (45 mål). I 1875 ble jernbanens trasé lagt gjennom den sørvestre del av kirkegården. Omkring 300 graver ble flyttet. I avisene fra 1875 kan en lese om klager over flytteprosessen.

Den eldste delen har i hovedsak samme oppdeling og utforming som da gravlunden var ny.

== Historikk ==
I 1885 ble et tidligere skolehus fra Køhlereiendommen i [[Hillevåg]] flyttet til Lagård gravlund og ombygget til kapell. En fikk et nytt kapell ([[Lagård kapell]]) i [[1984]]. Det er også en driftsbygning fra [[1980]].

Lagård gravlund var tidligere gravlund for soknene [[St. Johannes kirke|St. Johannes]], [[Varden (Stavanger)|Varden]] og [[St. Petri]], som alle er øst for jernbanelinjen og gravlunden. Nå er det ikke lengre noen kobling mellom soknene i [[den norske kirke]] og Lagård gravlund. Gravlunden administreres av kirkevergen i Stavanger, og er åpen for alle uavhengig av bosted i Stavanger og religiøs tilhørighet.

Det var viktig å være gravlagt på de rette stedene på gravlunden. De rikeste familiene i byen fikk de «riktige» plassene. Når de hadde bruk for mer plass på sitt familiegravsted, måtte andre med lavere sosial status vike plassen.{{Trenger referanse}}

Lagård gravlund skal være den best bevarte [[Kirkegård|rammekirkegården]] i Norge.<ref name=":0" /> Det karakteristiske for en rammekirkegård er at gravene er anlagt rekkevis, med to og to gravminner som står rygg mot rygg, med en smal vei mellom hver doble rekke. Lagård gravlund skiller seg klart ut ved at rammene ligger tett i tett, rekke på rekke uten stier mellom. Mange gravsteder har gitter i støpejern montert på rammen som omgir gravstedet. Gravstedene har gjerne et avgrenset plantefelt foran gravminnet, og er ellers dekket av grus. Ifølge Stavanger kirkelige fellesråd, som har ansvaret for gravplassene i Stavanger, er det «både et lokalt og et nasjonalt anliggende å bevare Lagård gravlund i form og uttrykk».<ref name=":0" /> Det er gjort en betydelig registrering av bevaringsverdige graver og gravminner.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kirken.stavanger.no/Portals/0/Dokumenter/Gravplassdokumenter/Naermere%20om%20gravplassene%202018%20hjemmesiden.pdf|tittel=Nærmere om gravplassene|besøksdato=2020-12-31|forfattere=|dato=2018|forlag=Stavanger kirkelige fellesråd|sitat=Lagård gravlund sies å være den den best bevarte rammekirkegården i Norge. Det er både et lokalt - og et nasjonalt anliggende å bevare gravplassen i form og uttrykk. Det er gjort en betydelig registrering av bevaringsverdige graver / gravminner. Dette er et arbeid som må videreføres.}}</ref>

I 2010 ble det satt opp skilting ved inngangen av gravlunden som framhever den som en severdighet. Innlegg i avisene tilsier at skiltingen har fått blandede reaksjoner. Det ble også laget en brosjyre om gravlunden.<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.stavanger.no/Portals/0/Dokumenter/Gravplassdokumenter/Lag%C3%A5rdGravlundsbrosjyre.pdf|tittel=Gravlundsbrosjyre : Lagård gravlund|besøksdato=2020-12-31|forfattere=|dato=2009-07-27|forlag=Stavanger kirkelige fellesråd og Stavanger kommune|sitat=}}</ref>

Deler av gravlunden ble en tid brukt til skytebane.<ref>Stavanger Aftenblad: Stavangers første skytebane lå på Lagaard der gravlunden ligger nå, 17. august 1962.</ref>

== Gravminner (utvalg) ==
Blant kjente personer som er gravlagt på Lagård er:

* maleren [[Lars Hertervig]]
* presten og politikeren [[Lars Oftedal]]
* eidsvollsmennene [[Jens Erichstrup]] og [[Peder Valentin Rosenkilde]]
* maleren [[Jacob Sømme]]
* arbeiderlederen [[John Tanke Sviland]]
* misjonsmannen [[Søren Daniel Schiøtz]]
* forfatterne [[Theodor Dahl]] og [[Alexander Kielland]]
* kunstnerne [[Henrik Finne (kunstner)|Henrik Finne]], [[Per Gjemre]] og [[Sverre Ivan Larsen]]
* avistegneren [[Henry Imsland]]
* billedhuggeren [[Magnus Vigrestad]]
* stortingspresidenten [[Gustav Natvig-Pedersen]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Stavanger]]
[[Kategori:Gravlunder i Rogaland]]
[[Kategori:Etableringer i 1834]]
[[Kategori:Byggverk i Stavanger]]
[[Kategori:1834 i Norge]]

Lagård gravlund - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Migrant: /* Gravminner (utvalg) */ + * stortingspresidenten Gustav Natvig-Pedersen.

nb>Migrant: /* Gravminner (utvalg) / + stortingspresidenten Gustav Natvig-Pedersen.