Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T18:56:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 18:56
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: /* Antikken */typos fixed: reellt → reelt using AWB

2021-06-05T15:02:02Z

Antikken: typos fixed: reellt → reelt using AWB

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Knidos
| navn2 =
| bilde = Knidos-Häfen.jpg
| bildetekst = Havnen i Knidos
| administrasjon =
| administrasjonsnavn =
| land = Tyrkia
| provins = [[Muğla (provins)|Muğla]]
| kommune =
| status = Arkeologisk område
| areal =
| befolkning =
| befolkningsår =
| tidssone =
| url = http://www.muze.gov.tr/knidos-en
| breddegrad = 36.4109
| lengdegrad = 27.2230
}}
:''For den antikke gresk byen av samme navn på Kypros, se [[Knidos (Kypros)]].''
'''Knidos''' ([[gresk]]: Κνίδος, ''Knidos''; på dagens sted kalt ''Tekir'' i [[Tyrkia]]) var en [[Antikken|antikk]] [[Antikkens Hellas|gresk]] by i det sørvestlige [[Anatolia]], en del av [[det doriske hexapolis]]. Den lå plassert på enden av den lange halvøya Datça, tidligere kalt for [[Den doriske halvøy]], som danner den sørlige siden av [[Kosgulfen]], og på motsatt side av øya Triopion (Kapp Krio).

Byen var bygget delvis på fastlandet og delvis på øya Triopion. Om den var en øy eller et nes har sin årsak i at antikken var den knyttet til fastlandet ved veifylling og en bro. I dag er forbindelsen dannet av en smal, sandfylt landtange. Grunnet veifyllingen mellom øya og fastlandet ble det dannet to to havner. Den største lå i sør og ble ytterligere lukket av to godt bygde moloer som fortsatt eksisterer.<ref name="Baynes"> Baynes, T.S., red. (1878): [https://en.wikisource.org/wiki/Encyclop%C3%A6dia_Britannica,_Ninth_Edition/Cnidus «Cnidus»], ''Encyclopædia Britannica'', '''6''', 9. utg., New York: Charles Scribner's Sons, s. 44</ref><ref name="Chisholm">Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Cnidus «Cnidus»], ''Encyclopædia Britannica'', '''6''', 11. utg., Cambridge University Press, s. 573–574</ref>

Den fulle lengden av byen var ikke mer enn en og en halv kilometer, og hele området innenfor bymurene er fortsatt tett med [[arkeologi]]ske [[ruiner]]. Murene, både på øya og på fastlandet, kan bli sporet langs hele omkretsen, og mange steder, spesielt rundt [[akropolis]] på den nordøstlige hjørnet av byen, er fortsatt i forbausende god stand.<ref name="Chisholm"/>

== Historie ==
[[Fil:Roman gold vase.JPG|thumb|left|upright|Vase av gull funnet j havet utenfor Knidos, datert til 25 f.Kr.-50 e.Kr., nå [[British Museum]]<ref>[https://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=466058&partId=1&place=34940&plaA=34940-3-2&page=1 British Museum Collection]</ref>]]
[[Fil:GiorcesCnido5.jpg|right|thumb|upright|Solur på Knidos.]]
[[Fil:Knidos-coin-Aphrodite.jpg|right|thumb|upright|[[Graving]] av en mynt fra Knidos som viser Praxiteles' berømte Afrodite-statue.]]
=== Antikken ===
Knidos var en [[Hellenisme|hellenistisk]] by i [[senantikken]]. I henhold til Herodotos<ref> Herodotos: ''Historier'', I.174</ref> var innbyggerne kolonister fra [[Lakonia]] på [[Peloponnes]], men tilstedeværelsen av ''demiourgos'', en samfunnsklasse av arbeidere, antyder en grunnleggelse eller senere innflytelse av andre [[Dorere|doriske grekere]], muligens fra [[Argos]]. [[Diodorus Siculus]]<ref>Diodorus Siculus: ''Bibliotheca Historica'', 5.53</ref> hevdet at Knidos ble grunnlagt av koloniser fra både Lakonia og Argos.<ref>Duncker, Maximillian Wolfgang (1883): ''History of Greece: From the Earliest Times to the End of the Persian War'', oversettelse ved S.F. Alleyne, London: Richard Bentley & Son</ref> Sammen med [[Halikarnassos]] (dagens tyrkiske by [[Bodrum]]) og de [[Rhodos|rhodesiske]] byene [[Lindos]], [[Kameiros]] og [[Ialyssos]] da den forbundet [[det doriske hexapolis]], som holdt deres møter på Triopion, og det ble feiret leker til ære for [[Apollon]], [[Poseidon]] og [[Nymfe (mytologi)|nymfene]].<ref name="Chisholm"/> Her lå også tempelet til [[Afrodite]] med dens berømte statue [[Afrodite fra Knidos]].<ref>Grout, James: [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/greece/hetairai/aphrodite.html «Aphrodite of Cnidus»], ''Encyclopædia Romana''</ref>

Byen ble først styrt av et [[oligarki]]sk senat, sammensatt av seksti medlemmer og ledet av magistrat, men selv om det er vist ved inskripsjoner at gamle navn fortsatte til en meget sen periode, gjennomgikk konstitusjonen gjennom en folkelig omforming. Byens lokalisering var velegnet for å drive handel, og betydelig rikdom samlet seg i byen, noe som bidro til at den koloniserte øya [[Lipari|Lipara]] nord for [[Sicilia]] og grunnla en by på øya Korkyra Melaina (dagens [[Korčula]]) i [[Adriaterhavet]]. Byen måtte underkaste seg den persiske konge [[Kyros den store]], og fra [[slaget ved Eurymedon]] mellom [[det athenske sjøforbundet]] og [[Persia]] ble de underlagt [[Athen]].<ref name="Chisholm"/> I løpet av den [[Hellenisme|hellenistiske]] tiden hadde Knidos en medisinsk skole. Teorien at denne skolen eksisterte allerede ved begynnelsen av [[klassisk tid]] har intet reelt grunnlag.<ref>Benedetto, Vincenzo Di (1980): «Cos e Cnido», i: Grmek, M.D., red.: ''Hippocratica - Actes du Colloque hippocratique de Paris 4-9 septembre 1978', Paris, 97-111, se også Thivel, Antoine (1981): ''Cnide et Cos ? : essai sur les doctrines médicales dans la collection hippocratique'', Paris (passim), ISBN 22-51-62021-4; jf. omtale av Otta Wenskus hos [https://www.jstor.org/discover/10.2307/27688435?uid=3737864&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21104394691947 JSTOR].''</ref>

Da Romerriket ekspanderte inn i regionen underkastet Knidos seg raskt og ble belønnet for den hjelp som de ga romerne i kampen mot mot greske [[Antiokos III den store]] av [[Selevkideriket]]. De ga dem en form for selvråderett under romersk styre.<ref name="Chisholm"/>

Knidos frambrakte flere betydelige personligheter: [[astronomi|Astronomen]] og [[Matematikk|matematikeren]] [[Eudoksos fra Knidos|Eudoksos]] på 300-tallet f.Kr.<ref> Fox, Robin Lane (2006): ''The Classical World'', Penguin, s. 177</ref> [[Ktesias]], lege og historiker, skrev blant annet en [[Perserriket|persisk historie]] på 400-tallet f.Kr. Ingeniøren [[Sostratos fra Knidos|Sostratos]] er særlig for hans mest prestisjefylt arbeid med [[fyrtårnet på Faros ved Alexandria]], bygget ca. 280 f.Kr.<ref name="Baynes"/> Artemidoros Knidos på 100-tallet f.Kr. er i dag mest kjent for å være en mindre figur i [[William Shakespeare]]s drama [[Julius Cæsar (skuespill)|''Julius Cæsar'']] (1599).

=== Middelalderen ===
I løpet av den [[Østromerriket|bysantinske]] perioden må det fortsatt ha vært en betydelig befolkning ettersom ruinene viser et stort antall bygninger i bysantinsk stil, og kristne graver var vanlige i nabolaget.<ref name="Chisholm"/>

Biskop Ioannes av Knidos deltok i [[konsilet i Khalkedon]] i 451 og var en av de som signerte et brev som i 458 som biskopene i den romerske provinsen [[Karia]], som Knidos tilhørte, sendte til den bysantinske keiser [[Leo I (keiser)|Leo I]] etter mordet på [[Proterius av Alexandria]]. Biskop Evander var ved [[andre konsil i Konstantinopel]] i 553 g biskop Stauratius ved [[andre konsil i Nikea]] i 787.<ref>Lequien, Michel (1740): [https://books.google.com/books?id=0agp0mJFG_sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Oriens christianus in quatuor Patriarchatus digestus''], bind I, Paris, coll. 917-918</ref><ref> Janin, Raymond (1956): [http://booksnow.scholarsportal.info/ebooks/oca2/4/dictionnairedhis13bauduoft/dictionnairedhis13bauduoft.pdf «Cnide»] (PDF), i: ''Dictionnaire d'Histoire et de Géographie ecclésiastiques'', bind XIII, Paris, col. 179</ref>

== Arkeologi ==
[[Fil:Knidos lion.jpg|thumb|Løven fra Knidos, utstilt i [[British Museum]], London.]]
Den første vestlige kjennskapen til stedet var ved et besøk av [[Dilettante Society]], et [[England|engelsk]] samfunn (herreklubb) av adelige og rike som var interessert i antikkens [[Gresk kunst i antikken|greske]] og [[romersk kunst|romerske kunst]], i [[1812]]. I årene [[1857]]–[[1858]] gjorde Charles Thomas Newton utgravninger ved stedet.<ref name="Chisholm"/>

[[Agora]], teateret, et [[odeum]], et tempel for [[Dionysos]], et tempel for [[muse]]ne, et tempel for [[Afrodite]], og et stort antall mindre bygninger har blitt identifisert, og den generelle planen for byen er godt utgreid. Den mest berømte statue av [[Praxiteles]], ''[[Afrodite fra Knidos]]'', ble gjort på nettopp Knidos. Den har blitt ødelagt eller forsvunnet, men senere kopier eksisterer og hvor antagelig den beste gjengivelsen er den som står i [[Vatikanmuseene]]. I et av templene oppdaget Newton en storslått sittende statue av gudinnen [[Demeter]] som han sendte tilbake til [[British Museum]], og omtrent fem kilometer lengre sørøst for byen kom han over ruinene av en gild grav og en kolossal figur av en [[løve]], hogd ut av en eneste blokk med [[marmor]], tre meter lang og nær to meter høy. Muligens har den blitt reist for å feire eller minnes en stor seier i et sjøslag, [[slaget ved Knidos]] hvor den [[athen]]sk ''[[strategos]]'' [[Konon]] på slutten av [[Peloponneskrigen]] beseiret [[Sparta]] i år [[394 f.Kr.]] Den er også i British Museum.

[[Fil:Knidos 05831-05844.jpg|center|thumb|850px|Panoramautsyn over Knidos.]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/greece/hetairai/tivoli.html The ''Knidia'' of Praxiteles and its setting] (engelsk)
* [http://www.mymaze.de/knidos_e.htm The Knidos Labyrinth]
* [http://www.DatcaRehberi.com Datca – Knidos]

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Muğla (provins)]]

Knidos - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: /* Antikken */typos fixed: reellt → reelt using AWB