Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:08:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:08
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2023-12-20T06:38:37Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{infoboks bygning
| eier = [[Bergen Militære Samfunn]]
}}
[[Fil:Dreier Gravdal detail.jpg|thumb|Lystgården på en etasje i en detalj av [[Johan F. L. Dreier]]s prospekt «Udsigten ved Grawdal», 1821.]]
[[Fil:Kommandantboligen garden.jpg|thumb|Fasade mot hagen]]
'''Kommandantboligen''', eller '''Gravdal hovedgård''', i [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]] ligger i [[Laksevåg]] i [[Bergen]]. Bygningen er del av et tidligere herregårdsanlegg, som foruten hovedbygning består av sidebygninger og uthus og en parkaktig opparbeidet hage.

==Historie==
Det er gjort funn fra [[bronsealderen]], som en 12,5 cm lang flint[[dolk]] funnet på gården Stykke i Gravdal i 1933. I [[folkevandringstiden]] var området [[utmark]], men på 700-tallet ble det ryddet en gård. Den nevnes første gang i ''[[Halvs saga og halvsrekkene|Halvs saga]]''.<ref>{{Kilde www |url=http://opheim.org/OK/Gravdals_historie.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-06-30 |arkiv-dato=2021-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210423173257/http://opheim.org/OK/Gravdals_historie.htm |url-status=yes }}</ref> Gravdal gård tilhørte [[Munkeliv kloster]] i [[middelalderen]]. Gården var [[krongods]] fra [[reformasjonen]] og fram til 1649 da den kom på byborgernes hender.

==Nicolls lystgård==
Den tysk-norske oberstløytnanten [[Phillip Nicoll]] eide en tid møllen på Gravdal, og rundt 1745 fikk han oppført [[lystgård]]en her. Praktbygningen var på én etasje og hadde [[valmtak]] med sortglasserte teglpanner. Da Phillip Nicoll døde overtok sønnen Phillip Christian Nicoll lystgården. Senere ble lystgården eid av Dankert Dankertsen (1778–96), hans sønn Henrik Heiberg (1796–1802) og Mathias Gjerding (1802–09).

==Konows lystgård==
I 1809 ble møllebruket og gården solgt til kjøpmann og stortingsrepresentant [[August Konow]]. I 1830-årene bygde han opp en omfattende malerisamling i Gravdal, bl.a. ved hjelp av [[I. C. Dahl]]. Noen av samlingens rundt 600 bilder har senere havnet i andre samlinger i Bergen, men de fleste endte opp i [[København]]. I 1840 utvidet Konow bygningen i bredden fra 10 til 15,75 meter og bygget på enda en etasje, slik at bygningen fikk sitt nåværende utseende. Bygningen har et valmet tak og [[fasade]]r preget av en enkel [[empire]]stil med glattkantet panel og stramt listverk rundt etasjeskiller og vinduer. Utvendig er det bygget opp rundt en midtakse med brede trapper ut mot hageanlegget.

==Kommandantboligen==
Navnet «Kommandantboligen» ble brukt etter at [[Forsvaret]] overtok bygningen i 1899. I årene 1913–18 ble hovedbygningens andre etasje innredet og brukt til bolig for kommandanten for [[Bergen festning|Bergen befestninger]] under [[nøytralitetsvern]]et i forbindelse med [[første verdenskrig]]. Første etasje ble brukt som underoffisersskole for festningsartilleriet og mineforsvaret. Under [[andre verdenskrig]] brukte [[den tyske okkupasjonen|okkupasjonsmakten]] bygningen som hovedsete for Artillerigruppe Bergen.

Etter at Bergen festningsverker ble lagt ned og kommandantstillingen opphevet, ble bygningen fra 1960 brukt som sjefsbolig for [[Sjøforsvarskommando Vestlandet]]. Bygningen var preget av forfall i tiden 1970–77, etter at ny admiralsbolig ble bygget på [[Wallemsviken|Wallemsneset]]. Mellom 1978 og 1998 ble hovedbygning og hageanlegg restaurert.

Bygningen brukes i dag av Bergen Militære Samfunn til selskaps- og kursdrift. Leieavtalen med Forsvarsbygg utløper etter 2021, og Bergen Militære Samfunn håper å få overta bygningen for en [[symbol]]sk samfunn - ti kroner er foreslått.<ref>Tom R. Hjertholm: «Var i faresonen for å bli solgt», ''[[Bergensavisen]]'' 15. juni 2021</ref>

==I populærkulturen==
Kommandantboligen ble brukt som kulisse i en av de siste scenene i [[Varg Veum]]-filmen [[Varg Veum – Dødens drabanter|''Dødens drabanter'']]. Huset ble da fremstilt som et slags [[sanatorium]] for folk med psykiske lidelser. Pasienter rusler rundt i hagen, uten at filmskaperne har forsøkt å skjule millitæreffekter, som en [[kanon]] lengre inne i hagen eller alle granathylsene som brukes som dekorasjon på utsiden av kommandantboligen.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20111026122040/http://www.sms1835.no/cms/index.php?option=com_content&task=view&id=168&Itemid=184 Bergen Militære Samfunns nettsted]
* [https://df77j384wa9ac.cloudfront.net/arkiv/Kommendantboligen/Pettersen-Th.-1994.-Kommandantboligen-i-Gravdal.pdf Pettersen, Th. 1994. Kommandantboligen i Gravdal. Bergen, Bergen Militære Samfund]
* [https://web.archive.org/web/20121012160457/http://home.online.no/~olekr-jo/Gravdals_historie_nyere.htm Mølledrift og annen virksomhet i Gravdal]
* [http://www.verneplaner.no/?f=landsverneplan&k=3&id=231291&a=5 Landverneplanen for forsvaret]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lyststeder i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Laksevåg]]

Kommandantboligen (Gravdal hovedgård) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5