Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:10:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:10
(Ingen forskjell)

nb>Andewa: Fjerner tag

2025-09-01T17:40:53Z

Fjerner tag

Ny side

'''Knýtlinga saga''' (sagaen om de danske kongene, ''danakonunga sögur'') er en av [[Kongesagaer|kongesagaene]] og ble skrevet helt i slutten av perioden da kongesagaene ble produsert. Den ble skrevet på [[Island]] ca. 1260 (eller mellom [[1235]] og [[1300]]). Forfatteren antas å være [[Óláfr Þórðarson]] (død 1259) som var nevø av [[Snorre Sturlason]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Temahefte i norrøn filologi:Heimskringla - et værk av Snorri Sturluson | forfatter=Jonna Louis-Jensen | isbn = 8290500408 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nordisk institutt, Universitetet i Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121000121 | side = 242-243 }}</ref><ref name="Roy">{{kilde bok|utgivelsesår=2005|tittel=Royal Biography|verk=A Companion to Old Norse-Icelandic Literature|forlag=Blackwell|utgivelsessted=Malden, Oxford|etternavn=Jakobsson|fornavn=Ármann|redaktør=Rory McTurk|side=397–398}}</ref> men det er ikke full enighet om dette.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Sagadebatt: Det historiske grunnlaget for sagakunsten | forfatter=Walter Baetke | isbn = 8200013766 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120406017 | side = 268 }}</ref> Sagaen handler om de [[Danmark|danske]] kongene fra [[Harald Blåtann]] på [[800-tallet]] til [[1187]] da kong [[Knut VI av Danmark|Knut Valdemarsson]] (død [[1202]]) regjerte.

== Inspirert av ''Heimskringla'' ==
Knýtlinga saga er løst forbundet med [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'', sagaene om de [[Norge|norske]] kongene, men er ikke av samme kvalitet.<ref>{{kilde bok|tittel=Den islandske litteraturs historie tilligemed den oldnorske|forfatter=Finnur Jónsson|forlag=G. E. C. Gad|utgivelsessted=København|utgivelsesår=1907|side=325-326|sitat=Den har Heimskringla som (formelt) forbillede, og ikke det alene, men den benytter Heimskr. som en direkte kilde; derfra er så godt som alt hæntet, der vedrører forholdet mellom Danmark og Norge. (...) Sagaen er intet kunstværk; forf. har ikke gjort det minste forsøg på at sammensmelte det hele ved en ledende tanke; han forsøger ikke at gøre de enkelte afsnit nogenlunde hinanden lig, ikke engang i stilistisk henseende.}}</ref> Også Knýtlinga saga bruker mange [[skaldekvad]] som dokumentasjon og [[dekorasjon]].

Tilsvarende som ''[[Olav den helliges saga]]'' er dominerende i Heimskringla, gir forfatteren av Knýtlinga saga mest plass til fortellingen om [[Knut den hellige]] (død [[1086]]). I tillegg får biskop [[Asser]]s far [[Svein Torgunnasson]] en påfallende stor plass i historien om Knut den hellige. Denne dominerende plassen kan trekkes tilbake til ''[[Jomsvikingenes saga]]'' hvor [[Vagn Åkesson]] blir stående som den store helten, og fra Vagn nedstammer to danske erkebiskoper hvor den ene er biskop Asser. Før kong Knut blir drept overlater han beltet sitt til Svein Torgunnasson som om han utpeker denne som sin arving. Det er også Svein som den døde kongen åpenbarer seg for. Den særlige rollen som Assers far har i kongesagaen understrekes med flere poengløs [[anekdote]]r, blant en om at han ønsker å ri over ei elv men blir hindret av broren.

== Om Knut den helliges fromhet ==
Regimet til Knut Sveinsson, den senere Knut den hellige, opptar kapitlene 23-72 av Knýtlinga saga. Fortellingen om kong Knut hviler på den danske latintradisjonen bestående av to [[hagiografi]]ske fortellinger om Knuts liv skrevet av [[England|engelskmenn]] som levde i Danmark. Den enes navn er ukjent, men den andre ble kalt for [[Ailnoth]] og var en munk fra [[Canterbury]] som levde i landflyktighet som en følge av den [[Normannere|normanniske]] erobringen av England i [[1066]]. Disse helgenbiografiene ga kildemateriale til flere senere [[latin]]ske verker om Danmark, inkludert den berømte ''Gesta Danorum''.

I Knýtlinga saga er Knut framstilt på maskulint vis og portrettert som en [[viking]], som en hersker og som en kristen [[martyr]]. Når hans far dør er han ute på et herjingstokt, men blir senere valgt som konge for å beskytte mot nettopp vikingtokt, og styrer deretter på en slik måte at han blir fordømt av sine egne undersåtter når han forbyr vikingtokt, en aktivitet som forfatteren fremstiller som hedensk atferd. Det er likevel lite i Knýtlinga saga som tyder på at Knut har gjennomgått en religiøs vekkelse etter at han fordømmer vikingtokter, noe man kanskje burde forvente av en person hvis hellighet ble bekreftet av mirakler etter hans død.

[[Hagiografi|Hagiografiens]] tradisjonelle trekk om avvise seksuelle fristelser får sitt tema i fortellingen om kong Knut, men på et noe kuriøst vis. Sagaen slår fast at Knut er gift og har en sønn, og deretter forteller at kongen ved en fest begjærer en prests hustru og forlanger at hun blir fraktet til hans seng. Når Knut kryper opp i sengen overtaler kvinnen ham til ikke å begå hor. Hun minner ham om at det finnes en større konge enn ham selv, og at Gud vil behandle Knut slik han behandler henne. Knut sier seg da enig og tilbringer natten i en annen seng. Det som tilsynelatende blir fremstilt som en passende fromhet er i realiteten en sammenligning mellom [[Jesus Kristus|Kristi]] lidelse på korset med ubehaget av å være [[monogami|monogam]] i ekteskapet.

== Forfatteren ==
Det er gode grunner til å anta at forfatteren er [[Olav Tordsson]], også kalt for «Kvitaskald» (''Ólafr hvítaskáld Þórðarson''), død [[1259]], som var Snorre Sturlassons nevø. Olav oppholdt seg hos den danske kongen [[Valdemar den store]] i tidsrommet [[1240]]–[[1241]], og kong Valdemar ga sagaens forfatter historier og kunnskap.

Dette har sin historiske parallell da [[Adam av Bremen]] oppholdet seg hos [[Svein Estridsson]], konge av Danmark i tidsrommet [[1047]] – [[1074]], og fikk direkte informasjon som han brukte i sitt historieverk ''Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum'' (''De hamburgske erkebiskopenes store gjerninger'') som også inneholder mange opplysninger om livet i [[Norden]]. Forfatteren benyttet også direkte og indirekte av danske kilder, blant annet [[Saxo Grammaticus]]' ''Gesta Danorum''.{{tr}} I tillegg gjorde han direkte bruk av Snorres Heimskringla, foruten at han etterlignet Heimskringlas opplegg og oppbygging, men mangler Snorres struktur og kritiske historikerblikk.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Knytlinga_saga Knytlinga saga] på norrønt fra heimskringla.no
* [https://web.archive.org/web/20110926225350/http://www.deremilitari.org/resources/sources/knytlinga.htm Knut's Invasion of England in 1015-16, according to the Knytlinga Saga] Utdrag i engelsk oversettelse
* [http://books.google.com/books?vid=OCLC02978003&id=9OtSutSW5uoC Jómsvíkíngasaga ok Knytlínga] utgave fra 1828.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Kongesagaer]]

Knytlinga saga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Andewa: Fjerner tag