Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-29T17:18:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 17:18
(Ingen forskjell)

nb>Orland: fjerner tekst med ikke-publiserte kilder

2025-02-21T07:20:51Z

fjerner tekst med ikke-publiserte kilder

Ny side

{{snever}}
[[File:Lobbyverksemd.jpg|thumb|Lobbyvirksomhet kan være samtaler uten offentlig innsyn for å påvirke en politisk avgjørelse.{{byline|type=Illustrasjon|Adam Schlømer, 2014}}]]
'''Korridorpolitikk''', også kjent som '''lobbyvirksomhet''', ''lobbying'' og ''lobbyisme'', er å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene som er [[debatt]]innlegg, [[diskusjon]], saksorienteringer, eller ved å benytte møter innen vedkommende politikers eget partiapparat. Utøvere kalles ofte [[lobbyister]]. I Norge omtales virksomheter som driver lobbyvirksomhet [[eufemistisk]] som «kommunikasjonsbyrå».

Ordet ''lobby'' brukes også i sammensetninger som «[[Israel-lobbyen]]» og «oljelobbyen» om dem som fører lobbyvirksomhet (eller «lobber») for henholdsvis staten Israels og oljebransjens interesser.

==Opprinnelse==
Begrepet «lobbyvirksomhet» stammer fra ordet «[[lobby]]», dvs. rom og korridorer der politikere ferdes og kan påtreffes for den som ønsker å påvirke dem.<ref>[https://books.google.no/books?id=pKY9AAAAYAAJ&q=%22lobby%22+%22house+of+commons%22+%22origin%22+%22word%22&pg=PA778&redir_esc=y#v=snippet&q=%22lobby%22%20%22house%20of%20commons%22%20%22origin%22%20%22word%22&f=false ''Cyclopaedia of Political Science, Political Economy]</ref> Av den grunn ble ordet opprinnelig bare brukt om påvirkning av medlemmer av den lovgivende forsamling.<ref>[http://www.stortinget.no/om_stortinget/arbeidet/lobbyisme.html «Lobbyisme»], [[Stortinget]], sist oppdatert [[1. oktober]]. Lesedato [[4. august]] [[2007]].</ref> Det eksisterer uenighet rundt definisjonen av begrepet, men lobbyvirksomhet defineres i dag som «forsøk på påvirkning av beslutningstakere».

==Lobbyvirksomhet i Norge==
Målet for lobbyvirksomheten er formelle beslutningstakere, som Stortinget, stortingsrepresentanter, Regjeringen, departementer og forvaltningen. Lobbyvirksomhet skjer også på lavere nivåer, som i kommuner og fylkeskommuner.

Tidlig ute i Norge var [[journalist]]en Egil Tresselt som ledet [[SAS]]' PR-avdeling i [[New York]] fra 1947. I 1951 åpnet han Norges første PR-byrå og fremsnakket overrekkelsen av [[Voksenåsen]] som takkegave til Sverige i [[1955]], etter hjelpen under [[andre verdenskrig]].<ref>[https://www.kommunikasjon.no/om-oss/regjeringens-pr-klubb «Egil Tresselt», ''kommunikasjon.no]</ref>

Lobbyvirksomheten mot Stortinget virker uavhengig av hvorvidt det er mindretalls- eller flertallsregjering.<ref>Pettersen, Kenneth Balto (2009). Norske organisasjoner og Stortinget – Lobbyvirksomhet og åpne høringer. Oslo: Universitetet i Oslo, institutt for statsvitenskap. Masteroppgave.</ref> Norske organisasjoner er opptatt av å opprettholde kontakten med beslutningstakerne, også over tid. Lobbyvirksomhet kan defineres som en byttehandel, hvor beslutningstakerne får informasjon, i bytte mot muligheten til å påvirke. Dette er spesielt aktuelt for Stortinget, som har begrenset administrativ kapasitet. Politikere ser derfor ofte på lobbyvirksomhet som en verdifull måte å få belyst sakene fra flere sider, ved at de også får innhentet synet fra [[interesseorganisasjon]]ene som er berørt. Politikere ser derfor ofte på lobbyvirksomhet en kilde til mot-ekspertise til flommen av utredninger som produseres av departementer og sentraladministrasjon.<ref>Flere spørreundersøkelser om lobbyvirksomhet blant norske politikere har hatt dette som et av hovedfunn</ref>

Historisk tette bånd, for eksempel mellom [[Arbeiderpartiet]] og [[LO]] eller [[Bondelaget]] og [[Senterpartiet]], har vist seg å ha betydning for muligheten til å påvirke.

==Kontrovers==
Begrepet lobbyvirksomhet er belastet. Denne forestillingen kan skrive seg tilbake til USA, hvor oppmerksomheten rundt reguleringen av lobbyvirksomhet økte mot midten av 1900-tallet. Begrepet ble forbundet med noe skjult, som foregikk i ulovlige og umoralske former. Ofte opplevdes det at [[korrupsjon]] og andre ulovligheter fulgte i kjølvannet av lobbyvirksomheten<ref>Espeli, Harald (1999). Lobbyvirksomhet på Stortinget. Oslo: Tano Aschehoug.</ref>

Norske Stortingsrepresentanter opplever i liten grad lobbyvirksomheten som et problem. Derimot ser de den som en måte for informasjonsinnhenting. Ulike politiske partier har likevel gjort fremstøt for å begrense lobbyvirksomheten. For eksempel prøveordningen med innføringen av [[Åpen høring|åpne høringer]] i 1995, samt forslaget om å innføre et lobbyregister.<ref>Pettersen, Kenneth Balto (2009). Norske organisasjoner og Stortinget – Lobbyvirksomhet og åpne høringer. Oslo: Universitetet i Oslo, institutt for statsvitenskap. Masteroppgave.</ref> Et lobbyregister har per mars 2011 ikke blitt vedtatt.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Lobbyvirksomhet| ]]

Korridorpolitikk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orland: fjerner tekst med ikke-publiserte kilder