Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-10T17:09:44Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 17:09
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Flikking. Fjernet tekst hentet fra ekstern kilde der det er presisert: "Teksterne må ikke gengives uden forfatterens accept ".

2025-02-10T17:57:26Z

Flikking. Fjernet tekst hentet fra ekstern kilde der det er presisert: "Teksterne må ikke gengives uden forfatterens accept ".

Ny side

[[Fil:Folio 63r - The Presentation in the Temple.jpg|mini|350px|Herrens fremstilling i tempelet. Hertugen av Berrys [[tidebønn]]ebok fra 1412 til 1416.]]
'''Kyndelsmesse''' (på [[latin]] ''Praesentatio Domini''; formelt «festen for Herrens fremstilling i templet», [[latin]] ''Missa Candelarum'', også kalt ''Purificatio Mariæ'')<ref name="bønnebok">{{Kilde bok|forfatter=Flere forfattere|år=1990|tittel=Bønnebok for Den katolske kirke|utgivelsessted=Oslo|forlag=St. Olav forlag|side=363–364|isbn=82-7024-060-5}}</ref> er en [[katolsk]] og [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] [[høytid|festdag]] som feires [[2. februar]] til minne om fremstillingen av [[Jesusbarnet]] i tempelet i [[Jerusalem]] førti dager etter fødselen.<ref name="bønnebok" /><ref name="Sivertsen">{{Kilde bok|forfatter=Sivertsen, Birger|år=1998|tittel=Mari Vassause og den hellige Margareta: gamle norske merkedager|utgivelsessted=Oslo|forlag=Andresen & Butenschøn|side=34–37|isbn=82-7694-118-4}}</ref>

Det norske navnet «kyndelsmesse» kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''kyndill'', jfr latin ''candela'' («[[stearinlys]]»), og kommer av de vokslysene som ble delt ut til kirkelyden under messen. Dagen ble avskaffet som helligdag i [[Danmark-Norge]] ved [[festdagsreduksjonen]] i 1771.<ref name="Sivertsen" /> I Danmark var kyndelsmesse viktig fordi folk da regnet med å ha halve vinteren bak seg. Helst skulle bonden ha halve vinterforrådet tilbake, for å klare seg til kyrne kunne slippes ut på beite i mai.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.historie-online.dk/temaer-9/arstidens-skikke-14-14-14/kyndelmisse-16-16-16|tittel=Kyndelmisse|besøksdato=2025-02-10|forfattere=Charlotte S H Jensen|språk=da-DK|verk=www.historie-online.dk}}</ref> I Danmark ble festdagen ofte kalt ''kjørmes'', og ''kjørmes-knud'' var «kyndelsmesse-knute», der «knute» betyr «streng kulde».<ref>[https://politiken.dk/pol_oplys/art5705068/Hvem-er-rsquoKj%C3%B8rmes-Knudrsquo «Hvem er Kjørmes Knud?»] ''[[Politiken]]''s opplysninger, 16. februar 2007</ref>

== Tidfesting ==
Fremstillingen i tempelet var en [[jødisk]] tradisjon som ble utført førti dager etter fødselen for gutter og åtti dager for jenter; tilsvarende morens renselsperiode etter fødselen.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/LEV/LEV.12 3. Mos. 12,2-4, ''nettbibelen.no]</ref>

Ifølge [[Lukasevangeliet]] tok [[Jomfru Maria|Maria]] og [[Josef, Jesu fosterfar|Josef]] sønnen med til tempelet for [[Mannlig omskjæring|å omskjæres]] førti dager etter fødselen, og da man først feiret Jesu fødselsdag den [[6. januar]], ble ''hypapante'' feiret 14. februar.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/Hypapante «hypapante», merriam-webster.com]</ref> Senere ble fødselsdagen flyttet til [[25. desember]], og det følger da at man daterer fremstillingen til 2. februar.

== Historisk bakgrunn ==
Festen ble først feiret til minne om møtet mellom Jesusbarnet og [[Simeon (profet)|Simeon]] ([[Evangeliet etter Lukas|Luk]] 2, 25–40)<ref name="bønnebok" /><ref name="katolsk">{{Kilde bok|forfatter=Holweck, Frederick|år=1908|artikkel=Candlemas|tittel=The Catholic Encyclopedia|bind=3|utgivelsessted=New York|forlag=Robert Appleton Company|språk=engelsk}}</ref>, og var kjent som Sankt Simeons dag, eller ''hypapante'' ([[gresk]] for «møte»).<ref name="katolsk" /> Den oldkirkelige pilegrimen [[Egeria (pilegrim)|Egeria]] skrev at den ble feiret i Jerusalem allerede ca. 386 med en prosesjon fra [[Den hellige gravs kirke|Gravkirken]] til [[Himmelsfartskapellet]].<ref name="katolsk" />

I 542 innførte keiser [[Justinian I den store|Justinian]] festen i [[Konstantinopel]]. Da hadde den allerede kommet til [[Roma]], hvor [[pave Gelasius I]] hadde fremmet den på slutten av 400-tallet.<ref name="katolsk" /> Den fikk imidlertid ikke skikkelig fotfeste i vest før under [[pave Sergius I]] mot slutten av 600-tallet, som også bestemte at alle vokslys som skulle brukes i kirkene kommende år, skulle velsignes denne dagen.<ref name="Sivertsen" /><ref name="katolsk" />

Feiringen har blitt satt i sammenheng med den romerske fruktbarhetsfesten ''lupercalia'', trolig den aller eldste romerske skikken feiret 15. februar hvert år, med ofring av [[geiter]] og valper og de hellige kakene bakt av [[vestalinne]]ne, av de første kornaksene fra forrige kornhøst<ref>{{Kilde www|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0063:alphabetic+letter=L:entry+group=3:entry=lupercalia-cn|tittel=A Dictionary of Greek and Roman Antiquities (1890): LA´BARUM, LO´CULUS, LUPERCALIA|besøksdato=2025-02-10|verk=www.perseus.tufts.edu}}</ref> – en skikk i etterkant av lysprosesjonen 2. februar til ære for gudinnen [[Ceres (gudinne)|Ceres]].<ref name="katolsk" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Green, William M.|år=1931|tittel=The Lupercalia in the Fifth Century|publikasjon=Classical Philology|bind=26|nummer=1|side=60–69|doi=10.1086/361308|språk=engelsk}}</ref>

Festen fikk etter hvert karakter av en Mariafest. Slik er den også beskrevet i ''[[Missale Romanum]]'' fra 1570. Etter [[andre Vatikankonsil]] ble den igjen en Kristusfest, i likhet med [[Maria budskapsdag]] som også i lang tid hadde blitt feiret som Mariafest. I 1969 ble det formelle navnet ''Praesentatio Domini'', «Herrens fremstilling». Ut fra katolsk teologi var dette mer korrekt, ettersom den katolske kirke anser Maria som [[den ubesmittede unnfangelse|født skyldfri]] og derfor uten behov for noen renselse.{{tr}}

Som merkedag for vinteren ble det tatt varsler for været.<ref name=":0" />
== Feiring i Norge ==
I Norge var kyndelsmesse, eller «kyndelsmess» som den gjerne ble kalt, en viktig festdag. Mange steder på [[Vestlandet]] og i [[Nord-Norge]] var det vanlig å se på kyndelsmesse som den siste juledagen. Man spiste gjerne julemat og hadde flotte feiringer i kirkene.<ref name="Sivertsen" /> Etter at dagen opphørte å være helligdag i 1771, ble den mange steder videreført som en «[[prikkedag]]», en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri, og minst mulig gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>

Det var ikke vanlig å ta med seg velsignede vokslys hjem fra kirken, men å støpe egne [[talglys]] til denne dagen. Dagen er avmerket med et syvarmet [[kandelaber]] på [[primstav]]en.<ref name="Sivertsen" />

I folketradisjonen var det vanlig å se på barns atferd denne dagen og lese varsler ut fra denne. Kyndelsmesse ble ofte regnet som midtvinters, og den som hadde brukt opp mer enn halvparten av korn, fôr og annet som var lagret for vinteren, kunne være ille ute.<ref name="Sivertsen" />

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Helligdager i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Norske merkedager]]
[[Kategori:Dager i februar]]
[[Kategori:Jomfru Maria]]

Kyndelsmesse - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Flikking. Fjernet tekst hentet fra ekstern kilde der det er presisert: "Teksterne må ikke gengives uden forfatterens accept ".