https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=KongesagaerKongesagaer - Sideversjonshistorikk2026-04-11T06:04:01ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Kongesagaer&diff=46409&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-24T12:01:11Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:01</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-46408:rev-46409 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Kongesagaer&diff=46408&oldid=prevnb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur2024-10-13T18:00:58Z<p>Fjerner Portal:litteratur</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Sagalitteraturens sjangre}}<br />
En '''kongesaga''' er en [[norrøn]] [[saga]] som tjener som en [[konge]]s [[biografi]]. De aller fleste handler om norske konger, men [[Skjoldungesaga]]en (ca 1200) og [[Knytlinga saga]] (fra 1260–tallet) omhandler danske konger. [[Sjanger]]en omfatter [[island]]ske bispesagaer og sagaer om [[jarl]]eætter, som ''[[Orknøyingenes saga]]'' og en saga om [[ladejarlene]] som nå er tapt, men antas å ha eksistert.<ref>https://snl.no/kongesaga</ref><br />
<br />
På 1300-tallet skiftet kildematerialet helt karakter. Den siste kongesagaen i Norge handler om [[Magnus Lagabøte]] (død 1280) og er bare bevart i bruddstykker. Fra omkring 1300 kom dokumenter om lokale, retslige forhold i stedet - dvs. rettarbøter for lovbrudd og presiseringer av [[Magnus Lagabøtes landslov]], samt diplomer. Kongesagaene var fortellinger om konger, skrevet på oppdrag af de samme konger som ønsket å bli husket på fordelaktig vis. [[Snorre]] skriver i innledningen til ''[[Heimskringla]]'' at en [[skald]] ikke skal lyge om sin oppdragsgiver – det ville tjent begge til vanære. Men oppdragsgiveren kan gjerne stilles i et smigrende lys. Rettarbøtene og diplomene gjaldt derimot konkrete problemer, og gir bare glimt av indsikt, der kongesagaene hadde gjengitt et helt handlingsforløp. Vi vet derfor langt mer om [[Skule Bårdsson]]s opprør mot [[Håkon Håkonsson]] i 1239–40 enn om de tre opprørene mot kong [[Magnus Eriksson]] i 1332, 1338 og 1343, da disse bare får kort omtale i kildene. 1300-tallet er dermed mye dårligere klarlagt for ettertiden enn de forutgående århundrer som blir belyst i sagaene.<ref name="bokselskap.no">https://www.bokselskap.no/boker/kransen/den-historisk-politiske-rammen</ref><br />
<br />
Oversettelsen av de norske kongesagaene ble påbegynt etter tilskyndelse av de to danske [[humanist]]ene Hans Svaning, (1500-84), fra 1541 [[Frederik II av Danmark og Norge|prins Frederiks]] «tuktemester»<ref>Ilsøe, Harald: «Hans Svaning» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 28. september 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Svaning]</ref> (lærer), og rektor ved [[Københavns universitet]], medisinprofessoren Christiern Torkelsen Morsing<ref>[https://universitetshistorie.ku.dk/personer_og_priser/rektorer/rektorer_1537-1850/ Rektorer ved Københavns universitet]</ref> (født 1485 på [[Mors (øy)|Mors]] - 1560) som var til stede da prins Frederik ble hyllet i Oslo.<ref>[https://www.akademika.no/humaniora/historie/norsk-idehistorie-bd-2/9788203224829] [[Nils Gilje]] og [[Tarald Rasmussen]]: ''Tankeliv i den lutherske stat'' (s. 93), Oslo 2002, ISBN 9788203224829</ref> [[Laurens Hansson]] oversatte rundt en tredjedel av ''Heimskringla'' i 1548–51. Arbeidet hans var bestilt av Morsing og Svaning. Sistnevnte ville nok bruke oversettelsen, som fremdeles oppbevares i [[København]], i sin undervisning. I 1899 ble manuskriptet utgitt av [[Gustav Storm]].<ref>[https://www.oversetterleksikon.no/oversettelse-av-norron-litteratur/] [[Jon Gunnar Jørgensen]]: «Oversettelse av norrøn litteratur»</ref><br />
<br />
Kongesagaene er listet under i antatt [[kronologi]]sk rekkefølge, som også inkluderer skrifter skrevet på [[latin]].<br />
* Et verk på [[latin]] av [[Sæmund Frode]], ca. 1120, nå tapt.{{tr}}<br />
* En eldre versjon av ''[[Íslendingabók]]'' av [[Are Torgilsson Frode]], ca. 1125, nå tapt.{{tr}}<br />
* ''[[Ryggjastykke]]'', av [[Eirik Oddsson]], ca. 1150, nå tapt.<br />
* ''[[Historia Norvegiæ]]'', ca. 1170.<br />
* ''[[Historien om de gamle norske kongene|Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium]]'', skrevet på latin av [[Theodoricus monachus]], ca. 1180.<br />
* ''[[Skjoldungesaga]]'', ca. 1180, dårlig bevart.<br />
* ''[[Den eldste saga om Olav den hellige]]'', ca. 1190, det meste er tapt.{{tr}}<br />
* ''[[Ågrip|Ágrip af Nóregs konunga sögum]]'', ca. 1190.<br />
* Den latinske ''[[Odd munks saga om Olav Tryggvason]]'', av [[Odd Snorresson]], ca. 1190, overlevert i norrøn oversettelse.<br />
* En latinsk ''Saga om Olav Tryggvason'', ved Gunnlaug Leivsson, ca. 1195, tapt.{{tr}}<br />
* ''[[Sverres saga]]'', ved [[Karl Jónsson]], ca. 1205.<br />
* ''[[Den legendariske saga om Olav den hellige]]'', ca. 1210.<br />
* ''[[Baglersagaene]]'' (''Böglunga sögur''), den eldste versjonen ca. 1210, den yngste ca. 1225.{{tr}}<br />
* ''[[Morkinskinna]]'', ca. 1220, men skrevet før ''Fagrskinna''.<br />
* ''[[Fagrskinna]]'', ca. 1220.<br />
* ''Olav den helliges saga'' (''Óláfs saga helga'') ved [[Styrmir Kárason]], ca. 1220, det meste er tapt.{{tr}}<br />
* ''Den enkeltstående Saga om Sankt Olav'', ved [[Snorre Sturlason]], ca. 1225.{{tr}}<br />
* ''[[Heimskringla]]'', ved Snorre Sturlasson, ca. 1230.<br />
* ''[[Knytlinga saga|Knýtlinga saga]]'', sannsynligvis ved [[Olav Tordsson]], ca. 1260.{{tr}}<br />
* ''[[Håkon Håkonssons saga]]'', ved [[Sturla Tordsson]], ca. 1265.<br />
* ''[[Magnus Lagabøtes saga]]'' (''Magnúss saga lagabœtis''), ved Sturla Tordsson, ca. 1280, kun fragmenter har overlevd.<ref name="bokselskap.no"/> <br />
* ''[[Hulda-Hrokkinskinna]]'', ca. 1300.<ref>[https://skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=doc&i=569 Kari Ellen Gade: ''Hulda and Hrokkinskinna'', 2009]</ref><br />
* ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]] (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta)'', ca. 1300.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Snorre:_Kongesagaer Norges Kongesagaer I-II (Heimskringla)] – oversatt av [[Gustav Storm]] 1899<br />
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Norges_Kongesagaer Norges Kongesagaer III-IV] – oversatt av Gustav Storm og [[Alexander Bugge]] 1914<br />
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Kongesogur Snorres Heimskringla] – oversatt av [[Steinar Schjøtt]] 1900<br />
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Heimskringla Snorres Heimskringla] på norrønt hos heimskringla.no<br />
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Ýmsar_sögur_af_Noregs-_og_Danakonungum,_Færeyingum_og_Orkneyjajörlum Ýmsar sögur af Noregs- og Danakonungum, Færeyingum og Orkneyjajörlum] på norrønt hos heimskringla.no<br />
* [https://books.google.no/books?id=Wy8IAAAAIAAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Sögubrot Magnúss Konúngs Hákonarsonar](Fragment av kong Magnus Håkonsson Lagabøtes saga) på norrønt hos Google Books.<br />
<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Kongesagaer| ]]</div>nb>TholmeBot