Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:37:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:37
(Ingen forskjell)

nb>Avilena på 11. nov. 2025 kl. 16:32

2025-11-11T16:32:24Z

Ny side

'''Kormak Ogmundsson''' (norrønt ''Kormákr Ǫgmundarson'') er en islandsk skald som bodde i Norge. Han var hovedpersonen i [[Kormaks saga]].

En omtrentlig datering av Kormaks liv kan ses i sammenheng med hans besøk hos [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]], som ble drept i 962, og hos [[Harald Gråfell]] som døde i 970. Dermed kan hoffdiktene dateres mellom 960 og 970. Versene i Kormaks saga, forutsatt at de er autentiske, kan ha blitt diktet mellom 955-65. Kormak kan da ha blitt født på 940-tallet.<ref name="skaidic133">{{Kilde artikkel|tittel=Kormákr Ǫgmundarson|publikasjon=Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages|url=https://skaldic.org/m.php?i=133&p=skald|dato=2017|fornavn=Edith|etternavn=Marold|språk=en|bind=3|besøksdato=2025-11-11}}</ref>

== Familie og liv ==
Ifølge Kormaks saga kom Kormaks familie fra [[Viken (historisk område)|Viken]] i Norge. Hans far Ǫgmund utvandret til Island fordi han hadde kranglet med kong [[Harald Hårfagre]] og sønnen kong [[Eirik Blodøks]]. Han fikk jord på Island fra Miðfjarðar-Skeggi i [[Miðfjörður]], og ryddet en gård på Melr (i dag Melstaðir).<ref name="skaidic133" />

Han giftet seg med Dalla, datter av Ǫnundr sjóni, som bodde på Ánabrekka ([[Borgarfjörður]]) og var [[Egil Skallagrimson]]s motstander i Egils alderdom. Dalla og Ǫgmund hadde to sønner: Þorgils og Kormákr.<ref name="skaidic133" />

Etter sagaen ser Kormaks liv, i hvert fall på Island, ut til å ha vært dominert av hans uoppfylte kjærlighet til Steingerðr og hans konflikter med hennes to ektemenn og deres slektninger.<ref name="skaidic133" />

[[Landnåmabok|Landnámabók]] nevner Kormak som en sønn av Dalla, en søster av Steinar Ǫnundarson sjóna. Dette stemmer overens med [[Egils saga]] kapittel 80 som legger til faren til Kormákr, en Ǫgmundr Galtason, og Kormákrs bror Þorgils.<ref>Egils saga, kapittel 80</ref> Brødre ved navn Kormákr og Þorgils er nevnt i [[Grettes saga]] som nybyggere på Melr i [[Miðfjörður]].<ref>Grettes saga kapittel 15</ref> Det er imidlertid tvilsomt om disse brødrene har noe å gjøre med Kormak, ettersom hendelsene i Grettes saga finner sted lenge etter. Det har blitt foreslått at disse brødrene kan være sønner av Kormaks bror, men det mangler bevis.<ref name="skaidic133" />

Detaljene i Kormaks livshistorie kan bare hentes fra sagaen og dens vers, og må derfor betraktes som historisk upålitelige, spesielt ettersom trollkvinner og magiske gjenstander spiller en betydelig rolle i fortellingen. Kormákr er kreditert med sekstifire dróttkvætt lausavísur i sagaen.

== Skalden ==
[[Skáldatal]] oppgir Kormak som skald for Sigurd jarl Håkonson av Lade (død 962) og kong Harald Gråfell Eiríksson. Han laget diktene:

Syv vers av en Sigurðardrápa er bevart.<ref name="skaidic133" /> Dette er et skaldedikt som priser Sigurd jarl (sønn av [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl]]). Det er mulig at det også omtaler Harald Gråfell, som den utmerkede mektige herskeren av [[Frøy|Yngves]] folk. Sigurd jarl omtales som den sanne vennen av Harald Gråfell. Diktet er typisk for norrøn skaldediktning med komplekse [[Kjenning|kjenninger]] (omskrivninger) og mytologiske referanser. Skalden hedrer Sigurd jarl som en fremragende kriger og gavmild hersker. Skalden presenterer sitt dikt som en gave og ber om beskyttelse fra herskeren. Jarlen fremstilles som modig i kamp og raus med gaver. Diktet er flettet sammen med mytologiske referanser til guder ([[Odin]], [[Tor]]), norner ([[Urd]]) og [[Jotun|jotner]] (Gríd, Rind, [[Tjatse]]). Jarlen er så gavmild at gjester ikke trenger å ta med egne kar til gjestebudet. Diktet følger den klassiske skaldiske tradisjonen med å veve sammen lovprisning av samtidens herskere med mytologiske paralleller, og bruker intrikate kjenninger.<ref>Edith Marold med bidrag fra Vivian Busch, Jana Krüger, Ann-Dörte Kyas og Katharina Seidel, oversatt fra tysk av John Foulks 2017: Kormákr Ǫgmundarson, Sigurðardrápa, i Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktører), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 272. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1293> (hentet 11.11.2025)</ref>

I Kormáks saga er det 65 vers. Det er særlig kjærlighetsviser om Steingerd. Flere er meget vakre. De har lenge vært holdt for ekte (det vil si fra 900-tallet), men i nyere tid har det vært hevdet at de er diktet av sagaforfatteren som et resultat av påvirkning fra høymiddelalderens franske kjærlighetsdiktning.<ref>Kormáks saga i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. november 2025 fra https://snl.no/Korm%C3%A1ks_saga.</ref>

Det er også bevart en liten stubb av en lausvíse: "Fordi du, gavmilde Torketil, ønsket ... av min elskede".<ref>Edith Marold, oversatt fra tysk av John Foulks 2017: Kormákr Ǫgmundarson, Lausavísur, i Kari Ellen Gade og Edith Marold (redaktører), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 286. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=10980> (hentet 11.11.2025)</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Islendinger fra vikingtiden]]

Kormak Ogmundsson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena på 11. nov. 2025 kl. 16:32