Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T18:56:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 18:56
(Ingen forskjell)

nb>Edorfbir: La til Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr. via HotCat

2023-09-18T04:28:03Z

La til Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr. via HotCat

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Kavala
| navn2 = Καβάλα
| bilde = Kavala 200708.JPG
| bildetekst = Utsyn mot Kavala
| land = Hellas
| periferi = [[Øst-Makedonia og Thrakia]]
| prefektur = [[Kavala (prefektur)|Kavala]]
| areal = 351.4
| befolkning = 70501
| befolkningsår = 2011
| tidssone = [[UTC+02.00]]
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 40.9333
| lengdegrad = 24.4
}}
'''Kavala''' ([[gresk]]: ''Καβάλα'') er den nest største byen i nordlige [[Hellas]], den fremste havnebyen i østlige [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]] og er hovedstad i [[Prefekturer i Hellas|prefekturet]] med [[Kavala prefektur|samme navn]]. Den ligger i Kavalabukten, rett overfor øyen [[Thasos]]. Kavala er lokalisert ved motorvegen Egnatia og ligger to timers kjøretur fra [[Thessaloniki]] (160 km mot vest) og førti minutter til [[Drama (Hellas)|Drama]] (37 km mot nord) og [[Xanthi]] (56 km øst).

== Historie ==
=== Antikken ===
[[Fil:Ionic capital of late archaic temple of Parthenos, Neapolis - Kavala.jpg|thumb|left|Jonisk søylekapitel fra det arkaiske tempelet til gudinnen Parthenos, slutten av 500-tallet f.Kr.]]
Byen ble grunnlagt av bosettere fra [[Thassos]] en gang mot slutten av 600-tallet f.Kr. som kalte stedet for Neapolis (Νεάπολις; «nybyen»). Det var en av koloniene som [[Thasos]] opprettet langs kysten for å kunne utnytte de rike mineralforekomstene på [[gull]] og [[sølv]] i området, særlig de som var lokalisert i nærheten av fjellet [[Pangaion]].

Dyrkelsen av [[Parthenos (gudinne)|Parthenos]] (Παρθένος «jomfru»), en kvinnelig gresk guddom adoptert fra den [[Trakia|trakiske]] gudinnen Vendis er [[arkeologi]]sk dokumentert fra [[arkaisk tid]]. Mot slutten av 500-tallet f.Kr. krevde Neapolis uavhengighet fra moderbyen Thassos og preget sine egne sølvmynter med hodet av Gorgo (γοργὀνειο) på den ene siden som sitt symbol. Ved begynnelsen av 400-tallet f.Kr. erstattet et stor jonisk tempel gjort av [[marmor]] fra Thassos et eldre arkaisk tempel. Deler av det joniske tempelet kan bli sett i det arkeologiske museum i Kavala.

[[Fil:Kavala-Aqueduct.jpg|thumb|Kavala-akvedukten.]]
I [[411 f.Kr.]] under [[Peloponneskrigen]] ble Neapolis beleiret av de allierte styrkene til [[Sparta]] og Thassos, men den forble lojal til Athen. To athenske æresforordninger i 410 og 407 f.Kr. belønnet byen for dens lojalitet.

Neapolis var en by i regionen [[Makedonia (region)|Makedonia]] og havnen til [[Filippi]] som lå 14 km unna. Byen var et medlem av det andre athenske sjøforbundet etter som en søyle i [[Athen]] nevner et bidrag fra Neapolis til forbundet.

=== Romersk tid ===
Den romerske militærvegen [[Via Egnatia]] gikk gjennom byen og bidro til øke handelen. Byen ble en romersk ''[[civitas]]'' i 168 f.Kr., og var en base for [[Marcus Junius Brutus|Brutus]] og [[Gaius Cassius Longinus|Cassius]] i 42 f.Kr. før de ble beseiret i [[slaget ved Filippi]].<ref> [[Appian]]: B.C. iv. 106</ref><ref>[[Dio Cassius]]: xlvii. 35.</ref> [[Apostelen Paulus]] gikk i land i Kavala på hans første sjøreise til Europa.<ref> ''Apostlenes gjerninger'' 16:11: «Vi stakk til sjøs i Troas med kurs for Samotrake og kom dagen etter til Neapolis.»</ref>

=== Bysantinsk tid ===
[[Fil:Kavala Castle.jpg|thumb|left|Kavalas festning]]
[[Fil:Remains byzantine basilica kavala.JPG|thumb|Levninger av den bysantinske basilika i «Panagia», Kavalas gamleby.]]
På 500-tallet e.Kr. befestet den østromerske keiser [[Justinian I den store]] byen for å beskytte den mot angrep fra barbarere. I senere bysantinsk tid ble byen kalt for Christoupolis (Χριστούπολις, «byen til Kristus») og tilhørte ''theme'' Makedonia. Første gang det nye navnet ble nevnt var en nedtegnelse i en ''taktikon'' tidlig på [[800-tallet]]. På 700- og 800-tallet tvang bulgarske angrep bysantinerne til å reorganisere forsvaret av området og ga da større omsorg til Christoupolis med en befestning og en betydelig garnison. I 926 rekonstruerte den bysantinske generalen (stratigos) [[Vasilios Klaudon]] de skrøpelige forsvarsmurene til byen; «τα πριν φθαρέντα και πεπτωκότα τείχη», i henhold til en inskripsjon som i dag er i det arkeologiske museum i Kavala. Grunnet Christoupolis' lokalisering, fikk byen en økonomisk blomstringstid, sikret gjennom å være kontakten mellom [[Konstantinopel]] og [[Thessaloniki]].

I det [[Normannere|normanniske]] angrepet på Makedonia i [[1185]] ble byen både erobret og brent. I [[1302]] greide [[Catalonia|katalonerne]] ikke å ta byen. For å forhindre at de kom tilbake, bygde den bysantinske keiseren, [[Andronikos III Palaiologos]], en ny, lang forsvarsmur; «το παρά την Χριστούπολιν τείχισμα». I [[1357]] er det nevnt at bysantinske offiserer og brødrene Alexios og Ioannis kontrollerte byen og området rundt. Nyere undersøkelser har avslørt ruinene av en tidligere bysantinsk [[basilika]] under en gammel osmansk moské i den gamle delen av byen. Denne kirken ble benyttet til sen bysantinsk tid da det også er avdekket en liten kirkegård rundt. De osmanske tyrkerne erobret byen i 1387 og ødela den fullstendig i 1391, hvilket også er bevitnet i en [[krønike]] i klosteret [[Athos]]

=== Osmansk tid ===

Kavala var underlagt [[Det osmanske rike]] fra [[1387]] til [[1912]]. På midten av 1500-tallet bidro [[Ibrahim Pasha]], [[storvisir]] for sultan [[Suleiman I den store|Suleiman]], til dens framgang ved å bygge en akvadukt.<ref> Kiel, Machiel (1971): «Observations on the History of Northern Greece during the Turkish Rule: Historical and Architectural Description of the Turkish Monuments of Komotini and Serres, their place in the Development of Ottoman Turkish Architecture and their Present Condition» i: ''Balkan Studies'' '''12''', s. 416.</ref> De [[muslim]]ske tyrkerne utvidet også den bysantinske festningen på høyden av Panagia. Begge landmerker er blant de mest gjenkjennbare symboler i dag.

[[Mehmet Ali]], grunnlegger av et muslimsk dynasti som hersket over [[Egypt]], ble født i Kavala i [[1769]]. Hans hus har blitt bevart som et museum.

=== Det moderne Kavala ===
[[Fil:Kavala old town.jpg|thumb|Den gamle byen (Panagia)]]
Kavala ble kortvarig okkupert av bulgarerne som beseiret osmanene i 1912, men byen ble til sist annektert av grekerne ved den gresk marine i 1913 under en vellykket landgang ledet av den berømte admiral [[Pavlos Kountouriotis]]. Etter [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]] gikk byen inn i en ny vekst og framgang på grunn av den arbeidskraft som ble kom med de tusenvis av gresk flyktninger som kom fra Lilleasia. Utviklingen skjedde både i industrien og i jordbruket. Kavala ble i stor grad involvert i prosesseringen og handelen med tobakk. Mange bygninger knyttet til lagring og prosessering av tobakk fra denne tiden er bevart i byen.

Under [[andre verdenskrig]] og etter at [[Athen]] falt, ga [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] Kavala til sine allierte [[Bulgaria]] i [[1941]] som belønning, men byen ble frigjort i [[1944]].

På slutten av [[1950-tallet]] hadde Kavala ekspandert mot havet ved å gjenvinne land fra området vest for havnen.

I [[1967]] forlot kong [[Konstantin II av Hellas]] Athen med kurs for Kavala i et mislykket forsøk på å foreta et motkupp mot [[Den greske militærjuntaen 1967–1974|militærjuntaen]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Arkeologi|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Kavala]]
[[Kategori:Byer i Hellas]]
[[Kategori:Greske prefekturhovedsteder]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr.]]

Kavala - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Edorfbir: La til Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr. via HotCat