Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:28:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:28
(Ingen forskjell)

nb>12u: La til komma

2026-02-22T23:37:42Z

La til komma

Ny side

'''Kompetanse''', eller å være '''kompetent''', refererer i dagligspråk til [[kvalifikasjon]], «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».<ref>{{Ordboksøk|kompetanse}}</ref> men begrepet brukes gjerne i flere ulike betydninger, og særlig i [[juss]] og [[pedagogikk]] er kompetanse et faguttrykk med en mer presis betydning.

I juridisk språkbruk er betyr kompetanse det mydighetsområdet en organisasjon eller person har til å treffe avgjørelser. Således har bare [[lege]]r kompetanse til å skrive [[sykemelding]]er og bare [[Stortinget]] har kompetanse til å vedta norske lover. Denne bruken av ordet er beslektet med kompetanse i betydningen av (formell) kvalifikasjon som er påkrevd for å ha rett til å utføre en type oppgave, for eksempel ved at en bestemt eksamen gir undervisningskompetanse til å undervise et bestemt fag i skolen. I pedagogikk og i utdanningsystemet benyttes kompetansebegrepet for definerte mål for hvilke ferdigheter i å løse oppgaver som opplæringen skal føre til. Dette for å vektlegge at utdanningen skal gi evne til problemløsning, ikke bare uanvendte faktakunnskaper. Gjennom den norske skolereformen [[Kunnskapsløftet]] ble læringsmål i læreplanene formulert som [[kompetansemål]] for hvilke ferdigheter elevene hadde som mål å tilegne seg.

[[Den europeiske union|EU]]s [[rammeverk]] for å gjøre det lettere å godkjenne utdanning på tvers av landegrensene definerer '''generell kompetanse''' til å «kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning».<ref>{{Kilde www|url=http://www.nokut.no/no/Fakta/Det-norske-utdanningssystemet/Nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/Begreper/|tittel=Begreper og termer i NKR - NOKUT|besøksdato=2017-07-11|språk=no|verk=www.nokut.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170630144314/http://www.nokut.no/no/Fakta/Det-norske-utdanningssystemet/Nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/Begreper/|arkivdato=2017-06-30}}</ref>

Den hyppige bruken av ordet i utdanningspolitikk og -planlegging har ført en viss smitteeffekt gjennom at flere hundre nyord hvor kompetanse er [[suffiks]] har bredt om seg, slik at har blitt et [[moteord]]. I noen av disse av disse nyordene benyttes kompetanse i betydningen kvalifikasjon, i andre i betydningen ferdighet til å kunne gjøre noe. Kompetanse står i motsetning til inkompetanse som tilsier manglende kompetanse, ofte brukt i betydningen udugelighet.

Ordet har kommet inn i norsk via [[fransk]] ''compétent'' stammer opprinnelig fra juridisk [[latin]] ''competens'' som er avledet av ''competere'' som betyr «treffe sammen; stemme overens, svare til; være i stand til; sammen prøve å oppnå»<ref>«Kompetent» i [[Yann de Caprona|Caprona]] ''Norsk etymologisk ordbok''</ref>

== Dagligspråk ==

I dagligspråket defineres kompetanse gjerne som evnen til å klare en oppgave eller beherske et yrke i møte med komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Man deler gjerne inn kompetanse i kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Noen tar også med begrepet evner. Vi skiller ofte mellom ''teoretisk'' og ''praktisk'' kompetanse, hvor teoretisk dekker at man skriftlig eller muntlig kan svare for seg på et visst kunnskapsnivå, mens en altså også må vise dette i praksis, eksempelvis til førerprøvens to deler. [[Realkompetanse]] slår disse begrepene sammen uten at det snakkes om formelle krav.

Videre snakker vi om ''kompetansenivåer'' og ''spisskompetanse'' som topp. Dette henger sammen med hvilke oppgaver som en står overfor. Lang erfaring vil ofte bidra til hevet kompetansenivå, ofte med [[taus kunnskap]] innlagt. Et eksempel på spisskompetanse kan være en fotballspiller som utvikler en ferdighet så høyt at den spisskompetansen holder til for eksempel et laguttak.

Når kunnskap tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at dette samtidig stimulere til videre læring og kompetanseutvikling. Læring og kompetanse er knyttet til læring og samhandling i ulike fellesskap, samtidig som de er både individuelle og kollektive.

==Skoleutvikling==
Et utvalg som i 2015 skulle drøfte hva hva som var viktig å lære i norsk skole ([[Sten Ludvigsen|Ludvigsenutvalget]]) hadde følgende definisjon: «Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er alle forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte anvende ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/sec2|tittel=NOU 2015: 8|besøksdato=2017-01-20|dato=2015-06-15|etternavn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

I skolen er det viktig at elevene tilegner seg en rekke ulike former for kompetanse. Her er en oversikt over noen sentrale kompetanseformer:

* [[Lesing|Lesekompetanse]]
* [[Skriving|Skrivekompetanse]]
* [[Sosial kompetanse]]
* [[Digital kompetanse]]
* [[Kommunikasjon|Kommunikativ kompetanse]]

Læreplanen [[Kunnskapsløftet]] (2006) setter kompetanse som en viktig forutsetning for utvikling av utdanningen i Norge. Nå har det blitt mer fokus på [[Grunnleggende ferdigheter]].

Til hjelp for kartlegging, vurdering og sammenligning av kompetanser, kan [[kompetansekuben]] benyttes. Den setter fokus på, og viser relasjonen mellom, faser i arbeidsprosessen, arbeidsoppgaver i kontekst/problematikk, og kunnskapsområder med kontroll over ytre betingelser. Disse tre hovedkategoriene kan utgjøre dimensjonene i kompetansebegrepet.

== Rettslig kompetanse ==
Det ''rettslige'' begrepet kompetanse er forskjellig fra dagligtalens, og betyr tilnærmet det samme som [[myndighet]]. [[Fysisk person|Fysiske]] og [[Juridisk person|juridiske personer]] kan ha kompetanse til å binde seg ved [[avtale]], og de kan [[testament]]ere over det de eier. Fysiske personer vil dessuten kunne ha kompetanse til å inngå [[ekteskap]]. Det offentlige har kompetanse gjennom loven til å gjennomføre mange ulike typer tiltak, blant annet å nedlegge [[forbud]], komme med [[påbud]], gi [[konsesjon]]er eller beslutte å sette i verk tvangstiltak.

I juridisk språkbruk, særlig [[forvaltningsrett]], er det vanlig å skille mellom tre kategorier kompetanse.
* Personell kompetanse: Hvem (organisasjon eller person) har rett til å utøve myndighet?
* Materiell kompetanse: Hva har en rett til å bestemme dersom en har rettslig kompetanse?
* Prosessuell kompetanse: Hvordan, etter hvilken fremgangsmåte kan en bruke den rettslige kompetanse

''Formelle kompetansekrav'' eller [[kvalifikasjonskrav]] brukes ofte om krav om utdannelse, erfaring og godkjente ferdigheter som en person må ha for å fungere i en jobb eller i spesielle verv eller funksjoner. I enkelte fag og yrker kreves [[autorisasjon]], [[sertifikat]], [[lisens]] som er den kompetansen som gir rett til å drive virksomhet i yrket eller å drive en aktivitet. Disse aktivitetene er ulovlig for de som ikke har den aktuelle kompetansen (sertifikat, [[fagbrev]], godkjenning etc.).

En kompetanse kan være den rett noen har til å utstede lisens eller godkjenning for andre. ''Formalkompetanse'', eller ''formell kompetanse'' står ofte i motsetning til ''realkompetanse''.

I trafikken er nødvendige [[førerkort]] bevis på kompetanse til å kjøre [[bil]], [[lastebil]], [[tankbil]], [[motorsykkel]] eller [[buss]]. [[Kjøreseddel]] for [[drosje]] eller buss er kompetansebevis for lov til å kjøre betalende [[passasjer]]er.

Innen flyging er det et komplisert system med kompetansegivende sertifikater, legeattester, godkjenninger(utsjekk) for spesielle flytyper. Det er også godkjenninger for instruktører, teknikere, flygeledere, leger og andre fagpersoner med kompetanse til å kontrollere og gi godkjennelse for andre. En flyger trenger flere typer formell kompetanse for å kunne fly: Legeattest med riktig klasse, rettighetsbevis, flygebesetningssertifikat, radiotelefonistsertifikat og typegodkjenning på flytype. Dersom en nødvendig type kompetanse mangler, er det straffbart å utøve den aktuelle flyging, reparasjon eller kontroll.

''Samtykkekompetanse'' har en person som har de mentale og intellektuelle ferdighetene som er nødvendig for å inngå en [[avtale]]. Barn har ingen slik kompetanse, før de er nådd en viss alder. [[Rettsregel|Lovverket]] regulerer dette slik at stigende alder blir ensbetydende med utvidet kompetanse inntil oppnådd [[myndighetsalder]]. Manglende samtykkekompetanse har en rik person med [[demens]] som ikke forstår at han/hun er i ferd med å bli lurt, og gir bort verdier eller selger eiendom til spottpris. Juridisk sett tapes samtykkekompetansen først når personen umyndiggjøres. Senile personer har nytte av å få oppnevnt [[hjelpeverge]] uten at de dermed er umyndiggjort.

== Geoteknikk ==
Innen [[geoteknikk]] brukes begrepet kompetanse som et mål for fysisk styrke til [[sediment]]er i forhold til å tåle påkjenninger ved f.eks. veibygging.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Utdanning i Norge]]
[[Kategori:Offentlig rett]]
[[Kategori:Juridisk terminologi]]

Kompetanse - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: La til komma