Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T03:32:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 03:32
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8

2021-09-04T11:12:14Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8

Ny side

:''For Plutos måne, se [[Charon (måne)]]
{{Infoboks gud
|navn= Kharon
|bilde=Lytovchenko Olexandr Kharon.jpg
|bildetekst=Kharon frakter de døde over Styx, maleri av Aleksandr Litovsjenko, 1851
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Χάρων
|foreldre= Nyx og [[Erebos]]
|søsken=Gaias barn
|make=
|barn=
|aspekt= Båt, elv
|bosted=
|symboler=
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]''
|andremytologier= Charon ([[romersk mytologi]])
}}
'''Kharon''' ([[gresk]]: Χάρων; [[latin]]: ''Charon'') er i henhold til [[gresk mytologi]] fergemannen og en [[psykopomp]] som brakte de nylig døde over elvene [[Styx]] og [[Acheron]] som skilte verden mellom de levende fra verden til de døde. En mynt, vanligvis en [[obol]] eller [[danake]], for å betale Kharon for skyssen, ble tidvis lagt i munnen på den døde.<ref>Ikke i øynene; alle litterære kilder spesifiserer at mynten ble lagt i munnen. [[Kallimakhos]]: ''Hecale fragment'' 278 i R. Pfeiffers tekst ''Callimachus'', Oxford UP, 1949, bind 2, s. 262; nå håndtert som fragment 99 av A.S.D. Hollis i hans utgave, ''Callimachus: Hecale'', Clarendon Press, Oxford 1990, s. 284f., fra ''[[Suda|Suidas]]'', engelsk oversettelse [http://books.google.com/books?id=bqVfAAAAMAAJ&pg=PA267&dq=mouth+%22Wherefore+only+in+that+city%22+intitle:Callimachus+intitle:and+intitle:Lycophron&lr=&as_brr=0&as_pt=ALLTYPES online], spesifiserer i munnen, også ''Etymologicum Graecum'' ("Danakes"). Se også Smiths ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', oppslag på "Charon" [http://books.google.com/books?id=0DIGAAAAQAAJ&pg=PA689&dq=%22coin+was+placed+in+the+mouth%22+intitle:Dictionary+intitle:of+intitle:Greek+intitle:and+intitle:Roman+intitle:Biography&lr=&as_brr=0&as_pt=ALLTYPES#PPA690,M1 online] for plassering i munnen, skjønt arkeologi har motsagt Smiths uttalelse at hvert eneste lik ble gitt en mynt.</ref> En del forfattere sier at de som ikke betalte mynten, eller de lik som ble etterlatt uten begravelse, måtte vandre rundt ved kystene i et hundre år. I [[myte]]ne om ''[[katabasis]]'' kunne [[helt]]er, slike som [[Herakles]], [[Orfeus]], [[Odyssevs]], [[Aineias]], [[Dionysos]], og [[Cupid og Psyche|Psyche]], reise ned til underverden og vende tilbake, fortsatt levende, transportert av båten til Kharon.

Kharon er i mytologien oppfattet som en sønn av [[Nyx]] (nattens gudinne) og [[Erebos]] (mørkets gud).

== Etymologi ==
Navnet Kharon er oftest forklart som egennavn fra χάρων (''charon''), en poetisk form av χαρωπός (''charopós''), «klagende stirring», referering til enten rasende, lynende, eller feberaktige øyne, eller av øyne med en blågrå farge. Ordet kan være en [[eufemisme]] for død.<ref>Liddell & Scott (1843): ''A Greek-English Lexicon'' (Oxford: Clarendon Press, opptrykk 1985), oppslagsord på χαροπός og χάρων, s. 1980–1981; ''Brill’s New Pauly'' (Leiden and Boston 2003), vol. 3, oppslagsord på «Charon», ss. 202–203.</ref> Lynende øyne kan indikere raseri eller bråsinne da han er ofte karakterisert slik i litteraturen, men nevnte [[etymologi]] er ikke sikker. Oldtidens historiker [[Diodorus Siculus]] mente at fergemannen og hans navn hadde blitt importert fra [[Oldtidens Egypt|Egypt]].<ref>Sourvinou-Inwood, Christiane (1996): ''«Reading» Greek Death'' (Oxford University Press), [http://books.google.com/books?id=WBmyTsFEHEUC&pg=PA359&dq=%22flashing+eyes%22+inauthor:sourvinou-Inwood&lr=&as_brr=0&as_pt=ALLTYPES s. 359 på nettet] og [http://books.google.com/books?id=WBmyTsFEHEUC&pg=PA390&dq=%22Charon%27s+name+is+problematic%22&lr=&as_brr=0&as_pt=ALLTYPES s. 390 på nettet].</ref>

== Framtoning og adferd ==
Kharon er avbildet ofte i [[Gresk kunst i antikken|kunsten i antikkens Hellas]]. [[Attika|Attiske]] [[Greske vaser|gravvaser]] fra 400- og 300-tallet f.Kr. er ofte dekorert med scener av de døde som går ombord i Kharons båt. På tidligere slike vaser synes som en grov, lurvete athensk sjømann kledd i rødbrune klær, holder fergemannens stake i sin høyre hånd og benyttet sin venstre for å ta imot den nylig avdøde. Guden Hermes står tidvis ved siden av i sin rolle som [[psykopomp]]. På andre vaser er Kharon gitt en mer «vennlig og forfinet» adferd.<ref>Grinsell, L. V. (1957): "The Ferryman and His Fee: A Study in Ethnology, Archaeology, and Tradition" i: ''Folklore'' '''68''' (1), s. 257–269 [s. 261]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1258157 1258157].</ref>

På 100-tallet f.Kr. beskrev den romerske poeten [[Vergil]] fergemannen Kharon i løpet av [[Aineias]]' nedstigning til underverden,<ref>Vergil: ''[[Æneiden]]'', bok 6</ref> etter at [[sibyllen i Kumae]] hadde rettledet helten til den gylne greinen som ville gjøre det mulig for ham å vende tilbake til de levendes verden.

:''Der står Kharon, som hersker over den triste kyst -''
:''En smussig gud: ned fra hans hårete kinn''
:''Et langt skjegg henger, ukjemmet, urent;''
:''Hans øyne, som hule ildsted i brann;''
:''Et belte, stygg med smuss, binder hans heslige klede.''<ref> Vergil: ''Æneiden'' 6.298–301, oversatt av Wikipedia for anledningen, basert på [[John Dryden]]s engelske tekst. </ref>

[[Fil:CarontediMichelagelo.jpg|thumb|upright|150px|Kharon tolket av [[Michelangelo]] i [[Det sixtinske kapell]].]]
[[Fil:Charon by Dore.jpg|thumb|left|Kharon av [[Gustave Doré]]]]
Andre [[latin]]ske forfattere har også beskrevet Kharon, blant dem [[Seneca den yngre]] i hans tragedie ''Hercules Furens'', hvor Kharon er beskrevet i tekstlinjene 762-777 som en gammel mann kledd i skitne klær, med hule kinn og et ukjemmet skjegg, en bister fergemann som staker sin båt med en lang påle. Da båtmannen ba [[Herakles]] til å stoppe benyttet den greske helten sin mektige krefter til å skaffe seg adgang, overmannet Kharon med hans egen styrepåle.<ref> Terpening, Ronnie H. (1985): ''Charon and the Crossing: Ancient, Medieval, and Renaissance Transformations of a Myth'', Lewisburg: Bucknell University Press, og London og Toronto: Associated University Presses, s. 97-98.</ref>

På [[200-tallet]] e.Kr. benyttet [[Lukian]] som en figur i hans ''Dialoger med de døde'', hovedsakelig i delene 4 og 10 («Hermes og Kharon» og «Kharon og Hermes»).<ref> For en analyse av disse dialogene, se Terpening, s. 107-116.</ref>

På [[1300-tallet]] beskrev den [[Italia|italienske]] forfatteren [[Dante Alighieri]] fergemannen Kharon i sitt diktverk ''[[Den guddommelige komedie]]'', lånt fra Vergils beskrivelse i ''Æneiden'' 6. Kharon er den første navngitte figuren som Dante møter i underverden, i tredje canto av ''Inferno''. Andre steder opptrer Kharon som en merkelig, skrinn og tynn gammel mann, eller som bevinget [[demon]] som håndterer en dobbelthammer, skjønt i [[Michelangelo]]s tolkning, påvirket av Dantes beskrivelse i ''Inferno'', canto 3, viser ham med åre over skulderen, klart til slå til de som er forsinket («batte col remo qualunque s'adagia», ''Inferno'' 3, vers 111).<ref> For en analyse av Dantes beskrivelse av Kharon og andre opptredener i litteraturen fra antikken og fram til 1600-tallet i Italia, se Terpening, Ron (1985): ''Charon and the Crossing: Ancient, Medieval, and Renaissance Transformations of a Myth'', Lewisburg: Bucknell UP; London and Toronto: Associated University Presses</ref> I moderne tid er han vanligvis avbildet som et levende skjellett med hette, stort som en sammenblanding med [[mannen med ljåen]].

== Underverdens geografi ==
De fleste redegjørelser, inkludert Pausanias (10.28) og senere Dantes ''Inferno'' (3.78), har assosiert Kharon med sumpene ved elven Acheron. Antikkens greske litterære kilder, slike som [[Pindar]]os, [[Aiskhylos]], [[Evripides]], [[Platon]], og [[Kallimakhos]], har også plassert Kharon ved Acheron. Romerske poeter, inkludert [[Propertius]], Ovid, og [[Publius Papinius Statius|Statius]], har kalt elven for [[Styx]], kanskje som følge av geografien i [[Vergil]]s underverden i ''Æneiden'' hvor Kharon er assosiert med begge elver.<ref>Se [http://www.theoi.com/Khthonios/Kharon.html Kharon] hos Prosjekt Theoi, hvor det er samlet kildeavsnitt med verker og linjekommentator, dessuten bilder fra vasemalerier.</ref>

== Se også ==
* [[Charun]] (Karun), en etruskisk motpart til Kharon
* [[Psykopomp]], et mytologisk vesen tilknyttet død
* [[Charon (måne)|Charon]], en av dvergplaneten [[Pluto]]s måner

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dcharon-bio-1 «Charon»] i: Smith, William (1873): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London
* [http://www.theoi.com/Khthonios/Kharon.html «Kharon»], Theoi Project
* [http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=335 Bilder av Kharon] {{Wayback|url=http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=335 |date=20160303212258 }} i Warburg Institute Iconographic Database

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Dødsguder]]

Kharon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8