Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:16:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:16
(Ingen forskjell)

nb>Kvitrud: /* Slaget i Hafrsfjord */ Fjernet tekst uten referanser.

2024-06-22T05:20:34Z

Slaget i Hafrsfjord: Fjernet tekst uten referanser.

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Kjøtve den rike''' (eller: Kjotve) (død ca. 900) ([[norrøn]]t ''Kjøtvi hinn auðgi'') deltok i [[Slaget i Hafrsfjord|slaget i Hafrsfjord]].

Snorre fortalte omkring 1230 at Kjøtve var konge av [[Agder]].<ref>Snorre Sturlason: Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 18.</ref> Han tilkjennegir ikke at han hadde andre kilder enn kvadet (Haraldskvadet) som han gjengir, så stedstilhørigheten er trolig oppdiktet.

== Slaget i Hafrsfjord ==
Kjøtve er nevnt i [[Torbjørn Hornklove]]s kvad om Luva ([[Harald Hårfagre]]), ''[[Haraldskvedet]]''.<ref>Haraldskvedet, str. 7</ref> Haraldskvedet forteller at Harald Luvas motstandere i [[slaget i Hafrsfjord]] var Kjøtve den Auðlagði og Tore Haklang.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7 og 9.</ref> Noen mener at Harald i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike.<ref>Hans Jacob Orning: "Harald Hårfagre fra Vestfold?", i Norges Historie, 2015.</ref>

Haraldskvedet (vers 7) fra omkring år 900 lyder:<ref>Fagrskinna: Hꝍyrðu i Hafrsfirði -hve hizug barðez - konongr kynstor -við Kiotvan auðlagða - knerrir como austan - kapps um lystir - með ginandum hofðum - oc grofnum tinglum.</ref> <ref>Heimskringla: Heyrðir þú, í Hafrsfirði - hvé hizug barðisk - konungr hinn kynstóri - við Kjötva hinn auðga? - knerrir kómu austan, - kapps um lystir, - með gínundum höfðum - ok gröfnum tinglum.</ref> 

Hørte du i Hafrsfjord 
Drønn av drotters dyst 
Kongens kunster - med Kjøtve den rike 
Knarrer kom østfra 
Lystne på kamp 
Med gapende hoder 
Og pynt på stavnen.

Haraldskvedet forteller at motstanderne var kong Kjøtve den rike og Haklang.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7 og 9.</ref> De er navngitt ved deres økenavn: Kjotve (Tjukken) og Haklang (Langhaken). Dette er nok det nærmeste vi kommer en realistisk liste over hvem som deltok. Bregninge-steinen i [[Nationalmuseet]] i København har en runesten med navnet «Toka Haklangsønns sønn». Steinen sto opprinnelig i landsbyen [[Bregninge]] på [[Lolland]]. Halvdan Koht antok at dette var den samme som deltok i Hafrsfjord.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Ingrid Sanness | utgivelsesår = 1968 | tittel = Stuttruner i vikingtidens innskrifter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060504102 | side = 102-103}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tøtlandsmo, Ole Steinar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Før Norge ble Norge: politiske forhold på Sørvestlandet i vikingtid | isbn = 8299037530 | utgivelsessted = [Sola] | forlag = Sola kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072804060 | side = 41}}</ref> [[Runestein]]en er datert til slutten av 900-tallet.<ref>Ingrid Sanness Johnsen: Sluttruner i vikingtidens innskrifter, [[Universitetsforlaget]], 1968, side 102 - https://www.nb.no/items/56797691fae4173443b64d259b732d49?page=117&searchText=Bregninge</ref>

Snorre fortalte at en rekke [[Småkongerike|småkonger]] fra Sørvestlandet, [[Agder]] og [[Telemark]] var med i slaget.<ref>Snorre Sturlason: Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 18.</ref> Han tilkjennegir ikke at han hadde andre kilder enn Haraldskvadet han gjengir, så de fleste navnene og stedstilhørigheten er trolig oppdiktet:
:''Der lå alt kong Harald med sin hær; det ble straks et stort slag; kampen var både hard og lang, men enden ble at kong Harald vant seier, og kong Eirik og kong Sulke og Sote jarl, bror hans, falt. Tore Haklang hadde lagt sitt skip mot kong Haralds, og Tore var en stor berserk; der ble det en skarp og hard strid før Tore Haklang falt; da var hele skipet hans ryddet. Da flyktet Kjøtve også, opp på en holme, der det var lett og verge seg. Siden flyktet hele hæren deres, noen om bord i skipene, men noen løp opp på land og tok landevegen sør over Jæren.''<ref>Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga (Heimskringla), kapittel 18</ref>

Flere av småkongene falt, men Snorre diktet opp en fortelling om at Kjøtve flyktet over til en holme der det lå en stor borg.<ref>''Harald Hårfagres saga'', kapittel 18.</ref> Ved Hafrsfjord er det bevart rester av fire bygdeborger, alle ligg på bergknauser og naturlige høyder i terrenget. Det er Risnes på Nord Sunde, Berget på Haga, Ytraberget på Saurnes og Myklaberget på [[Røyneberg]]. Bygdeborgene er ikke datert eller arkeologisk undersøkt, men er ofte datert til eldre jernalder på generelt grunnlag.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 15.</ref> Haraldskvedet forteller bare om en holme, og ikke om en borg på holmen. Det har ikke vært noen særlige vannstandendringer siden år 900, så dette er lite trolig at det er Røyneberg.

== Følgene av slaget==
Etter dette slaget møtte Harald, ifølge Snorres beretning, ingen motstand i Norge.<ref>''Harald Hårfagres saga'', kap. 19</ref> Slaget ble da regnet som det siste i [[Harald Hårfagre]]s erobring av [[Norge]] som enekonge, slik at det markerte dannelsen av Norge som ett rike. Det er ikke kildegrunnlag for slike oppfatninger, siden et fullstendig samlet Norge skulle ikke bli virkelighet før [[Knut den mektige]] ble konge over hele landet, og med [[Harald Hardråde]]s oppgjør med [[Opplandskongene]] i [[1060-årene]].{{tr}}

Ifølge Snorres fortelling om Harald Hårfagre var [[Vestfold]] hans basis for å samle Norge til ett rike. Historikerne heller nå mer og mer til at [[Sogn (distrikt)|Sogn]] eller et annet sted på Vestlandet var utgangspunktet. Det kan ha vært Utstein, som omtales som kongsgården i Haraldskvadet. I ''Haraldskvedet'' står det at motstandere kom østfra, og dro tilbake samme veien etter at slaget var over. Det passer dårlig med fortellingen om at Harald var fra Øst-Norge. Noen mener at ''småkongene'' på [[Agder]] og i [[Viken (historisk område)|Viken]] i virkeligheten var vasaller under danskekongen, og at de ble sendt vestover for å angripe Harald Hårfagre som truet det danske overherredømme langs Skagerrakkysten.{{tr}}

Sannsynligvis ønsket Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunktet for den norske rikssamlingen fordi Vestfold og [[Viken (historisk område)|Viken]] på Snorres tid fortsatt var danskekongens interesseområde.{{tr}} Snorre skrev sine kongesagaer rundt 1230. Så sent som i 1204 var det danske kongen [[Valdemar Seier]] i Vestfold for å kontrollere kongevalget av [[bagler]]nes konge [[Erling Steinvegg]]. Ikke før Valdemars død i 1241 sluttet danske konger – for en periode – å gjøre krav på Viken.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Hans Jacob Orning]], [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0814-harald-harfagre-fra-vestfold.html «Harald Hårfagre fra Vestfold?»]. Hentet 26. januar 2017.</ref><ref>Krag, Claus: [http://www.nb.no/nbsok/nb/a527369e297ceee9203cd89d6d1d0501.nbdigital?lang=no#75 Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen]. I: ''[[Collegium medievale]],'' 1990.</ref>

Det mest sannsynlige er at Harald Hårfagre var en Vestlands-konge. Vestlandet er også det han samlet til ett rike; ikke det som i dag er Norge. Sagaene nevner fem kongsgårder; [[Utstein gard|Utstein]], [[Avaldsnes kongsgård|Avaldsnes]], [[Fitjar]], [[Alrekstad]] og [[Seim]].{{tr}} Det er trolig området rundt disse gårdene; omtrent det som i dag er [[Rogaland]] og [[Hordaland]], som var Harald Hårfagres rike.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Hans Jacob Orning]], [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0815-harald-harfagre-en-vestlandskonge.html «Harald Hårfagre – en vestlandskonge»]. Hentet 26. jan. 2017.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Torgrim Titlestad: [[Slaget i Hafrsfjord (bok)]].

== Eksterne lenker ==

*{{Wikisource-no|Harald Hårfagres saga}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Norske småkonger]]
[[Kategori:800-tallet]]

Kjøtve den rike - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kvitrud: /* Slaget i Hafrsfjord */ Fjernet tekst uten referanser.