Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:24:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:24
(Ingen forskjell)

nb>Nordfra: Lov og rett rundt løysinger og deres barn.

2024-08-06T07:44:14Z

Lov og rett rundt løysinger og deres barn.

Ny side

'''Løsing''' eller '''løysing''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''los'' = «(opp)løsing»; jfr «løs») var i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]] betegnelse på en frigitt [[trell]].<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «løysing» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. august 2024 fra [https://snl.no/l%C3%B8ysing]</ref>

Når en trell ble løst fri, ble halsringen fjernet, derav ordet «frihals», som i kristen [[terminologi]] ble til ordet «[[frelse]]». Vedkommende skulle feire med et frelsesøl. Herren kunne frigi trellene når som helst, i et testament, eller la dem kjøpe sin egen frihet. I [[biskop]] [[Absalon]]s testament fra [[1201]] hører vi at han satte trellene sine fri: «''Eskil badesvein skjenket han friheten. Likeså de kvinnene som Niels staller har tatt inn fra frihet til [[trelldom]], skal, hvor de enn finnes, skjenkes friheten sammen med sine barn. Den kvinnen som ble tatt inn fra Bjäre [[herred]] i [[Skåne]], ga han friheten tilbake tillike med hennes barn.''»<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/bisper/katolske/Absalon/testamente.htm Biskop Absalons testament]</ref>

Straks en trell ble frigitt, var han en «løysing» – et mellomledd mellom slaver og frie menn. Som løysing var han og hans barn like fullt nokså avhengige av sin tidligere eier. Avhengighetsforholdet ble kalt «tyrmsel» (norrønt: ''þyrmsl''). Blant annet fikk de ikke vende seg mot sin tidligere herre på noe vis; i så fall mistet de sin frihet og sin eiendom.<ref>[[Jon vidar sigurdsson|Jon Vidar Sigurdsson]]: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 20), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref> Hvis en løysing ikke hadde noen [[etterkommer]]e, ville hans tidligere herre arve hans land og eiendom: «''Torbrandssønerne...meinte at det var deira eigedom alt det som løysingen deira hadde ått; men Ulvar sa han hadde rett til å taka arven etter bror sin.''»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_%C3%98yrbyggjerne] ''[[Eyrbyggja saga]]'' (kap. 32)</ref>

Løysingens sønner var også bundet av slik lojalitet, og først løysingens sønnesønn var fullt ut fri mann. Klarte en løysing ikke sine forpliktelser, skulle man grave en grav på [[kirkegård]]en og sette ham og hans kone i den. Den tidligere eieren skulle ta opp igjen den lengstlevende og fø ham eller henne siden.<ref>[[Erik Gunnes]]: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 302), forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7</ref>

Som løysing hadde man rett til å tåle [[mannebot]] for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten på [[1100-tallet]] 3/4 [[Mark (myntenhet)|mark]] eller tilsvarende 80,37 gram [[sølv]].

I den eldste [[Vestgøtaloven]] fra rundt [[1200]] i [[Sverige]] finnes en liste over bøter for mann[[drap]], der bot for drap på løysinger rangerer som drap på nordmenn eller dansker:
*For drap på en ættbåren fra Vestgøtaland bøtes 936 ørtug.
*For drap på en ættleden (dvs. [[adopsjon|adoptert]]) bøtes 792 ørtug.
*For drap på en annen svenske bøtes 752 ørtug.
*For drap på en danske eller nordmann bøtes 144 ørtug.
*For drap på en løysing bøtes omtrent det samme.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 215), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosiale grupper]]
[[Kategori:Norrøn tid]]

Løsing - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nordfra: Lov og rett rundt løysinger og deres barn.