Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-20T09:41:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2026 kl. 09:41
(Ingen forskjell)

nb>Sumomark på 31. jan. 2026 kl. 22:59

2026-01-31T22:59:23Z

Ny side

{{Infoboks myndighet
| navn = Kystverket
| virkeområde = [[Norge]]
| ledertittel = Kystdirektør
| leder = [[Einar Vik Arset]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.kystverket.no/Nyheter/2018/oktober/einar-vik-arset-ny-kystdirektor/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-07-11 |arkiv-dato=2019-07-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190711003637/https://www.kystverket.no/Nyheter/2018/oktober/einar-vik-arset-ny-kystdirektor/ |url-status=død }}</ref>
| ansatte = 1 129 (2013)<ref>{{Forvaltningsdatabasen|10:5}}</ref>
}}
'''Kystverket''' er en norsk statlig etat under [[Nærings- og fiskeridepartementet]]. Kystverket ble etablert i [[1974]] ved sammenslåingen av Fyr- og merkevesenet, Losvesenet, og Havnedirektoratet.

Foruten å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv ferdsel i farleiene og i norske havområder, skal Kystverket også hindre og begrense miljøskade ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Kystverket er myndighet, fagorgan og statlig utbygger, og drifter og forvalter maritim infrastruktur, maritime tjenester og statlige beredskapsressurser.

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, deler av forurensningsloven, svalbardmiljøloven og plan- og bygningsloven.

Kystverket har sektoransvar for å følge opp nasjonale og internasjonale oppgaver som handler om kystforvaltning og sjøsikkerhet, og et sektorovergripende ansvar for beredskap mot akutt forurensning.

Som transportetat skal Kystverket legge til rette for effektiv sjøtransport og fungerende havner, og at sektoren bidrar til å nå nasjonale klima- og miljømål.

[[Fil:View over Kvitsoey3.jpg|mini|]]
[[Fil:Fedje trafikksentral2.jpg|mini|]]
[[Fil:Pilot boats in Fedje.JPG|mini|]]
Kystverket har blant annet ansvar for å utvikle og vedlikeholde den maritime infrastrukturen for trygg og effektiv sjøferdsel, som omfatter om lag 22 000 [[sjømerke]]r, hvorav rundt 7 000 er utstyrt med lys, som [[lanterne]]r, [[fyrlykt]]er og [[fyr]]. De resterende om lag 15 000 sjømerkene er faste merker uten lys, fordelt på varder, båker og stenger.

Lostjenesten og de fem sjøtrafikksentralene som overvåker skipstrafikken langs kysten og i havområdene våre er også del av Kystverket.

Kystverkets rederi har ni større fartøyer og ett hjelpefartøyer<ref>{{Kilde www |url=https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Rederi/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-11-13 |arkiv-dato=2018-11-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181114060354/https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Rederi/ |url-status=død }}</ref> som brukes til nybygging, vedlikehold og drift av [[fyr]]stasjoner, [[lykt]]er, [[lanterne]]r og [[sjømerke]]r langs kysten. Etaten har også ansvaret for [[los]]tjenesten og [[sjøtrafikksentral]]er.

Kystverket ivaretar kulturhistorien på egen sektor i samarbeid med [[Kystverkmusea]], som er Kystverkets etatsmuseum, ble åpnet 8. september 2008 av daværende kyst- og fiskeriminister [[Helga Pedersen]]. Etatsmuseet har fire institusjoner: [[Lindesnes fyr|Lindesnes fyrmuseum]], Museum Nord (ved Lofotmuseet og Andøymuseet), Jærmuseet (ved [[Tungenes fyr]]), Viti og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark (ved avdelingene i Gamvik og Berlevåg).

== Organisering ==
Etaten var frem til 2020 organisert med et hovedkontor (frem til 2007 kalt Kystdirektoratet) i [[Ålesund]] og fem regioner, med regionkontorer i [[Arendal]], [[Haugesund]], [[Ålesund]], [[Kabelvåg]] og [[Honningsvåg]] og en beredskapsavdeling i [[Horten]]. Etter omorganiseringen i 2020 er alle disse likestilte kontorlokasjoner. Etaten har ikke lenger et hovedkontor. Øverste leder i Kystverket er kystdirektøren, som har kontor i Ålesund.

I omorganiseringen i 2020 ble det besluttet å endre fra regioninndeling til at Kystverket skal organiseres etter funksjoner.<ref>{{Kilde www |url=https://www.kystverket.no/Nyheter/2020/juni/ny-organisasjonsmodell-for-kystverket/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-06-28 |arkiv-dato=2020-06-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200628182158/https://www.kystverket.no/Nyheter/2020/juni/ny-organisasjonsmodell-for-kystverket/ |url-status=død }}</ref>

Kystverkets arbeid er inndelt i følgende virksomhetsområder:

* Transport, havn og farled
* Navigasjonsteknologi og tjenester
* Miljøberedskap
* Lostjenesten

== Fartøyer ==
[[File:OV Ryvingen.jpg|thumb|OV Ryvingen ved Båly, Spangereid {{byline|Philip Gabrielsen, 2020}}]]
[[Fil:OV Utvær Bergen.jpg|miniatyr|OV «Utvær» var det første skipet som ble bygget gjennom Kystverkets flåtefornyingsplan.]]
# MS Trænen (levert 1977)
# Oljevern 01 (levert 1977)
# Oljevern 02 (levert 1978)
#MS Ona (levert 1985) – i opplag per februar 2025
# [[OV «Utvær»|OV Utvær]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Rederi/OV-Utvar/ |tittel=OV Utvær |besøksdato=2018-11-13 |arkiv-dato=2018-11-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181114060412/https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Rederi/OV-Utvar/ |url-status=død }}</ref> (levert 2012)
# OV Skomvær<ref>{{Kilde www |url=http://www.fmvas.no/ov-skomv%C3%A6r-levert-275.aspx |tittel=OV Skomvær |besøksdato=2013-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305121900/http://www.fmvas.no/ov-skomv%C3%A6r-levert-275.aspx |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref> (levert 2013)
# OV Bøkfjord<ref>{{Kilde www|url = http://www.kystverket.no/Nyheter/2014/Juli/Signerte-kontrakt-pa-nytt-kystverkfartoy/|tittel = Signerte kontrakt på nytt kystverkfartøy|besøksdato = 2015-05-09|forfattere = |dato = 2014-07-11|forlag = Kystverket|arkiv-dato = 2015-04-19|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150419102751/http://kystverket.no/Nyheter/2014/Juli/Signerte-kontrakt-pa-nytt-kystverkfartoy/|url-status=død}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://kystverket.no/Nyheter/2016/september/kystverket-doper-sitt-forste-hybridskip/|tittel=Kystverket døpte sitt første hybridskip|besøksdato=2016-09-27|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-10-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161001182424/http://kystverket.no/Nyheter/2016/september/kystverket-doper-sitt-forste-hybridskip/|url-status=død}}</ref> (levert 2016)
# [[OV «Ryvingen»|OV Ryvingen]]<ref>{{Kilde www|url=http://kystverket.no/Nyheter/2017/januar/bygger-gront-flaggskip/|tittel=Bygger grønt flaggskip|besøksdato=2017-01-31|språk=no-NO|verk=Bygger grønt flaggskip|arkiv-dato=2017-01-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170131172206/http://www.kystverket.no/Nyheter/2017/januar/bygger-gront-flaggskip/|url-status=død}}</ref> (levert 2018)
#OV Hekkingen<ref>{{Kilde www|url=https://www.fmvas.no/nyheter/ny-kontrakt-med-kystverket|tittel=Ny kontrakt med Kystverket > Fitjar Mekaniske Verksted - FMV|besøksdato=2019-07-11|språk=no|verk=www.fmvas.no}}</ref> (levert 2020)

OV i skipsnavnene over står for Oljevern.

OV «Utvær» ble levert til Kystverket i 2012 som det første skipet som inngikk i Kystverkets flåtefornyingsplan. Kystverket bytter ut den gamle flåten. Seks skip bygget på 2000-tallet erstatter flåten fra 70-tallet til tidlig 80-tall. Før byggingen av OV «Utvær» hadde Kystverkets flåte en gjennomsnittsalder på 33 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kystverket.no/om-kystverket/kystverkets-fartoyer/|tittel=Kystverkets fartøy og reierlag|besøksdato=2025-03-05|forlag=Kystverket}}</ref>

=== Hjelpefartøy ===
* Lindesnes (levert 2011) – tidvis i opplag per februar 2025

=== Vedlikeholdslag med arbeidsbåter ===
Til å utføre deler av vedlikeholdet av navigasjonsinstallasjonene har Kystverket også 5 vedlikeholdslag med egne arbeidsbåter ([[servicefartøy]]). De utfører planlagte oppdrag innenfor vedlikehold og drift av fyrstasjoner, lykter, lanterner og faste merker i sitt område. I tillegg rykker de ut dersom akutte situasjoner oppstår, som slukte fyrlykter, defekte merker og liknende

* Sørøst (fra svenskegrensa til og med Vest-Agder), med baser på Hvasser og Skjeviga. Har båtene OV Struten og OV Myken.
* Vest (Rogaland og Vestland), med baser i Haugesund og Florø. Har båtene OV Slåtterøy og OV Stabben.
* Midt-Norge (Møre og Romsdal, Trøndelag), med baser i Ålesund og på Brekstad. Har båtene OV Runde og OV Storholmen.
* Nordland, med baser i Sandnessjøen og Kabelvåg. Har båtene OV Kya og OV Skrova.
* Troms og Finnmark, med base på Skjervøy. Har båten OV Lyngøy.

Vedlikehaldslaga og fartøyene inngår som ressurser i Kystverkets operative beredskap mot akutt forurensning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kystverket.no/oljevern-og-miljoberedskap/|tittel=Oljevern og miljøberedskap|besøksdato=2025-03-05|forlag=kystverket.no}}</ref>

=== Losbåter ===
Tilbringertjenesten for los er satt ut på anbud. I 2015 ble det norske foretaket [[Buksér og Berging|Bukser og Berging]] tildelt kontrakten etter anbudskonkurranse. Kontrakten har ti års varighet, med opsjon på ytterligere to år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kystverket.no/los-og-farledsbevis/los/tilbringertjenester/|tittel=Tilbringertjenesten for los|besøksdato=2025-03-05|forlag=Kystverket|sitat=Transport av los på sjø med losbåt blir utført av rederiet Buksèr & Berging etter at de i 2015 ble tildelt 10 års kontrakt med opsjon på to år for å drifte tilbringertjenesten.}}</ref>

== Fly ==
Kystverkets innleide overvåkningsfly LN-KYV patruljerer norskekysten 600–800 timer årlig. Fjernmålingsutstyr i flyet gjør det mulig både å oppdage ulovlige utslipp og beregne forurensningsmengder. Under aksjoner brukes flyovervåkning aktivt for å påvise og kartlegge forurensningens utbredelse, og dermed hvor oljeverninnsatsen bør settes inn. Denne tjenesten utføres i samarbeid med Kystvakten og Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO).<ref>{{Kilde www|url=https://www.kystverket.no/oljevern-og-miljoberedskap/ansvar-og-roller/statlige-beredskapsressurser/|tittel=Statlige beredskapsressurser|besøksdato=2025-03-05|forlag=Kystverket}}</ref>
* Beechcraft King Air B350ER<ref>{{Kilde www |url=http://www.kystverket.no/Nyheter/2012/Juni/Nytt-overvakningsfly-pa-vingene/ |tittel=Nytt overvåkningsfly på vingene |besøksdato=2013-02-26 |arkiv-dato=2013-05-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130517211605/http://www.kystverket.no/Nyheter/2012/Juni/Nytt-overvakningsfly-pa-vingene/ |url-status=død }}</ref>
== Slepebåtberedskap ==
Kystverket er ansvarlig for den statlige slepebåtberedskapen<ref>{{Kilde www|url=http://kystverket.no/Beredskap/statlige-beredskapsressurser/Slepebatberedskap/|tittel=Stalig slepeberedskap - et av våre forebyggende tiltak|besøksdato=2016-09-10|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160920083447/http://kystverket.no/Beredskap/statlige-beredskapsressurser/Slepebatberedskap/|arkivdato=2016-09-20}}</ref>. Slepeberedskapen styres av Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø. Denne sjøtrafikksentralen har ansvar for overvåking av de ytre seilingsledene langs norskekysten, hvor fartøy med størst forurensningspotensial seiler. I tillegg er det sjøtrafikksentraler med egne ansvarsområder i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje. Når det er behov for å bruke statlig slepeberedskap, skal Vardø sjøtrafikksentral varsle Kystvakten. Kystvakten vil så dedikere fartøy til oppdraget.

== Isbryterberedskap<ref>{{Kilde www |url=http://www.kystverket.no/Nyheter/2013/Januar/Nar-isen-fester-grep/ |tittel=Kystverkets istjeneste |besøksdato=2013-02-26 |arkiv-dato=2015-06-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150616055245/http://kystverket.no/Nyheter/2013/Januar/Nar-isen-fester-grep/ |url-status=død }}</ref> ==
Norge har vanligvis ikke problemer med havis, men om det skjer har Kystverket ansvar for isbryting. Dette skjer vanligvis med innleide slepebåter og med Kystverkets egne fartøy ved behov.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Kystverkets flåtefornyelse}}
{{Etater under Nærings- og fiskeridepartementet}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kystverket| ]]
[[Kategori:Norske direktorat]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Kystverket - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Sumomark på 31. jan. 2026 kl. 22:59