Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T03:56:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 03:56
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss

2025-08-12T13:46:51Z

Språk- og lenkepuss

Ny side

[[Fil:Kokegroper.JPG|thumb|Kokegroper ved [[Bommestad]] i Larvik (ny trasé [[E18]]). {{byline|Arnstein Rønning, 2006}}]]
'''Kokegroper''' er groper med et kullag dekket av [[skjørbrent stein]]. Slike groper er blant de vanligste [[arkeologisk struktur|strukturene]] som blir funnet ved arkeologiske undersøkelser. Et stort antall kokegroper er undersøkt i Øst-Norge.

Kokegroper er som fenomen kjent og utbredt i større deler av Nord- og Sentral-Europa.<ref>{{Kilde bok|forfatter=|medforfattere= |artikkel= |redaktør= Gustafson, Lil, Tom Heibreen og Jes Martens|utgivelsesår= 2005|tittel= De gåtefulle kokegroper|utgave= |utgivelsessted= Oslo|forlag=Varia 58, Kulturhistorisk Museum Fornminneseksjonen|side= |url= |sitat= }}</ref> I Norge kan de fleste kokegropene dateres til [[romertid]] eller [[folkevandringstiden (Norge)|folkevandringstid]], det vil si fra 0–600 e.Kr. Enkelte er også datert til førromersk [[jernalder]] (500 f.Kr.–0) og yngre [[bronsealder]] (ca. 1000 f.Kr.–0) I sjeldne tilfeller forekommer også dateringer fra [[steinalder]] og fra [[vikingtid]].<ref name=NH>[[Norgeshistorie.no]], Knut Ivar Austvoll, [https://www.norgeshistorie.no/bronsealder/makt-og-politikk/0321-maltider-og-politiske-allianser-i-bronsealder.html «Måltider og politiske allianser i bronsealderen»]. Hentet 9. aug. 2017.</ref> I Sør-Skandinavia og på kontinentet ligger tyngdepunktet for dateringene noe tidligere.

Kokegroper varierer i form og størrelse. Dette er muligens et resultat av ulik bruk. De kan være runde, ovale eller rektangulære. I størrelse varierer de fra ca. 1m i diameter til ca. 3m. Hovedpoenget med å legge stein i et bål i ei grop, er å magasinere varme. Når steinene er gjennomvarme, kan man legge på mat innpakket i blader, og lukke gropa med torv. Kokegroper kjennetegnes derfor av tydelige lag med kull samt mengder med skjørbrente stein, også kalt ''kokstein''. Denne matlagingsteknikken er kjent i mange kulturer over hele verden. Kokegropene kan ligge i større samlinger, enkeltvis, eller i mindre grupper.

Større felter med kokegroper kan tolkes som spesielle samlingsplasser, tingsteder eller kultplasser. En teori er at dette ikke dreier seg om vanlige hverdagslige måltider, men at måltidene som ble tilberedt i gropene var knyttet til spesielle fester eller kultiske handlinger.<ref name=NH/>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Arkeologiske funntyper]]
[[Kategori:Arkeologi i Norge]]
[[Kategori:Matlaging]]

[[de:Gargrube]]

Kokegrop - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss