Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T11:57:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 11:57
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

2025-11-06T21:29:36Z

Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

Ny side

[[Fil:Den Stormægtige Dronning Caroline Mathilde til Hæst.JPG|thumb|Dansk, håndkolorert, [[satirisk]] kistebrev (''Kistebillede'') fra 1770-tallet av ''«Den Stormægtigste [[Caroline Mathilde av Danmark og Norge|Dronning Caroline Mathilde]] til Hæst»'', kledt som en mann, og den danske kongens livlege [[Johann Friedrich Struensee]] i fengsel. Fra Det Kongelige Biblioteks samling.]]

'''Kistebrev''', på [[dansk]] kalt ''kistebillede'', på [[svensk]] ''kistbrev'', var et enkelt utført og billig [[blokktrykk|ettbladstrykk]] som var limt under et [[kiste]]lokk eller brukt som veggdekorasjon. Slike trykk var særlig populære i Skandinavia i perioden fra 1700 til 1850. Da ble de masseprodusert som dekor, folkeopplysning og underholdning for vanlige mennesker. Kistebrevene var oftest [[tresnitt]] trykt i svart-hvitt og [[håndkolorert]]. De besto av ett eller flere bilder med en forklarende tekst på [[prosa]] eller vers. Motivene var gjerne i [[naivistisk]], forenklet og dekorativ stil med border og streker. De kunne vise bibelske og historiske scener, portretter, [[allegorisk]]e, satiriske, eventyrlige, belærende eller hverdagslige framstillinger. Mange av motivene var kjent over hele Europa og ble kopiert og tilpasset lokale forhold.

Kistebrev skal ikke ha vært like vanlige i Norge som i Danmark og Sverige der det var en stor egenproduksjon og de ble vidt utbredt i det gamle bondesamfunnet.

== Historikk ==
[[Fil:Briefmaler.jpg|thumb|''Der Brieffmaler'' fra [[Jost Amman]]s ''Ständebuch'', en «yrkesoversikt» fra 1568. «Brevmaleren» var en type [[illustratør]] som utformet og [[håndkolorerte]] trykksaker som kalendere, [[spillkort]], kistebrev og andre [[ettbladstrykk]], ofte ved hjelp av trestempler i tresnitt-teknikk.]]
[[Fil:Kong Salomons Dom imellem tvende Skjøger. I Kongernes Bogs 16,28 object86.jpg|thumb|Dansk kistebrev av «[[Kong Salomo]]ns Dom imellem tvende Skjøger». Fra Det Kongelige Biblioteks samling.]]
[[Fil:Chain Letter from Heaven.jpg|thumb|Del av et engelsk [[himmelbrev]] fra 1700-tallet, et personlig brev angivelig fra Gud eller Jesus med moralske formaninger og løfter om lykke]]
De nordeuropeiske kistebrevene har røtter tilbake til [[middelalderen]]; allerede på 1400-tallet ble det lagd enkle tresnitt som pynt, blant annet av [[helgen]]er. Slike ettbladstrykk ble utført av «brevkunstnere» ved at både bilde og tekst ble skåret ut i en og samme tretavle og trykt som [[blokktrykk]]. Men dette var neppe «[[folkekunst]]» - til det var både håndverket, papir, og ikke minst [[pergament]], ennå altfor dyrt. Likevel skulle tidlige tyske, italienske og franske trykk påvirke seinere tiders populære bildesjangre, særlig etter at [[boktrykkerkunsten]] ble oppfunnet i Europa på 1450-tallet og den tekniske utviklinga etter hvert gjorde mangfoldiggjøring billigere og mer utbredt. En spesiell type bøker fra denne tida er [[blokkbøkene]]. De var satt sammen av nettopp ensidige enkeltbladtrykk med lett forståelige, ofte håndkolorerte illustrasjoner.

Med oppfinnelsen av [[kobberstikk]] på 1400-tallet, fikk de enkle [[middelalder]]bildene andre kunstneriske kvaliteter. Kobberstikk-teknikken med sine fine linjer og skraverte gråtoner fikk imidlertid snart høyere status enn tresnittet. Da produksjonen av kobberstikk økte utover på 1600-tallet, ble tresnitt i enda større grad betraktet som enkle bilder framstilt ved små verksteder. Likevel er det eksempler på kobberstikk brukt som dekor på kisteinnsider allerede på 1500-tallet. Det har også vært folkelige kistebrev framstilt av gamle, kasserte kobberstikk.

Kistebildene kunne kjøpes på markeder, i boder, trykkerier - eller kirker når det var religiøse motiv. I katolske land kunne de for eksempel være bevis på tildelt [[avlat]].

Trykkene ble limt til innsida på lokket av folks trekister til oppbevaring av klær og tekstiler. Opprinnelig var det kanskje ment som beskyttelse, seinere bare som dekor. Siden ble bildene også hengt på veggen.

Billige «folketrykk» i form av tresnitt var vanlig i Tyskland på 1600-tallet, men det er uklart når skikken kom til Norden. Trolig skjedde det også på 1600-tallet. I Danmark ble det fra cirka 1700 mote å lime fast tresnittbilder på innsida av kistelokk. Seinere ble de også veggpryd; det skjedde i Norge fra slutten av 1700-tallet. Opphengte kistebrev brukt som juledekorasjoner ble i Sverige kalt ''julark'', ''julbrev'' og ''julpapper''; slike kunne henges opp og settes sammen i store lengder. Da [[Det Berlingske Bogtrykkeri]] ble etablert i København på 1730-tallet, hadde det lenge vært en omfattende dansk kistebrevproduksjon i tillegg til import fra Tyskland. I Sverige kom skikken først til [[Skåne]], men det eldste daterte bildet er trykt i Stockholm 1718. Rundt midten av 1700-tallet sank imidlertid populariteten til kistebrevene i midtre deler av Sverige, mens det skjedde en ny oppblomstring sørpå i landet, der nye bok- og kistebrevtrykkerier ble etablert, blant annet C. G. Berlings trykkeri i [[Lund (by)|Lund]]. Gøteborg og andre byer fikk bildetrykkerier litt etter, ofte med innkjøpt materiale fra Danmark. På 1800-tallet ble [[Växjö]] sentrum for produksjonen av kistebrev i Sverige. Tidligere skal det ha blitt framstilt særlig mange bilder i [[Jönköping]] og [[Borås]].{{tr}}

Da [[litografi]]er og fargetrykk kom på 1850-tallet mistet kistebrevet sin popularitet og forsvant fra markedet i løpet av de neste tiårene.

=== Betydning ===
Som det meste av massekulturen, begynte også de fargerike kistebrevene som et motefenomen i toneangivende miljøer, men utviklet seg siden til en breiere folkekultur. Denne fikk etter hvert lav status hos den skolerte makteliten; det stiliserte formuttrykket i kistebildene var ''«enkelt och konstlöst»'', innholdet popularisert og det generelle inntrykket billig og etter hvert gammeldags. Like fullt har trykkene vært statusobjekter i flere samfunnsgrupper. Slike bilder har dessuten vært den eneste [[billedkunst]]en folk flest i bygder og mindre byer fikk se, bortsett fra [[kirkekunst]]en, og som de selv kunne eie. Selv om trykkene ikke på noen måte var kunstgrafikk, kunne noen av dem også ha kunstneriske kvaliteter. De var en kilde til glede og underholdning i en bildefattig hverdag, og gjorde i tillegg nytte som formidler av nyheter og «forbilledlig moral». Kistebrevene har også vært et hjelpemiddel for å lære å [ese. Målet var altså å ''«synliggöra kristen tro, beskriva, hylla, smycka och undervisa»''.<ref>[http://www.klippanshopping.se/printartikel.php?ArtikelID=25 Kort om svenske kistebrev] {{Wayback|url=http://www.klippanshopping.se/printartikel.php?ArtikelID=25 |date=20160304142427 }}</ref> I ettertid har de først og fremst [[kulturhistorisk]] verdi.
=== Navn ===
Kistebrevene har hatt ulike betegnelser etter bruken. I 1947 skrev Randi Asker artikkelen «Danske tresnitt og kistebrev i Norge» i [[By og Bygd]], [[Norsk Folkemuseum]]s årbok, etter å ha undersøkt kister på museet. Der innførte hun betegnelsen «kistebrev» i Norge, og forskere har siden tatt den i bruk. Kistebrev kan på norsk også kalles kistebilde etter det danske ''kistebillede'' som er dokumentert i skrift fra 1789.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Kistebillede Oppslagsordet «Kistebillede» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref> På dansk har også betegnelsen ''kisteblad'' vært brukt. På svensk kalles trykkene vanligvis ''kistbrev'' eller ''kistebrev''. På svensk kunne de også kalles ''julark'','' julbrev'' eller ''julpapper''. Eldste kjente bruk av ''kistebref'' i skrift er fra 1847.<ref>{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/119/44.html#KIST-BREV |tittel=Oppslagsordet «kistbrev» i ''Svenska Akademins Ordbok'' |besøksdato=2011-06-27 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305203258/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/119/44.html#KIST-BREV |url-status=yes }}</ref> Den tyske betegnelsen skal være ''Kistenbriefe'', den engelske ''broadsheets'' og den russiske ''lubok'' (flertall ''lubki'').

=== Samlinger i dag ===
Selv om kistebrevene i sin tid stedvis var svært populære, er de fleste borte i dag. I skandinaviske museer er det likevel flere samlinger, blant annet ved [[Norsk Folkemuseum]]<ref>[http://digitaltmuseum.no/search?name=%22Kistebrev%22&also_without_pictures=1 Norske kistebrev i digitaltmuseum.no]</ref> i Oslo og [[Det Kongelige Bibliotek]]<ref name="KB" /> i København. Andre danske samlinger finnes i [[Nationalmuseet]], [[Frederiksborg Slot]], [[Dronningens Håndbibliotek]], [[Dansk Folkemindesamling]] samt Museet på [[Gottorp Slot]] i Slesvig. I [[Nordiska museet]] i [[Stockholm]] er det også «originalstokker», det vil si trykkplater, til kistebrev. Også [[Kungliga biblioteket]] og andre har registrert flere kistebrev.<ref>[http://www.kb.se/samlingarna/Kartor-bilder-affischer/bilder/kistebrev/ Kungliga biblioteket om svenske kistebrev] {{Wayback|url=http://www.kb.se/samlingarna/Kartor-bilder-affischer/bilder/kistebrev/ |date=20110625191259 }}</ref><ref>[http://www.nordiskamuseet.se/publication.asp?publicationid=3529 Nordiska museet om kistebrev] {{Wayback|url=http://www.nordiskamuseet.se/publication.asp?publicationid=3529 |date=20070702035713 }}</ref>

Kistebrevene ble gjenoppdaget på 1900-tallet, og enkelte motiv skal ha blitt trykt opp på nytt i moderne tid.

=== Eksempler ===
<gallery widths="120" heights="180">
File:Kistbrev.jpg|Svensk kistebrev (''kistbref'') med dikt om «Bondelykken» (''Bonde-Lyckan''), trolig skrevet av greve [[Erik Lindschöld]] (1634–1690)

File:Vor HErre og Frelser JEsus Christus hængende paa Korset object93.jpg|''«Vor HErre og Frelser JEsus Christus hængende paa Korset»''. Dansk kistebrev (''kistebillede'') av boktrykker Johan Rudolph Thiele (1736-1815). Det enkelt utførte tresnittet er påført farger for hånd, kanskje også ved hjelp av stempler eller sjablonger. Oppbyggelige, religiøse motiv var spesielt vanlige. Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]s samling.<ref name="KB">[http://www.kb.dk/da/nb/materialer/billeder/kistebilleder/index.html Det Kongelige Biblioteks nettutstilling av danske kistebrev 1650-1870]</ref>

Fil:Adams og Evæ Skabelse i Paradiis.jpg|Dansk kistebrev (''Kistebillede'') av ''«Adams og Evæ Skabelse i Paradiis»'' trykt som tresnitt i [[Haderslev]] i perioden 1759-1792. Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]s samling.

Fil:Fastelavns Spil object295.jpg|Kistebrev med «[[Fastelavn|Fastelavns-Spil]]» trykt i Århus. Fra Det Kongelige Biblioteks samling.

File:Spaadomme for unge Piger object276.jpg|«Spaadomme for unge Piger» (for månedene mai, juni, juli og august). Fra Det Kongelige Biblioteks samling.

Fil:Ole Høiland kistebillede.JPG|Dansk kistebrev fra 1840-tallet som forteller om den norske innbruddstyven [[Ole Høiland]]. Dette ''kistebilledet'' var til salgs hos Thøger Petersen i [[Hjørring]]. Fra Det Kongelige Biblioteks samlinger.

File:Menneskenes Livs Aldere. (Lebensstufen des Mannes, Steps Stages of life of man, Danish text) Bilderbogen 42 x 34 cm Neuruppin c 1865 Popular single sheet picture print id.smb.museum object 1500760.jpg|«Menneskenes livsaldre» produsert med dansk tekst rundt 1865 som ''[[Bilderbogen]]'', billig, illustrert ettbladstrykk, i [[Neuruppin]] i Tyskland. Den [[allegori]]ske «alderstrappa» var et populært motiv. Tegningen i [[litografi]]et er trolig gjenbruk av et motiv som ble laget tidligere i århundret.
</gallery>

== Liknende bildesjangre og populærkultur ==
:''Se egne artikler om [[lubok]] og [[Bilderbogen]]''
[[Fil:Babayaga lubok.jpg|thumb|Lubok, folkelig ettbladstrykk fra Russland, fra 1600-tallet. Motivet viser [[Baba Jaga]], ridende på en gris, i basketak med Krokodil. Tradisjonelle ''lubki'' er russiske motstykker til de nordeuropeiske kistebrevene.]]

Lett forståelige bildetrykk for folk flest har eksistert i ulike varianter og under ulike navn over hele Europa.

Av bildesjangre og visuell [[populærkultur]] som likner på kistebrev, kan nevnes den russiske tradisjonen med ''lubok'' fra 1600- til 1800-tallet, og de tyske ''Bilderbogen'' («bildeark») eller neuruppinere og de tilsvarende franske ''Image d'Épinal'' («bidler fra Épinal»), som også kom som [[litografi|fargelitografi]]er. I japansk kunst- og kulturhistorie har [[ukiyo-e]], masseproduserte trykk med populære [[sjangermaleri|sjangermotiv]], spilt en liknende rolle i samme periode.

Også [[folkebok|folkebøker]] og [[skillingstrykk]] er i nær slekt med kistebrevene; innholdet var populært, formen lett tilgjengelig og utbredelsen tidvis stor. Også [[flygeblad]], mindre ettbladstrykk med ulikt innhold, har vært spredt i store opplag, ikke sjelden med nyheter i ei tid før aviser ble vanlig. Flygebladene kunne bestå av bare tekst eller også ha illustrasjoner.

== Se også ==
* [[Bilderbogen]], tysk betegnelse for billige billedark 1700-1900-tallet
* [[Lubok|Lubki]], billige, folkelige, russiske bildetrykk 1600-1900-tallet
* [[Ukiyo-e]], masseproduserte japanske tresnitt (og malerier) med motiv fra hverdagslivet, 1700-1900-tallet
* [[Auca]], populær, katalansk bildefortelling
* [[Blokktrykk]], ettbladstrykk (tidlige tresnitt)
* [[Skillingstrykk]], billige trykk med populære fortellinger, skillingsviser m.m.
* [[Flygeblad]], enklere ettbladstrykk med eller uten illustrasjoner
* [[Plakat]], [[plansje]], [[glansbilde]]
* [[Folkebok|Folkebøker]], billige, populære billigbøker utgitt fra 1400- til 1800-tallet
* [[Kitsj]], billig, masseprodusert «liksom-kunst»
* [[Illustrasjon]], [[sjangerbilde]]
* [[Himmelbrev]], et personlig brev fra Jesus eller Gud med formaninger og løfter, populært som motiv på kistebilder
* [[Sarkofagtekstene]], religiøse «kistetekster» fra oldtidens Egypt

== Litteratur ==
* Asker, Randi (1947): Danske tresnitt og kistebrev i Norge.(By og bygd nr. 5, Norsk Folkemuseums årbok 1947, s. 77-102) Oslo

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grafikk]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Kulturhistorie]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]
[[Kategori:Publikasjoner]]
[[Kategori:Underholdning]]
[[Kategori:Svensk kultur]]
[[Kategori:Dansk kultur]]

Kistebrev - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)