Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-01T04:44:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2026 kl. 04:44
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: Masse plukk

2026-01-04T16:59:34Z

Masse plukk

Ny side

{{infoboks forsker}}
'''Knut Einar Larsen''' (født 1946) er en norsk [[sivilarkitekt]] og [[Professor#professor emeritus/emerita|professor emeritus]] ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU). Hans fagområder er arkitekturhistorie, bygningsvern og bruk av tre som byggemateriale. Han er én av tre personer som har fått graden [[Doctor technicae|dr.techn.]] ved Arkitektavdelingen ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) (nå [[Fakultet for arkitektur og billedkunst]] ved NTNU).{{efn|De to andre dr.techn. er [[Christian Norberg-Schultz]] (1963) og [[Guthorm Kavli]] (1966).}}

== Utdannelse og yrkesliv ==
Larsen er født og oppvokst i Oslo. Han flyttet til [[Trondheim]] i 1965 hvor han siden har vært bosatt. Han er utdannet sivilarkitekt fra NTH (1972).<ref>80-års omtale i ''Aftenposten'' 3. jan. 2026</ref> Emnet for hans diplomoppgave,{{efn|En diplomoppgave tilsvarte dagens masteroppgave.}} var [[Sverre Pedersen]]s prefabrikerte lemmehus fra tidlig 1900-tallet.<ref>{{Bibsys-oria|pid=041521625|tekst=ORIA-post for masteroppgaven. (Ikke fulltekst)}}</ref>

I 1988 ble han tildelt den tekniske doktorgraden dr. techn. for avhandlingen ''Trebyen : bybranner og byfornyelse : en undersøkelse av byggevirksomheten i Trondheim og utviklingen av norsk bygningsrett 1814–1845''.<ref>{{Bibsys-oria|pid=88103522x|tekst=ORIA-post for avhandlingen. (Ikke fulltekst)}}</ref> Hans doktoravhandling ble utgitt i bokform året etter.

Han ble ansatt som [[vitenskapelig assistent]] ved NTH i 1972 og har siden vært tilknyttet NTH, senere[[NTNU]].<ref>[https://about.me/knutelarsen kort presentasjon av praksis]</ref> I 1992 ble han professor i arkitekturhistorie og bygningsvern, en stilling han hadde til han fratrådte i 2011.

Fra 1984 til 1990 ledet han [[UNESCO]]s kurs for bevaring av kulturminner i tre. Dette kurset ble arrangert vekselvis i Trondheim og Oslo og hadde deltagere fra 60 land.<ref name="Bugge">Bugge (1996)</ref>

Fra 1990 til 1999 var han generalsekretær for den internasjonale spesialistkomiteen for bevaring av kulturminner i tre innen [[ICOMOS]] (Det internasjonale råd for kulturminner).<ref>[http://www.icomos.org/publications/comiteen.pdf ICOMOS-publikasjon som viser tittelen]</ref>

I Stortingsmelding 17, 1998–99 gikk [[Landbruksdepartementet]] inn for et verdiskapingsprogram for bruk og foredling av trevirke.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-17-1998-/id192088/ St.meld. 17, 1988–99]</ref> Da Regjeringen initierte Verdiskapingsprogrammet, ble Larsen invitert med i arbeidsgruppen som skulle utvikle det.<ref>[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ld/rap/2000/0016/ddd/pdfv/154384-foredl.av_trevirkerapp.pdf Arbeidsgruppens rapport]</ref> Et av virkemidlene for å skape et nettverk mellom ulike kompetanse- og utdannelsesmiljøer, var et internasjonalt tresenter. [[TreSenteret]] ble etablert i Trondheim i 2000, med Larsen som en av aktørene.<ref>Maske (2000)</ref>

Etter å ha arbeidet med trearkitektur i historisk perspektiv og i forbindelse med bevaring av eldre bygninger, begynte han å undersøke om den tradisjonsbaserte kunnskapen om tre som byggemateriale kunne bli en ressurs for moderne trearkitektur. Dette førte til at han undersøkte hvordan [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]] og digital modellering kunne bli hjelpemidler for å optimalisere trebruk i dagens arkitektur.<ref>Aarhus (2004)</ref>

I 2006 ble 1-2-TRE:lab, også kalt laboratorium for digital modellering og prefabrikasjon av bygninger, etablert på NTNU.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DDataflytibyggeri-Larsen.pdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274460403674&ssbinary=true |tittel=K.E. Larsen om 1-2-TRE:lab og mastergradskursene, på forskningsrådets nettsted (pdf) |besøksdato=2015-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151006195911/http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DDataflytibyggeri-Larsen.pdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274460403674&ssbinary=true |arkivdato=2015-10-06 |url-status=død }}</ref> Høsten 2006 og 2007 arrangerte senteret mastergradskurs med Larsen som leder. Under kursene ble det designet, produsert og satt opp permanente byggverk.<ref>Eggum (2008)</ref>

== Bibliografi ==
[[Fil:FakAB-CameraObscura.jpg|miniatyr|[[Camera obscura]], bygget av arkitektstudenter i K.E. Larsens kurs 1–2–TRE{{Byline|Øystein Hermstad/Norsk Fotofagskole}}]]
=== Bøker (utvalg) ===
* ''Trebyen : bybranner og byfornyelse'' (dr.techn.-avhandling 1988, bok 1989)
* ''Architectural preservation in Japan'' (arkitekturbevaring i Japan) (1994)
* ''Conservation of historic timber structures : an ecological approach'', med [[Nils Marstein]] (2000)
* ''Kledd i tre : tre som fasademateriale'', med Finn Hakonsen (2008)

== Medlemskap, verv og hedersbevisninger ==
Larsen mottok i 1996 det japanske arkitektforbunds kulturpris «for et arbeid som har økt forståelsen og anerkjennelsen av japansk arkitektur i vestlige land». Han var den første utlending som mottok denne prestisjefylte prisen.<ref name="Bugge" />

I 1997 ble han innvalgt som medlem av [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]].<ref>[http://www.ntva.no/category/medlemmer/medlemmer-bosatt-i-norge/ NTVAs oversikt over medlemmer bosatt i Norge] {{Wayback|url=http://www.ntva.no/category/medlemmer/medlemmer-bosatt-i-norge/ |date=20151001224241 }}</ref>

I 2008 mottok han TEKNAs pris for pedagogisk nybrottsarbeid. Prisen fikk han for å ha vært en pådriver for digital modellering og prefabrikasjon av bygninger, spesielt trebygninger, og som drivkraften i oppbyggingen av 1-2-TRE-laboratoriet for digital modellering og prefabrikasjon av bygninger. Hans fokus på tre som byggemateriale og verdikjeden knyttet til tre i bygninger, samt hans engasjement for tverrfaglig samarbeid, ble også trukket frem som grunner til at han fikk nybrottsprisen.<ref>Asphjell, Arne (4. januar 2008) «Pionerarbeid av en veteran». I: ''Universitetsavisa''([http://gamle.universitetsavisa.no/dok_4781fe1d1e0130.80660787.html Les i fulltekst])</ref>

I 2011 mottok han en europeisk innovasjonspris innen skog- og treindustri, «Schweighofer Prize».<ref>[http://www.schweighofer-prize.org/winners/2011/ Schweighofers presentasjon av prismottagerne]</ref>

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Bugge, Erle M. (13. juni 1996) «Japansk heder til norsk arkitekt». I: ''Aftenposten'', s. 66
* Eggum, Eli Tangen (2008) «En ny digital revolusjon». I: ''Norsk skogbruk'', nr. 11, s. 22–23
* Fosshaug, Elin (1. oktober 2008) «Et enestående byggemateriale». I: ''Adresseavisen''
* Lotherington, Per B. (September 2000) «Kjenner ikke til kjerneved». I: ''Byggmesteren'', nr. 9, s. 18
* Maske, Julie (2000) «Alle gode ting er TRE». I: ''[[Gemini (nettsted)|Gemini.no]]'', nr. 2, s. 22–23
* Maske, Julie (2001) «Mulighetenes materiale». I: ''Gründer'', nr. 3, s. 26–27
* Monsen, Tor H. (1. april 2003) «Treet er tilbake». I: ''Gemini.no''
* Sand, Sølvi (11. desember 2002) «Bygg i massivt tre». I: ''Adresseavisen'', s. 6
* Vedvik, Kari O. (2008) «Nybrottspris for trearbeider». I: ''Magasinet treindustrien'', nr. 02, s. 14–15
* Aarhus, Christian (2004) «Digitalt forskningsprogram». I: ''Byggeindustrien''

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Larsen, Knut Einar}}
[[Kategori:Norske arkitekturprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved NTNU]]
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Knut Einar Larsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Masse plukk